Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Når krisen er over går vi over til en demobiliserings fase, hvor vi starter med å evaluere krisen vi nettopp har vært igjennom, samtidig som vi går tilbake til en “normal” status igjen. Målet er her å lære av de feil og suksesser som ble gjort under krisehåndteringen, slik at vi kan håndtere fremtidige kriser bedre enn denne krisen.
I denne evalueringen ønsker vi svar på spørsmål av typen:
- Hva skyldes krisen og hva kunne vært gjort for å unngå krisen?
- Hva ble konsekvensene?
- Hvordan ble krisen løst?
- Gav beredskapsplanen alle de retningslinjene kriseteamet trengte?
- Hva gikk galt og hvorfor gikk det galt?
- Hva kan vi gjøre for at dette ikke skal skje igjen i fremtiden?
- Hva gikk svært bra og hvorfor? Hvordan kan vi sikre at dette blir gjentatt i fremtiden?
Innholdsfortegnelse
Erfaringsbasert læring og overtroisk læring
Vi lærer av kriser gjennom prøving og feiling (“learning by doing“). Dette kalles erfaringsbasert læring, og er den mest effektive læringsformen. Problemet er bare at vi kan bli utsatt for overtroisk læring. Dette er læring hvor forholdet mellom grunnen til at krisen oppsto og utfallet av en hendelse er uklart eller misvisende (March og Olsen 1976). Slik læring ønsker vi ikke.
Les mer: Erfaringsbasert læring
Målet er å skape en lærende organisasjon
For at et kriseteam og en organisasjonen skal bli i stand til å lære av krisene de går igjennom slik at de kan bruke denne lærdommen til å håndtere fremtidige kriser på en bedre måte enn denne, må vi skape en lærende organisasjon. Det vil si en organisasjon som er i stand til å lære av sine handlinger underveis og bruke denne lærdommen til å oppnå fremtidig suksess.
Les mer: Lærende organisasjon
Evalueringen må omfatte hele beredskapsplanen
Når vi skal evaluerer krisehåndteringen må vi ta utgangspunkt i beredskapsplanen vi hadde før krisen oppsto og evaluere alle delene av denne beredskapsplanen opp mot hvordan krisen faktisk ble håndtert.
Les mer: Beredskapsplan
Forbedre planverket og forberedelsene
Læringen vi gjør gjennom å innhente og evaluere svarene på ovenstående spørsmål bruker vi til å utvikle kunnskap som kan forbedre våre rutiner og handlingsmønstre i den neste krisen som måtte oppstå.
Oppfølging
Selv om vi nå går tilbake til en normal situasjon er det nødvendig å følge opp med informasjon rundt krisen til dem som er interessert. Under en krise har kriseledere en tendens til å love interessenter om å gi ytterlige informasjon om krisen. Dette løfte må de holde ved å levere den informasjonen som er lovet, hvis ikke risikerer de å miste tilliten til de som ønsker svar.
I tillegg må organisasjonen gi informasjon om oppdateringer angående gjenopprettingsprosessen, korrigerende tiltak og/eller undersøkelser som blir gjort av krisen. Mengden av oppfølging som kreves avhenger av mengden informasjon som er blitt lovet under krisen og hvor lang tid det tar å fullføre gjenopprettingsprosessen. Har man for eksempel lovet å gi en skaderapport til en journalist må man huske å levere rapporten når den er klar. Igjen nevner Coombs de kommunikasjonskanalene som er omtalt tidligere som gode kanaler til å holde interessenter oppdaterte (Coombs 2007).
Kilder:
- Coombs, William, 2007. Lesedato 27. februar 2016: http://www.instituteforpr.org/topics/crisismanagement-and-communications/
