Markedet for varer og tjenester

Markedet for varer og tjenester kan deles opp på mange forskjellige måter. Fellesnevneren er imidlertid at det foregår et bytte av varer eller tjenester mot penger.

Det mest grunnleggende skillet på dette markedet ligger i beskrivelsen av markedet; markedet for varer og markedet for tjenester.

Tidligere var markedet for produkter det største. I dag er tjenestemarkedet størst. Ca. 2/3 av verdiskapningen i Norge kommer i dag fra salg av tjenester, og tjenestenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) øker stadig. Til tross dette faktum dreier tar mesteparten av dagens markedsførings litteratur for seg salg av produkter og ikke tjenestemarkedsføring. Ikke at dette er noen krise, da mesteparten av teorien lar seg direkte anvende på tjenestemarkedet, men det finnes enkelte grunnleggende forskjeller. De viktigste er:

• ved salg av tjenester skjer produksjon og forbruk samtidig.
• tjenester kan ikke lagres, slik produkter kan
• tjenester er immaterielle (en ikke fysisk gjenstand)
• tjenester er personavhengig
• tjenester er lite standardisert

Selv om vi opererer med et grunnleggende skille mellom produkt- og tjenestemarkedet er det ikke noe i veien av bedriften kan befinne seg på begge markedene samtidig. Bedrifter som selger datamaskiner og som samtidig tilbyr kundene sine ulike kurs, support og serviceavtaler for at datasystemet skal fungere optimalt, er gode eksempler på slike firmaer. I utgangspunktet opererer de på produktmarkedet i og med at hovedproduktet er det fysiske datasystemet de selger, mens tilleggsproduktene er ulike tjenester – altså tjenestemarkedet.

Det finnes mange måter å dele opp markedet for varer og tjenester på, men de vanligste markedsinndelingene er antagelig disse.

Produktets levetid

Markedet for produkter kan deles inn etter produktets levetid;

• markedet for kortvarige produkter
• markedet for langvarige produkter

De kortvarige produktene har en høy omløpshastighet, og både kjøpes og forbrukes på kort tid. Eksempler på kortvarige produkter er matvarer, drikke og ferier.

De langvarige produktene har en lav omløpshastighet og brukes og slites ned over lengre tid. F.eks biler og hus.

Det er vanlig å anta at de kortvarige produktene har en uelastisk etterspørselskurve, mens de langvarige har en elastisk. Det betyr at prisen som konkurransemiddel har større betydning for bedrifter som selger langvarige produkter, enn for de som selger kortvarige produkter.

Produktgrupper

Markedet kan deles opp etter produktgrupper. F.eks. kan databransjen dele markedet inn i markedet for servere, PC, laptop, printer, programmer osv.

I likhet med segmentering etter bransje, er det umulig å gi generelle råd om prisproblematikken når vi segmenterer markedet etter produktgrupper, prisens betydning som konkurransemiddel varierer sterkt fra produktgruppe til produktgruppe. Ved å beregne krysspriselastisiteten mellom to produktgrupper kan man imidlertid skaffe seg et bilde hvordan prisendringer i en produktgruppe påvirker etterspørselen etter en annen. Stiger f.eks. prisen på datamaskiner, kan dette f.eks. gå utover etterspørselen etter printere og dataprogrammer.

Kjøpprosess og varetype

En annen vanlig måte å dele forbrukermarkedet inn på, er etter forbrukernes kjøpsvaner og varetype. Dette fordi forbrukernes kjøpsvaner i stor henger sammen med hvordan type produkt forbrukerne skal kjøpe, og prisens rolle som konkurransemiddel vil i stor grad bli påvirket av forbrukernes kjøpprosess. Ved å ta utgangspunkt i hvordan forbrukerne opplever produktet kan man ofte få en god oversikt over de ulike delene av marked.

Her er det ofte vanlig å dele totalmarkedet opp i markedet for nødvendighetsvarer, dagligvarer, utvalgsvarer, spesialvarer, luksusvarer og kapitalvarer.