Variable kostnader

Hva er variable kostnader, også kalt utnyttelsekostnader?

Variable kostnader er det motsatte av faste kostnader, og blir ofte kalt utnyttelsekostnader. Dette fordi dette er kostnader som påløper for å utnytte den kapasiteten de faste kostnadene har bygd opp.

At kostnadene er variable vil si at kostnaden endres i takt med produksjons- eller utnyttelsetakten. For eksempel varierer de variable kostnadene i takt med produksjonsvolumet, antall arbeidstimer eller maskintimer. Når produksjonen øker, øker også de variable kostnadene, og når produksjonen reduseres, synker kostnadene tilsvarende.

Noen viktige egenskaper ved variable kostnader er:

1. Volumavhengige: Variable kostnader er proporsjonale med antallet enheter produsert eller solgt. Eksempel: Hvis du produserer 100 enheter, kan materialkostnadene være 10 000 kroner; ved 200 enheter øker dette til 20 000 kroner.

2. Direkte kobling til produksjon og salg: Disse kostnadene oppstår kun når det faktisk produseres eller selges noe.

3. Varierer kontinuerlig: I motsetning til faste kostnader som forblir konstante, endrer variable kostnader seg i takt med aktivitetsnivået.

Hva skiller variable kostnader fra faste kostnader?

De variable kostnadene kjennetegnes av at dette er kostnader som forsvinner hvis virksomheten ikke produserer eller selger noe, i motsetning til de faste kostnadene som påløper uansett hva som produseres eller selges. De viktigste forskjellene mellom variable og faste kostnader er:

Eksempler på variable kostnader

Variable kostnader finnes overalt i enhver virksomhet og på ethvert nivå i organisasjonen. Noen klassiske eksempler på variable kostnader er:

1. Materialkostnader: Kostnader for råvarer som brukes i produksjonen, som stål, plast eller stoff.

2. Lønnskostnader: Timebetaling til ansatte som jobber direkte med produksjonen. F.eks. deltidsarbeidere eller skiftarbeidere som kun jobber når det er produksjon.

3. Transportkostnader: Fraktkostnader som varierer med antall varer sendt til kunder.

4. Produksjonsrelaterte tjenester: Energiforbruk for maskiner som bare er i drift under produksjon.

5. Provisjoner: Betaling til selgere som en prosentandel av salget eller i form av bonuser.

Variable kostnader = direkte kostnader

De variable kostnaden er det samme som en direkte kostnad. Såvel variable- som direkte kostnader er kostnader som er knyttes direkte til en produksjonen eller salget av en enhet. Variable kostnader er aldri indirekte. De kan alltid knyttes til en enhet, f.eks. en produksjons- eller salgsenhet.

Variable totale kostnader (VTK)

Virksomhetens samlede variable kostnader, kalles variable totale kostnader og forkortes normalt med tegnene VTK.

Kjenner vi virksomhetens totale kostnader og hvor stor andel av dem som er faste kostnader, enten som reelle kostnader eller prosentandel, kan vi beregne virksomhetens variable totale kostnader slik:

         Totale kostnader       (STK)
–        Faste kostnader        (FTK)
=       Variable kostnader (VTK)

Kjenner vi til de variable enhetskostnadene, det vil si de variable kostnadene som er knyttet til en enhet (f.eks. et produkt eller tjeneste) og hvor mange enheter som produseres eller selges i en periode, kan vi beregne de variable totale kostnadene slik:

VEK x MENGDE      =       VTK

Variable enhetskostnader (VEK)

De variable enhetskostnadene forkortes normalt med tegnene VEK. Kjenner vi de variable kostnadene (VTK) og produksjons eller salgsmengden som har generert disse variable kostnadene kan vi regne ut de variable enhetskostnadene ved å dele kostnadene på mengden.

Kjenner vi til de samlede enhetskostnadene, ofte forkortet med tegnene SEK, og de faste enhetskostnadene (FEK), kan du regne ut de variable enhetskostnadene slik:

SEK – FEK                       =         VEK

Former for variable kostnader

Hvordan de variable kostnadene vil utvikle seg i forhold til produksjonsmengden kan forklares ved å dele de variable kostnadene opp i tre kategorier:

1. Proporsjonalt variable kostnader
2. Underproporsjonale variable kostnader (Degressive)
3. Overproporsjonale variable kostnader (Progressive)

Forskjellen mellom de over-, under- og proporsjonale kostnader kan forklares slik:

Proporsjonale variable kostnader

Øker kostnadene i takt med produksjonsmengden, sier vi at kostnaden er proporsjonal. Koster f.eks. trematerialer til en dør koster kr. 500.-, vil de variable kostnadene være kr 1000 hvis de produserer to dører, og Kr. 5000.- hvis de skal produsere 10 dører.

Underproporsjonale variable kostnader (degressive variable kostnader)

Øker en produksjonsmengden med f.eks. 100 % vil også de variable kostnadene måtte øke med 100 % for at vi skal kunne si at kostnaden er proporsjonal. Blir kostnadsøkningen mindre enn 100 % sier vi at kostnaden er underproporsjonal, også kalt degresiv variabel kostnad. Totalkostnaden øker fortsatt, men mindre i forhold til volumøkningen. Oppstår når stordriftsfordeler fører til lavere kostnad per enhet.

