ROI = et lønnsomhetsmål
Return on Investment, ofte forkortet til ROI, eller avkastning på investeringen på norsk, er en av de mest brukte metodene lønnsomhetsmålene. F.eks. lønnsomheten av å kjøpe et selskap, lage et nettsted eller et annet drifts- eller anleggsmiddel.
ROI ble tatt i bruk rundt 1920 og var historisk sett et viktig gjennombrudd, da dette var det første målet som rettet ledernes oppmerksomheten mot avkastningen på den ”investerte” kapitalen. Ved innføringen av ROI ble lederne med ett mer opptatt av om det fantes alternativ bruk av kapitalen, som kanskje gav bedre avkastning.
Ved å beregne “avkastningen på investeringen” (ROI) får vi et mål på hvilken avkastning eller gevinst vi har hatt på en investering over en tidsperiode. ROI viser forholdet mellom vår gevinst (avkastning) fra investeringen i forhold til kostnaden. Dette gjør vi ved å dele gevinsten (avkastningen) på kostnaden for investeringen (investeringskostnaden). Resultatet er uttrykt som en prosentandel eller et forholdstall.
ROI som forholdstall:
Netto avkastning / Investeringskostnad = Årlig avkastning (ROI)
ROI som prosentandel:
Netto avkastning / Investeringskostnad *100 = Årlig avkastning (ROI)
Avkastning er fortjenesten (gevinsten) vi har hatt på investeringen, dvs. alle inntekter – all kostnader. Vi benytter normalt her netto avkastning som er et uttrykk for fortjenesten vi har hatt etter skattekostnaden. I motsetning til brutto avkastning som viser til fortjenesten før skattekostnaden.
Investeringskostnaden er beløpet vi har investert i investeringsobjektet. Det vi si alle kostnadene som er knyttet til investeringen.
ROI er et resultatmål som kan brukes til å evaluere avkastningen på en enkelt investering eller for å sammenligne avkastningen til en rekke forskjellige investeringer. I konsern og blant investorer brukes ROI ofte for å sammenligne ulike enheter, slik kan vi se hvor kapitalen gjør mest av seg.
Avkastning
Den absolutte lønnsomheten til et investeringsobjekt kan vi beregne ved å foreta en inntekts– og kostnadsanalyse, hvor vi summerer alle inntektene vi har hatt i en periode, før vi trekker fra alle kostnadene i samme periode, for å få et bilde av hvor lønnsom investeringen har vært. Dette forteller oss hvor mye vi har tjent på investeringen i en periode i kroner og øre. F.eks. kan vi komme frem til at vi har tjent Kr. 100.000 på en investering ved å benytte en resultatberegning etter f.eks. selvkost– eller bidragsmetoden. Problemet er bare at denne lønnsomhetsanalysen kun forteller oss hvor mye vi har tjent i kroner og ører. Den forteller oss ikke hvor lønnsom investeringen har vært i forhold til andre potensielle investeringsobjekter.
