Hva vi ser, hva vi finner og hvilke konklusjoner vi kan trekke avgjøres av hvilket forskningsperspektiv vi legger til grunn for studiene. Valg av forskningsperspektiv må imidlertid ses i sammenheng med paradigme vi lever i og vårt valg av ontologi og epistemologi for studiene, da dette direkte avgjør vårt valg av forskningsperspektiv.
Paradigme
Paradigme betraktninger er “mental forestillinger” og grunnleggende antagelser vi alle tar for gitt og som vi derfor aldri etterprøver i våre studier og tenkning, da våre egne teorier og antagelser bygger på disse paradigme betraktninger. F.eks. at jorden er rundt.
Felles for disse fenomenene er at de er forutsetninger som ikke blir gjort til gjenstand for nærmere undersøkelse. Dette fordi de er grunnleggende oppfatninger som ikke blir satt på prøve fordi de inngår i et fagets paradigme og derfor betraktes som selvsagte. Disse grunnleggende oppfatningene vil åpne for visse typer innsikt og stenge for annen. Før Christoffer Columbus seilte over Atlanterhavet for å ta en snarvei til India trodde vi at jorden var flat. Mannskapet hans var derfor redde for at de ville komme til verdens ende og seile utenfor stupet der jorden sluttet. Heldigvis var deres paradigme betraktninger feil. De kom ikke til verdens ende. De fant istedenfor Amerika og ikke India som Christoffer Columbus hadde håpet på å finne.
Lærdommen er at vi må ikke være redde for å utfordre de etablerte paradigmene i vår forskning. Det først når vi klarer å bryte dem at vi klarer å gjøre et radikalt sprang i vår forståelse av verden og utvikle radikal ny vitenskap, kunnskap og erfaringer som legger grunnlaget for en eller flere radikale innovasjoner som setter fart i den økonomiske veksten i samfunnet.
De paradigme antagelsene vi legger til grunn for vår tenkning og analyser fordi de inngår i vårt paradigme, kan i følge Israel (1973) klassifiseres som 3 hovedtyper:
- forestillinger om menneskets natur
- forestillinger om samfunnets natur
- forestillinger om relasjoner mellom mennesket og samfunnet
Paradigme blokkeringene er ubeviste blokkeringer som det er vanskelig å gjøre noe med når vi planlegger, gjennomfører og analyserer et fra et forskningsprosjekt. Vi nevner dem allikevel fordi de danner et “bakteppe” for hva vi ser og finner i vår forskning.
Les mer: Paradigme og paradigme betraktninger
ONTOLOGI (= forestillinger om verden)
Hvilken ontologi vi legger til grunn avgjør i stor grad hvilken virkelighet vi ser og vil derfor legge store føringer på resultatene til hele studiet og analysen. Med ontologi menes;
LÆREN OM ALLE TINGS VESEN OG SAMMENSETNING, – DE GRUNNLEGGENDE ANTAGELSENE OM HVA VERDEN ER OG HVORDAN DEN VIRKER
En grunnleggende skille i ontologien går mellom et:
- objektivistisk – rasjonalistisk syn
- objektivistisk – relativistisk syn
De som legger til grunn en objektivistisk – rasjonalistisk ontologi ser på virkeligheten som noe objektivt hvor alt kan veies, måles og telles, mens de som legger til grunn en subjektivistisk – relativistisk ontologi har et motsatt utgangspunkt. Ting er her ikke absolutt, slik naturlovene er. Fenomener må ses på som unike, med unike egenskaper og verdier som har forskjellig betydning og verdi for dem som kommer i kontakt med dette fenomenet.
De som benytter seg av en objektivistisk-rasjonalistisk ontologi benytter seg av Positivisme som epistemologi, og en deduktiv tilnærming til problemstillingen, mens dem som benytter seg av subjektivistisk – relativistisk ontologi benytter seg av Hermeneutikk som epistemologi, og en induktiv tilnærming til problemstillingen.
Les mer: Ontologi
EPISTEMOLOGI (= kunnskapsgrunnlaget)
Vår ontologi må som vi skjønner ses i sammenheng med vår epistemologi. Med epistemologi, også kalt erkjennelsesteori og kunnskapsgrunnlaget, menes;
HVILKE FORMER FOR KUNNSKAP SOM KAN OPPNÅS MED BASIS I ONTOLOGIEN (LÆREN OM VITEN OG ERKJENNELSE)
Epistemologi kalles også kunnskapperspektiver, og betyr læren om kunnskap og kunnskapstilegnelse, og angir hvordan vi tilegner oss ny kunnskap. At vi tenker bevist igjennom vårt valg av epistemologi til ontologien er viktig, da dette avgjør hva slags former for kunnskap vi kan oppnå gjennom våre studier og analyser.
Et grunnleggende skille går her mellom (måter å se virkeligheten på):
- Positivisme – virkeligheten stueres etter objektive kriterier. Vi benytter oss her av hypotese-deduktive studier. Dette perspektivet kalles også for det analytiske perspektiv og er i stor grad inspirert av naturvitenskapen.
- Hermeneutikk – virkeligheten studeres etter subjektive kriterier. Vi benytter oss her av induktive studier. Dette perspektivet kalles også for aktør perspektivet.
Det er også mulig å kombinere begge perspektivene for å skape det vi kaller et systemperspektiv, hvor virkeligheten ses på som ete system og hvor vi bruker en metodetriangulering for å studere virkeligheten.
Forskjellen mellom perspektivene kan sammenfattes slik:
