Juridisk teori som rettskilde

Hva er juridisk teori?

Juridisk teori er den vitenskapelige og faglige litteraturen om rettsregler og rettsanvendelse. Dette omfatter bøker, artikler, avhandlinger og lærebøker skrevet av jurister, professorer og forskere som forklarer, analyserer og tolker gjeldende rett.

Med andre ord er juridisk teori meninger og resonnementer fra fagfolk om hva retten er, bør være, og hvordan den skal forstås.

Eksempler

• Juridiske lærebøker, f.eks. “Obligasjonsrett” av Viggo Hagstrøm

• Artikler i fagtidsskrifter som Lov og Rett

• Doktoravhandlinger og juridiske utredninger

• Rettsoppfatninger skrevet av lovkomiteer eller utvalg

• Juridiske kommentarer til lover, som f.eks. Gyldendals kommentarutgaver

Juridisk teori som rettskilde

I norsk rett er juridisk teori en rettskilde, men den regnes som en av de svakere rettskildene sammenlignet med for eksempel lovtekst og rettspraksis. Det betyr at den ikke er bindende, men kan være veiledende når det er uklart hva loven sier.

Juridisk teori brukes ofte til å:

• Tolke uklare lover eller begreper

• Utfylle rettskildene når loven er taus

• Støtte eller kritisere domstolenes vurderinger

• Skape forutsigbarhet ved å presentere “rettsoppfatningen” i juridisk miljø

Når bruker domstolene denne rettskilden?

Domstolene viser ofte til juridisk teori i følgende tilfeller:

1. Når loven er uklar eller taus – Da kan teorien gi innsikt i hvordan regelen bør forstås.
2. For å støtte et rettslig standpunkt – En dom kan for eksempel si:
   “Dette synet er også i tråd med det som fremgår hos Hagstrøm (2011, s. 142).”
3. Når en regel har utviklet seg gjennom teori – Spesielt i områder der praksis er sparsom, som forvaltningsrett, kontraktsrett eller ny teknologi.

Hvor sterk rettskilde er juridisk teori?

Teoriens styrke øker hvis:

• Forfatteren er anerkjent
• Det er bred enighet i fagmiljøet
• Den støtter seg på andre rettskilder
• Domstolene ofte henviser til den

Oppsummering

Juridisk teori er faglitteratur om rett, og brukes som støtte og veiledning i rettsanvendelsen.

Selv om den ikke er bindende, er den viktig når andre kilder ikke gir klare svar, og den kan påvirke lovforståelsen, særlig hvis den er anerkjent og konsistent med øvrige rettskilder.