Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 22 av 26 artikler om Sekundærdata

Lesetid (240 ord/min): 2 minutter

Hva er sedvanerett?

Sedvanerett vil si de uskrevne reglene som er oppstått i samfunnet over tid, og som folk innretter seg etter og bruker som gjeldene rett (skikk og bruk).

Det betyr at noe har blitt gjort på en bestemt måte så lenge, og så konsekvent, at det til slutt regnes som en rettsregel – uten at det står skrevet i noen lov.

Når kan sedvane brukes som en rettskilde?

For at sedvane skal kunne brukes som rettskilde og bli tillagt rettslig betydning på lik linje med de skrevne rettsreglene, må forholdet oppfylle tre vilkår:

  • Retten er brukt konsekvent i lang tid
  • Retten er brukt regelmessig
  • Retten er brukt i den tro at den bygde på en virkelig rettsregel

Sedvanerett som rettskilde

I norsk rett er sedvanerett en uskreven rettskilde, på linje med:

  • Lovtekster (skreven rett)

  • Rettspraksis (dommer fra domstolene)

  • Forvaltningspraksis

  • Juridisk teori

Sedvanerett kan utfylle eller i sjeldne tilfeller gå foran lovtekst – særlig der loven er taus eller uklar.

Sedvanerett i internasjonal rett

I folkeretten (internasjonal rett) er sedvanerett en helt sentral rettskilde.
For eksempel er mange regler om krigføring og diplomati basert på sedvanerett – fordi de har blitt fulgt og akseptert av stater over lang tid.

Domstolenes rolle

Rettspraksis er viktig i vurdering av sedvanerett. Domstolene vurderer:

  • Hvor utbredt praksisen er
  • Hvor lenge den har eksistert
  • Om det er en rettsoverbevisning
  • Om det finnes motstridende lover eller regler

Et eksempel er når Høyesterett tolker en uklar lovregel i lys av fast forvaltningspraksis eller sedvane i en bransje.

Oppsummering

Sedvanerett er en type uskreven rett som oppstår når en praksis har vært fulgt over lang tid og blitt ansett som rettslig bindende. Selv om den ikke står i loven, kan sedvanerett ha like stor betydning – og i noen tilfeller utfylle eller påvirke tolkningen av lovregler.

Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Skrevne rettsreglerRettspraksis som rettskilde >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Dokumentanalyse
  • Kvalitativ metasyntese
  • Interne informasjonskilder
  • Eksterne informasjonskilder
  • Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
  • Hvilken informasjon kan vi nyttiggjøre oss av?
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Internett som informasjonskilde
  • Bøker som informasjonskilde
  • Dagspressen i Norge
  • Fjernsyn som informasjonskilde
  • Radio som informasjonskilde
  • Sekundærdata fra forvaltningen
  • Informasjon fra statsforvaltningen
  • Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
  • Kommunal forvaltning og -planlegging
  • Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
  • Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
  • Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
  • Skrevne rettsregler
  • Sedvanerett som rettskilde
  • Rettspraksis som rettskilde
  • Forvaltningspraksis som rettskilde
  • Juridisk teori som rettskilde
  • Andre informasjonskilder
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.