Vekst og vekstledelse

Definisjon >> Vekst

Vekst betyr “økning” av noe og det som “gror“. Siden det er mange former for økning og mye som kan gro er vekstbegrepet et tvetydig begrep som må defineres nærmere for å gi noen praktisk verdi. 

I samfunnet måles økonomisk vekst normalt etter om BNP per person stiger fra år til år eller ikke. Ser vi på vekst i et mikro perspektiv er vekst normalt et resultat av eierens intensjoner, forretningens evner og mulighetene som finnes i omgivelsene. De fleste er også enig i at vekst og bedrifters ytelse («performance») er koblet tett sammen. Vekst er dermed nødvendig for de fleste virksomheter for å oppnå økt lønnsomhet.

Vekst kobles gjerne i forhold til bedriftens inntektsgenerering og inntjening, verdiskapning og ekspansjon, men begrepet kan også kobles til mer kvalitative faktorer som bedriftens markedsposisjon, produktkvalitet og kundenes opplevelse av bedriften.

Spilling og Giske (2001) mener at det i prinsippet skilles mellom to ulike kriterier for vekst i litteraturen. Det første kriteriet er ressursorientert, hvor vekst anses som en økning i sysselsetting og kapital. Det andre kriteriet er resultatorientert som ser på vekst som omsetningsøkning eller verdiskapning.

Vekst er en forutsetning for bedriftens eksistens

For å kunne kompensere for den årlige inflasjonen, prisøkningen, kostnadsøkningene, samt de ansattes og eiernes ønske om økt lønn og større økonomisk avkastning kreves det at bedriften oppnår en årlig vekst, i form av økte inntekter og/eller reduserte kostnader som gir seg utslag i økt fortjeneste.

Vekst er med andre ord en forutsetning for fortsatt eksistens for enhver bedrift. Uten økonomisk vekst er det umulig å for bedriften å oppnå forbedret lønnsomhet eller opprettholde dagens lønnsomhet.

Alle virksomheter trenger et vekstmål og -strategi

Siden alle virksomheter er avhengig av vekst for å eksistere og forbedre sin lønnsomhet trenger alle virksomheter et vekstmål som forteller:

hvilken vekst virksomheten som helhet trenger, hvor stor veksten skal bli innenfor de ulike delene av virksomheten og en strategi som forteller hvordan virksomheten skal klare å oppnå denne veksten.

For å nå dette vekstmålet kreves det vekstledelse.

Definisjon >> vekstledelse

Med vekstledelse menes:

“Arbeidet med å velge vekstmål og -strategi for noen, for deretter lede dem til å oppnå dette vekstmålet gjennom å følge en avtalt vekststrategi”

Veksten må kunne uttrykkes i kroner og ører

Det finnes mange forskjellige former for vekst. For at vekstbegrepet skal ha noen bedriftsøkonomisk betydning og kunne brukes som et kontrollerbart mål må det kunne uttrykkes i kvantitative mål. 

Vekst er per definisjon en “økning” av noe og i bedriftsøkonomiske termer finnes det bare en form for økning som teller og det er økning i lønnsomheten. For å få til en økning i lønnsomheten må inntektene øke mer enn kostnadene. Det vil si at verdiskapningen må være større enn ressursbruken og prosesseringskostnadene. 

Av den grunn må vekstmålet alltid kunne uttrykkes i kvantitative mål, og da fortrinnsvis i kroner og ører som er måleenheten for inntektene og kostnadene til en virksomhet.

Vekstområder

For en enkeltbedrift kan kilden til vekst ligge i helt andre forhold enn teknologien selskapet besitter og benytter i sin verdiskapning, selv om dette anses som hoveddriveren for vekst gjennom innovasjoner.

For en enkeltbedrift kan kilden til vekst for eksempel ligge i nye trender, lovreguleringer, virksomhetens kompetanse, markedssituasjonen eller bedriftens  merkevareverdi. Vekstbegrepet er dermed et vanskelig begrep å forholde seg til.

At en organisasjon vokser trenger ikke være ensbetydende med at den har blitt større, fått høyere omsetning, større markedsandel eller økt lønnsomhet, da vekst er en dynamisk prosess. En prosess som involverer utvikling og forandring av mange områder innen organisasjonen som endrer måten organisasjonen samhandler med sine omgivelser på.

Selv om organisasjonen vokser som en helhetlig enhet, er det hensiktsmessig å studere vekst som et fenomen med flere ansikter. Det er like mange aspekter ved vekst, som det er ved organisasjonen.

