Endringsledelse og endringsprosesser

Hva er endringsledelse?

Endringer er en naturlig del av våre liv, selv om vi ikke liker dem før vi er sikre på at de er til det bedre for oss. Enhver endring i en organisasjon krever derfor endringsledelse for å kunne håndtere endringen og få aksept for den. Noe som kan være vanskelig, avhengig av hvor stor endringsmotstanden er. 

Endringsledelse er et begrep vi bruker for å beskrive situasjoner hvor ledelsen aktivt går inn i organisasjonens daglige liv for å iverksette en endringsprosess som skal endre noe i organisasjonen. Begrepet omfatter dermed alle mulige endringsformer og endringsprosesser.

Endringsledelse er kort fortalt en strukturert metode for å lede individer, grupper eller en organisasjon fra en nåværende tilstand til en ønsket fremtidig tilstand gjennom å lede dem igjennom en endringsprosess. Noe som er prøvd illustrert i illustrasjonen over.

Definisjon >> Endringsledelse

Endringsledelse er:

å lede individer, grupper eller organisasjoner gjennom en endringsprosess.

Denne endringsprosessen er planlagt eller en kontinuerlig prosess som er styrt og ledet med det mål å forandre eksisterende handlingsmønstre. Å endre de eksisterende handlingsmønstrene ved noe er selve formålet med all endringsledelse.

Begrepet kan også defineres som å implementere nye ideer for en ny organisasjonsvirkelighet. Gjennom å praktisere endringsledelse kan vi manifestere ett nytt fremtidsbilde og en ny visjon gjennom å etablere nye måter å tenke og handle på i en organisasjon. Endring skjer her fordi omgivelsene krever en form for endring eller fordi organisasjoner ser mulighetene for en bedre fremtid ved å gjøre en endring nå. Vi snakker her ikke om inkrementelle endringer av noe (enkel organisasjonsutvikling), men om endringer av grunnleggende sider ved det bestående (organisasjonsendring).

Definisjon >> Endring

Når vi snakker om endring mener vi (Jacobsen 2004:39):

Endring er noe som har funnet sted når man kan spore til dels betydelige forskjeller i tilstander på to tidspunkt

For at vi skal kunne si at det har skjedd en endring, må vi ha en empirisk observasjon av at noe har endret seg i et tidsrom. Jo større forskjellen i observert form, type eller fenomen er ved slutt tidspunktet i forhold til start tidspunktet, jo større er også endringen.

Å endre noe innebære å tenke nytt. Det er derfor sterke likheter mellom en endring og innovasjon, uten at dette betyr at en endring er en innovasjon. Å bytte f.eks. regnskapssystem i virksomheten er en endring, men ingen innovasjon.

Definisjon >> Endringsprosess

En endringsprosess er:

En endringsprosess er den prosessen et individ, gruppe og/eller en organisasjon må gå igjennom for å endre dagens situasjon til en ønsket fremtidig situasjon.

For at det skal være behov for å endre noe må være en dissonans (forskjell) mellom dagens situasjon og ønsket situasjon. Foreligger det ikke en dissonans mellom nå-situasjonen og ønsket-situasjon er det stabilitet og harmoni i organisasjonen, og ingen endringer er nødvendig.

En planlagt eller en kontinuerlig prosess

I forskningslitteraturen skilles det mellom to typer endringsmodeller for å beskriver endringsprosessen:

1. Endring som en planlagt prosess
2. Endring som en kontinuerlig prosess

1. Endring som en planlagt prosess

Endringsledelse kan ses på som å gå fra en nå- situasjon til en ønsket situasjon, gjennom flere faser. Endringsprosessen blir her beskrevet som en tre stegs prosess:

1. Unfreeze: For at endring skal skje må vi først være enig i at en endring er nødvendig og ønskelig. Enringsprosessen starter derfor alltid med en destabiliserende fase for å legge grunnlaget for endringene.
2. Change: Deretter foretar vi endringene etter en bearbeiding- og undersøkelsefase.
3. Refreeze: Når endringen er gjort, må vi sørge for at endringen blir varig. Vi må derfor avslutte med å fryse ned den nye situasjonen som den gjeldende standarden.

En planlagt endring vil si at vi planlegger aktivitetene og arbeidsformen som skal skape endringen. Det eneste vi ikke kan planlegge er resultatene endringene skal resultere i. For at vi skal kunne snakke om en planlagt endring må endringen knyttes til et tidsperspektiv. Det vil si en tydelig tidsplan som angir når endringsfasene og prosessene skal starte og være ferdig. Kun da kan vi måle om det har skjedd en endring fra start til slutt tidspunktet.

Modellene har blitt kritisert for ikke å ta hensyn til endringenes sosiale natur. Folk fortolker ikke alltid hendelser og handlinger som tiltenkt, og de kan ha ulike interesser. I tillegg blir de påvirket av kulturen de lever i (Hennestad 2009).

2. Endring som en kontinuerlig prosess

Den andre retningen betrakter endring som en kontinuerlig prosess. Her ses ikke organisasjonen på som stabile systemer, men som dynamiske systemer at de hele tiden endres. Utgangspunktet her er at endringsledelse aldri går ut på å bare endre ett forhold eller en prosess. I en organisasjon og i et marked påvirkes alt av alle og alt henger sammen, direkte eller indirekte, på en eller annen måte. Endres noe oppstår det dermed en ubalanse i hele systemet som må korrigeres og synkronisere med alle andre tilhørende del-prosesser til hovedprosessen vi ønsker å endre. Dette kalles multippel endring.

I dag hvor endringstakten i hele samfunnet øker stadig og alle livssykluser blir kortere kan vi ikke se på endringsledelse som en prosess med et starttidspunkt og et slutt tidspunkt, men som en kontinuerlig utviklings og endringsprosess. Det multiple endringsperspektivet må likevel brytes ned til enkeltendringer som må gjennomføres og implementeres på en god måte. I denne prosessen gjelder det å finne en god balanse mellom kontinuitet og fornyelse. 

Hvorfor trenger enhver organisasjon å praktisere endringsledelse?