Lesetid (240 ord/min): 5 minutter
Mange gjør den feilen at de nærmer seg en lærebok på samme måte som en leser en hvilken som helst annen roman. En rask undersøkelse i klassen vil ganske sikkert avsløre at flertallet av elevene starter med å lese boka fra første kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg inn i kapittelinndelinga. Ikke gå i denne fella du også!!!
Skaff deg oversikt før du tar fatt på lesingen.
Uten oversikt over helheten, blir hver detalj stående for seg selv uten sammenheng med stoffet for øvrig. Du lærer mye raskere og mer effektivt hvis du graver i detaljene, samtidig som du vet hvor de aktuelle detaljer hører hjemme i det store helhetsbildet. I tillegg blir hele læringen mer inspirerende, da du blir i stand til å sette ting inn i et helhetsperspektiv istedenfor å bare sitte igjen med en punktbelysning av en liten helhet som du ennå ikke har oversikt over.
Det å kave med tilsynelatende meningsløse detaljer uten å se sammenhengen med studiet for øvrig, kan ta knekken på noen og hver. Skaff deg derfor oversikten før du tar fatt på lesningen.
Hver gang du begynner på en ny bok, bør du gjøre følgende:
- Studer innholdsfortegnelsen og ta utgangspunkt i kapittelinndelingen for å raskt skaffe deg et helhetsbilde av læreboka. Bruk et ark hvor du noterer ned emnene som omhandles.
- Bla igjennom den side for side. Se på forord, sammendrag, illustrasjoner osv. Skriv ned i stikkordsform hva kapitlene i grove trekk handler om. Ta utgangspunkt i bokas underkapitler og lag din egen personlige grovinndeling av læreboka. Denne personlige inndelingen bør være lett tilgjengelig og kan f.eks. limes inn først i boka.
- Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å sette opp ukeplaner, månedsplaner osv.
- Skaff deg en oversikt over stoffet du skal lære, hva som forventes at du skal kunne etter endt lesing og lag deg en strukturert oversikt over lærebøkerne du benytter. Dette vil gjøre læringen lagt enklere.
Sett av en time til dette. Hvis du blir ferdig med dette før det har gått en time, starter du bare på nytt og holder på å bla og lese her og der til timen har gått. På denne måten får du ikke bare god oversikt, men du vil når du senere går gjennom stoffet på nytt, ha en følelse av at du ”har lest det før” – du kjenner det litt. Dermed er du på offensiven og slipper å tenke etter å ha lest første side at: Uff, nå er det 499 sider igjen.
Innholdsfortegnelse
Vanskelig pensum?
Dersom du synes stoffet er på et faglig nivå som er i overkant av det du synes du klarer, er det å anbefale å lese en bok som behandler samme tematikk, men er på et lavere nivå. Dermed skaffer du deg oversikt og blir kjent med viktige begreper m.v. før du leser ”hovedboken”.
Finn det viktige stoffet
Alt som står i læreboka er ikke like viktig. Spørsmålet ”er dette viktig stoff?” bør derfor ligge der hele tiden. Dessuten er det umulig å lese alt stoff like grundig. Hva som er viktig og hva som er mindre viktig finner en ut av ved å sjekke om det handler om grunnleggende kunnskaper som det blir bygget videre på senere i studiet eller ikke. At tematikken berøres i forelesningene, er uthevet på webben, eller er med i bokas sammendrag, er klare indikasjoner på at stoffet er essensielt.
Noter ned punkter av hva som er de viktige punktene slik at du ikke glemmer dette. Dette gjør det også enklere å strukturere kunnskapen og sette den inn i et større helhetsperspektiv.
VØL
VØL er en studieteknikk modell du bør benytte deg av før du begynner å lese en bok eller tar fatt på et nytt semester fag, da den raskt og enkelt gir deg en systematisk oversikt over hva du allerede vet idag og hva du ønsker å lære (motivasjonen for å lese boka eller ta dette faget).
VØL er en forkortelse for:
Vet – ønsker å lære – lært
Start med å sette opp en tabell med 3 kolonner.
| Vet | Ønsker å lære | Lært |
| Skriv ned her det du vet idag om emnet | Skriv ned her hva du ønsker å lære. Avstanden mellom det du vet og ønsker å lære angir omfanget av læringen. | Kryss av her etterhvert som du lærer det du ønsker å lære, så mister du aldri oversikten over hva du kan og hva du ønsker å lære. |
I den første kolonnen “Vet” skriver du ned alt du vet om dette faget idag om pensumet du skal igjennom. I neste kolonne skriver du så ned hva du ønsker å lære gjennom å lese denne boken eller semester faget, slik at du har det klart for deg hva du ønsker å lære gjennom dette studiet, før du starter. Det du angir i kolonnen “ønsker å lære” er del-målene du ønsker å nå ved å lese nettopp denne boken eller ta dette fagkurset.
I den siste kolonnen “lært” kan du så krysse av etter hvert som du har har lært deg dette pensumet/stoffet. Dette kan virke svært motiverende ved at du enkelt kan se progresjonen ved at listen blir stadig mindre.
Presskriving
Presskriving er en teknikk jeg anbefaler brukt for å identifisere “vet” nivået i ovenstående VØL-analyse. Teknikken anbefales fordi du raskt kan skaffe deg et mentalt bilde av hva du vet om noe før du begynner studiet.
Målet med presskriving er å få frem det en kan fra før, eller reflektere over tema eller spørsmål. Det finnes forskjellige måter å bruke presskriving på.
Den ene måten går ut på at en skal skrive ned alt en husker etter å ha lest i læreboken på 5 minutter. Den andre måten går ut på at en tar for seg ett tema der en skal skrive ned alt en kan og kommer på om dette temaet på kort tid.
Ved å skrive under press på slike måter får en hjernen til å oppsummere alt på en kjapp måte og en finner fort ut hva en kan og hva en må lese på. Ved å skrive ned stikkord om hva en kan, blir det lettere å komme i gang med eventuelle oppgaver også, som for eksempel en hjemmeeksamen.
Kilder:
- http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=71411
- Diverse artikler fra Studenttorget.no
- Wikipedia.org – Studieteknikk
