Dagens organisasjonsformer og ledelseteorier ble utviklet for over 50 år siden for å lede industribedrifter i et industrisamfunn som benyttet seg av en tradisjonell verdikjede og ikke en av de nye verdiskapningkonfigurasjonene som har vokst frem etter at verden ble digitalisert og vi gitt over til å bli et kunnskapssamfunn og nettverkssamfunn. Vi har derfor kommet i en situasjon idag hvor:
KARTET STEMMER IKKE LENGER MED TERRENGET
Den tradisjonelle måten å organisere en bedrift på er ikke lenger den optimale i forhold til de oppgavene den skal utføres, ressursene som kan forbrukes og måten vi ønsker å leve. For å rette på dette faktum går stadig flere virksomheter helt eller delvis over til virtuelle organisasjoner for å gjøre virksomheten mer fleksibel, effektiv og lønnsom.
Innholdsfortegnelse
Fra et industrialisert til et post-industrialisert samfunn
I de siste 30 årene har vi gått fra å være et industrialisert samfunn, hvor de ansatte jobbet i store fabrikker, til å bli et post-industrialisert samfunn, hvor arbeiderne er flyttet fra gulvet til kontoret, og hvor arbeidsinnholdet har endret seg drastisk i takt med den digitale revolusjonen.
Roboter har i dag overtatt arbeidet på gulvet, slik at de ansatte kan konsentrere seg om å styre maskinene fra et kontrollpanel og administrere systemet. Alle verdikjeder blir idag stadig mer digitaliserte og styres fra kontoret. Dette er en naturlig utvikling i følge bølgeteorien til Schumpeter som forklarer hvorfor utviklingen i samfunnsøkonomien går i bølger og hvordan utviklingen er drevet fremover av teknologisk innovasjon.
Hvert teknologiske paradigme krever sin måte å organisere virksomheten på
For at vi skal kunne utnytte mulighetene en teknologi gir må vi reorganisere oss og endre verdiskapningsprosessen hver gang vi tar i bruk en revolusjonærende teknologi.
Når den industrielle revolusjonen kom med samlebånd-prinsippet måtte befolkningen flytte til byene for å jobbe der og bo i bolig anleggene som plutselig vokste opp rundt fabrikkanleggene for å huse medarbeiderne som jobbet i fabrikkene. Deretter ble fabrikken organisert for å oppnå størst mulig effektivitet ut i fra den kunnskapen de hadde om dette på dette tidspunktet. Ledelseteoriene vi har var laget for disse virksomhetene.
Nesten 100 år senere kom den digitale revolusjonen om startet rundt 1980 og som i løpet av få tiår revolusjonerte måten vi kommuniserer og utveksler informasjon på via Internett, PC-er, mobiler og andre digitale enheter. Det er denne tiden vi idag lever i, selv om måten vi organiserer og leder virksomheten på ikke har rukket å tilpasse seg den nye hverdagen.
Utviklingen innen IKT og globaliseringen gjør at de fleste bedrifter må utvikle nye strategiske allianser og nettverk med andre organisasjoner for å kunne overleve i den globale konkurransen. Virksomheter som i går var konkurrenter, kan idag ende opp med å være strategiske samarbeidspartnere i mange tilfeller.
Dagens nettverk- og kunnskapssamfunn setter helt andre krav til organisasjonsstrukturen enn tidligere. Ikke bare på grunn av at kundene stiller helt andre krav og har andre forventninger enn tidligere, men også på grunn av at de ansatte har helt andre forventninger til arbeidsplassen enn tidligere.
Skal vi lykkes i den digitale verden og oppnå suksess gjennom å utnytte mulighetene dagens teknologi gir må vi være villig til å endre våre måter å organisere og lede på. Virtuell organisering er ikke svaret, men ett godt steg i riktig retning i mange tilfeller.
Dagens ansatte har andre forventninger enn foreldrene
Digitaliseringen av samfunnet har ikke bare skjedd innenfor næringslivet, men innenfor alle samfunnssektorer. Globaliseringen er noe som berører oss alle daglig. Dagens ungdom og voksne har vokst opp med Internett og mobilen. De er derfor blitt vant til den og vet hvilke muligheter den digitale verden gir. Problemet er bare at “sjefen” ofte ikke er like flink som de på gulvet og da blir det vanskelig for dem å innføre denne teknologien. De føler rett og slett at de ikke behersker den. Dette ligger i menneskets natur, uten at det betyr at dette er korrekt.
For å kunne lykkes på morgendagens marked har dagens ungdom interessert seg for moderne IT-teknologi og de føler seg fortrolig med den, i motsetning til lederne deres som fortsatt ønsker å ha kontroll og gjøre det på den gamle måten. Dette skaper problemer, misnøye og bremser utviklingen i virksomheten og samfunnet generelt.
De ansatte har stadig høyere utdannelse og de reiser mer enn tidligere. Dette skaper andre forventninger til arbeidsplassen enn tidligere. Tiden hvor virksomheten organiserer virksomheten sin i en stor fabrikk eller kontorbygg, hvor alle ansatte er samlet og overvåkes av ulike mellomledere er forbi. Idag må vi tenke nytt og tilpasse organisasjonene våre omgivelsene vi lever i.
Dagens ansatte ønsker større fleksibilitet og frihet under ansvar enn tidligere. Dere forventninger til såvel jobbinnhold som delaktighet og personlig utvikling er helt annerledes idag enn de var for 30- eller 15 år siden. Folk ønsker ikke lenger å leve for å jobbe, men å jobbe for å leve.
De tradisjonelle organisasjons- og ledelseteoriene passet godt for det industrialiserte samfunnet med relativt stabile arbeidsbetingelser, men ikke dagens hurtig situasjon med stadig raskere endringer i arbeidsbetingelsene.