Skal man fokusere på vekst og utvikling er det derfor viktig å se på veksten fra minst 4 ulike perspektiver i følge Henry Mintzberg. Disse fire perspektivene er:

1. Det strategiske perspektiv
2. Det strukturelle perspektiv
3. Det finansielle perspektiv
4. Det organisatoriske perspektivet

Finansiell vekst

Finansiell vekst er relatert til utvikling av foretaket som en kommersiell enhet. Normalt er de finansielle vekstmålene relatert til forventet økning i omsetningen, investeringer og/eller reduksjon i kostnader som øker lønnsomheten. Det kan også være en økning i fysiske midler, som for eksempel bygninger, noe som vil øke verdien på selskapet. Siden den finansielle veksten er den vekstformen som gir en økt verdi på selskapet er det denne som interessentene er mest opptatt av, og det er denne som måler suksessen til foretaket

Strategisk vekst

Strategisk vekst handler om endringer organisasjonen gjør i forhold til sine omgivelser. Vi tenker her på endringer i selskapets strategiske posisjon i markedet. Primært tenker vi her på hvordan organisasjonen klarer å utnytte sin markedsposisjon. En strategisk vekst vil skape en bærekraftig konkurransefordel for organisasjonen. Dette kan skje gjennom fysiske eller abstrakte endringer.

Strukturell vekst

Strukturell vekst handler om interne endringer i bedriften. Endring i lederroller, ansvarsområder, rapporteringer om forhold, kommunikasjon, ressurser og kontrollsystemer.

Organisatorisk vekst

Organisatorisk vekst er endringer i organisasjonens prosesser, kultur og holdning etter som den vokser og utvikler seg. Slik vekst handler også om endringene som kommer som av følge at entreprenørens rolle og lederstil endres ettersom foretaket går fra et lite, til et større firma.

Samspillet mellom vekstområdene

Disse fire typene for vekst er ikke uavhengig av hverandre, men representerer ulike faser. Drivkraften for å holde på med slike prosesser er at man hele tiden klarer og utnytte sine ressurser bedre og bedre, skape større verdier og dermed få en bedre og mer verdifull virksomhet. Det er den strategiske veksten som tar hovedrollen. Det er denne interaksjonen med markedet og kundene som avgjør bedriftens evne til å tilfredsstille deres krav.

Den finansielle veksten måler hvor godt bedriften klarer dette, og vil ofte vise seg i at bedriften får flere verdier og eiendeler noe som igjen gjenspeiler seg i den strukturelle veksten. Strategisk vekst bygger på en gitt retning som er satt av leder og/eller entreprenør. Vekst er ingen rett, men heller en mulighet som virksomhetene har. Vekst må synliggjøres og gjøres til konkrete mål, og deretter må vekststrategiene ledes frem. For entreprenører er vekst ”premien” for å klare å se de riktige potensialene, forstå dem og klare å utvikle konkurransefordeler basert på dem (Wickham, 2004).

Veksttyper

Det finnes minst like mange måter å oppnå vekst på som det finnes vekstområder. Spilling & Giske (2001) organiserer kildene til vekst på ulike måte:

• Organisk vekst – En intern og naturlig form for vekst prosess innad i foretaket.

• Vekst gjennom diversifisering – Deler av virksomheten opplever vekst og blir skilt ut som egne enheter som datterselskap. Slik omorganisering vil ikke føre til at eventuell sysselsettings- eller omsetningsvekst registreres gjennom moderselskapet.

• Vekst gjennom eksternalisering – Virksomheten kan ekspandere vet at intern virksomhet skilles ut i et frittstående selskap eller overtas av et bestående selskap som så blir stående som underleverandør til det opprinnelige selskapet. Økt sysselsetting i den eksternaliserte virksomheten vil ikke registreres i det opprinnelige foretaket, men veksten vil kunne fanges opp gjennom omsetningstall.

• Vekst gjennom akkvisisjon – Vekst gjennom fusjon, slik vekst vil kunne ses som økt sysselsetting og omsetning i foretaket, men veksten er ikke reel da det skyldes den innfusjonerte bedriften.

• Porteføljevekst – Oppstår når en entreprenør har flere selskaper knyttet til seg, men som ikke har noe med hverandre å gjøre. I slike tilfeller kan liten vekst i hvert av selskapene føre til stor vekst for entreprenøren, men vil ikke oppfattes i statistikken siden det ikke anvendes noen form for registrering av portefølje foretak.

Kilder:

• Innovasjon og næringsutvikling vår 2008 Carine Hanssen.PDF