Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 13 av 19 artikler om Kriseledelse

Lesetid (240 ord/min): 2 minutter

Hva er varsling?

I forkant og under en krisesituasjon blir varsling benyttet som en innledning til krisekommunikasjon.

“Varsling er å informere befolkningen om krisesituasjoner som har oppstått eller som kan oppstå, både i fredstid og i krig” (Fagerli, 2012:18).

Hvordan varsle?

Det finnes en mengde kommunikasjonskanaler vi kan benytte for å varsle befolkningen om en krise. Tradisjonelle kanaler har vært signalanlegg (tyfonanlegg/flyalarm), massemedia, SMS og telefoni, men det anbefales idag at vi også inkluderer sosiale medier som et supplement til de øvrige informasjons- og kommunikasjonskanalene. Mange nødetater og andre offentlige aktører har idag begynt å bruke Twitter og Facebook for å formidle viktig informasjon til befolkningen før, under og etter kriser.

Flere av politiets operasjonssentraler varsler jevnlig på Twitter om hendelser som har skjedd, som for eksempel bilulykker, bombetrusler eller pågående redningsaksjoner. Kommunene har begynt å benytte Facebook og Twitter til å varsle om større hendelser. Denne praksisen bør også din bedrift kopiere. 

Varslingen må komme umiddelbart

Skal varslingen virke som tiltenkt må varslingen komme umiddelbart etter at den potensielle krisesituasjonen oppstår. Å vente til vi har en bedre oversikt over situasjonen og vi har hatt tid til å tenke igjennom konsekvensene av krisesituasjonen kan gi katastrofale følger og ødelegge virksomhetens troverdighet. Varslingen må komme umiddelbart og være klar og tydelig, uten spekulasjoner eller bortforklaringer. Varslingen må fortelle hva er situasjonen, hva gjøres og hvordan skal den enkelte forholde seg til den.

Budskapet må tilpasses interessentene og være konsistent

Budskapet i varslet som gis må tilpasses de berørte partene og interessentene i krisen. Her er det viktig at budskapet er konsistent og at vi passer på at alle nye beskjeder samsvarer med de man har kommunisert tidligere.

Toppledelsen må ta ansvar

I en alvorlig risiko- eller krisesituasjon vil oppmerksomheten alltid bli rettet mot toppledelsen. Ledelsen skal i en krisesituasjon vise følelser og ansvar overfor de som er rammet, ta de riktige beslutningene under krisen, samt informere media. Toppledelsen må kort sagt ta ansvar i en krisesituasjon for å redde virksomhetens omdømme.

Du leser nå artikkelserien: Kriseledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Crisis and Emergency Risk Communication (CERC)Budskap i kriser >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kriseledelse
  • Hva er en krise?
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kriseteam
  • Før krisen : Kriseforebygging og beredskap
  • Beredskapsplan ( Kriseplan )
  • Krisetrening
  • Under krisen: Krisehåndtering
  • Krisekommunikasjon
  • Intern og ekstern krisekommunikasjon
  • Krisestrategier
  • Crisis and Emergency Risk Communication (CERC)
  • Varsling i kriser
  • Budskap i kriser
  • Hvordan ivareta omdømme i en krisesituasjon?
  • Kommunikasjonskanaler i krisekommunikasjon
  • Overvåking av medier og omverden i kriser
  • Sjekkliste for krisehåndtering de første timene og dag
  • Etter krisen: Evaluering og læring av kriser
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.