Overproporsjonale variable kostnader (progressivt variable kostnader)

Over proporsjonale variable kostnader er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden. Blir økningen i eksemplet vårt foran mer enn 100%,  sier vi at kostnaden er overproporsjonal eker progressiv. Oppstår ofte ved økt slitasje, overtid, eller ineffektivitet ved høye produksjonsnivåer.

Semi-variable kostnader (delvis variable)

Semi-variable kostnader er kostnader som har både en fast og en variabel komponent. De faste kostnadene oppstår uansett aktivitetsnivå, mens den variable delen avhenger av volumet. Eksempler på slike delvis variable kostnader er:

• Strøm: Grunnavgiften er fast, mens den variable delen avhenger av hvor mye energi som brukes.
• Telefoni: Et fast månedsabonnement kombinert med kostnad for ekstra bruk.

Trinnvis variable kostnader

Trinnvis variable kostnader er kostnader som endrer seg i “trinn” når produksjonen når visse nivåer. Oppstår når produksjonsvolumet overskrider eksisterende kapasitet og krever ekstra ressurser. Eksempler på slike kostnader er:

• Lagerplass: Leie av ekstra lager ved økt produksjon.
• Midlertidig arbeidskraft: Ansettelse av ekstra personell ved en spesifikk produksjonsøkning.

Kostnadsdriver

Kostnadsdriver er et begrep som brukes om variabler som «driver» eller endrer de variable kostnadene.

Vanlige kostnadsdrivere er:

• Produksjonsvolum (de variable kostnadene øker eller synker i takt med produksjonsvolumet)
• Salgsvolum (de variable kostnadene øker eller synker i takt med salgsvolumet)
• Lønnstimer (de variable kostnadene øker i takt med antall lønnstimene som legges ned)
• Maskintimer (de variable kostnadene øker i takt med antall maskintimer som legges ned)

I forbindelse med vurderingen av kostnadsdrivere må vi ta noen strategiske valg med tanke på:

1. Aktiviteter: Hvilke aktiviteter som skal utføres?
2. Lokalisering: Hvor disse aktivitetene skal utføres?
3. Teknologi: Hvordan aktivitetene skal utføres?

Disse tre valgene danner så føringene for virksomhetens kostnadsdrivere. Disse kostnadsdriverne er det viktig å kartlegge, analysere og overvåke så de ikke driver de variable kostnadene overproporsjonalt oppover. De vi ønsker er å redusere kostnadsdriverne slik at de variable kostnaden blir underproporsjonale. 

Reduserer den økonomiske risikoen

Den største fordelen med de variable kostnadene i forhold til de faste kostnadene er at de variable kostnadene reduserer den økonomiske risikoen vi tar når vi skaffer oss denne kostnaden. Anskaffer du deg en fast kostnad, f.eks. kjøper et nytt lagerbygg, så påløper disse kostnadene uansett og denne kostnaden (lagerbygget) utnyttes fult ut eller ikke. De variable kostnadene påløper bare når du benytter kostnadsdriveren. Noe som betyr at de også forsvinner av seg selv hvis du ikke lenger trenger det som skaper denne kostnaden. Ut i fra en risikovurdering bør derfor flest mulig av virksomhetens kostnader gjøres til variable kostnader som enkelt kan fjernes når behovet forsvinner eller økes når behovet øker.

Hvordan påvirker variable kostnader bedriften?

De variable kostnadene påvirker:

1. Lønnsomhet per enhet: Variable kostnader trekkes fra salgsprisen for å finne dekningsbidraget (bidraget hver solgte enhet gir til å dekke faste kostnader og generere overskudd).

2. Skalerbarhet: Bedrifter med høye variable kostnader kan enkelt tilpasse produksjonen til etterspørselen uten å pådra seg unødvendige utgifter.

3. Lav risiko: Fordi variable kostnader kun oppstår når det produseres eller selges varer, kan bedrifter med høye variable kostnader lettere håndtere nedgangsperioder.

Fordeler med variable kostnader

De største fordelene med variable kostnader er: 

1. Fleksibilitet: Bedrifter kan lettere skalere produksjonen opp eller ned uten å pådra seg faste forpliktelser.
2. Lavere risiko: I perioder med lav etterspørsel reduseres de totale kostnadene naturlig.
3. Bedre kontantstrømstyring: Kostnadene oppstår kun når det genereres inntekter, noe som gjør det lettere å unngå likviditetsproblemer.

Ulemper med variable kostnader

De største ulempene med slike kostnader er:

1. Begrenset stordriftsfordel: Høye variable kostnader kan gjøre det vanskelig å dra nytte av lavere kostnad per enhet ved økt produksjon.
2. Økt kompleksitet i prissetting: Når variable kostnader varierer (f.eks. råvarepriser), kan det bli vanskeligere å opprettholde stabile priser.