Studielån og stipend

Norsk lovgivning gir alle norske statsborgere rett til å søke om studielån og stipend fra Lånekassen for å gjennomføre videregående skole og høyere utdanning. Ordningens formål er å sikre at såvel fattig som rik skal ha råd til å ta den utdanningen de ønsker seg.

Stipend og lån

Utdanningsstøtten består av stipend og lån.

Utdanningsstipend er en sum som du får, og som ikke skal betales tilbake. Det er en «gave» fra staten. Poenget med utdanningsstipendet er å utlikne forskjeller mellom sosiale grupper.

Studielån i Lånekassen gis uten sikkerhet og er rentefri i studietiden, men må tilbakebetales så snart utdanningen er ferdig. Lånet tilbakebetales på samme måte som for alle andre lån med renter og avdrag så snart utdannelsen er ferdig.

Lånene har en slags gjeldsforsikring, som dekker både død, uførhet og langtids arbeidsuførhet. I tillegg kan du søke om betalingsfrihet et bestemt antall ganger, f.eks. hvis du ikke har rukket å skaffe deg en jobb etter at utdannelsen er ferdig. Du får også rentefritak ved f.eks. sykdom og arbeidsledighet som varer mer enn tre måneder.

Utdanningsstøtten må du søke om for hvert studieår. Får du innvilget søknaden, kommer det månedlige utbetalinger på kontoen din i ti måneder av året. I sommermånedene kommer det ingenting. Da er det sommerferie, og du har anledning til å tjene penger på en jobb.

Elever i videregående skole

Alle elever i videregående skole kan søke om å få stipend til utstyr. Størrelsen på stipendet varierer etter hvilket utdanningsprogram du tar. Elever som må bo borte under utdanningen, kan få støtte til boutgifter og reise. Utstyrsstipend, bostipend og reisestipend kan man få uansett hvor mye foreldrene tjener.

Elever som har foreldre med lav inntekt og formue, kan få grunnstipend og lån. Summen er avhengig av foreldrenes inntekt og formue. Hva du selv tjener, har ingen innvirkning på hva du får fra Lånekassen, med mindre du har lærlinglønn, trygd eller pensjon – da får du fradrag i utdanningsstøtten.

Lærlinger får ikke utstyrsstipend, men kan søke om de andre typene stipend og lån. I praksis vil lærlinger som bor hjemme, sjelden få stipend, fordi lærlinglønnen påvirker hvor mye man kan få fra Lånekassen.

Høyere utdanning

Etter endt videregående skole har inntekten og formuen til foreldrene dine ingen innvirkning lenger på hva du kan få av studiestipend og studielån. Det har derimot din egen inntekt og formue. Dersom du tjener mye og kanskje i tillegg har en del sparepenger, får du mindre utdanningsstøtte.

Når du får innvilget utdanningsstøtte til høyere utdanning, får du utbetalt en bestemt sum hver måned i studieåret. Før Lånekassen regner ut hvor mye stipend du kan få, skal de ha oversikt over hvor mye du har tjent, og om du har gjennomført og bestått de eksamenene du hadde planlagt. Derfor får du først i etterkant beskjed om hvor mye av utdanningsstøtten som er stipend, og hvor mye som er lån. Ser Lånekassen at du har fått utbetalt for mye stipend, kan de gjøre noe av stipendet om til lån.

Andre lånetilbud

Hold studielånet til et minimum

Tar du maksimalt ut i studielån hvert år og tar en langvarig utdanning, hvor du kanskje i tillegg går på halv maskin når du studerer for å kombinere utdanning med å reise jorden rundt, kan studielånet fort vokse opp til meget store beløp som må tilbakebetales senere med renter. Dette kan gjøre studielånet svært kostbart for deg og gjøre at du må utsette kjøpet av din første bolig i mange år før du har klart å tilbakebetale så mye at du er økonomisk istand til å betjene et boliglån.

Istedenfor å ta maksimalt ut i studielån er det bedre å skaffe seg en deltids jobb ved siden av studiene eller velge en utdanning hvor man kan gå ut i en læringsplass for å få inntekter under utdanningen også.

Nærmere informasjon om Lånekassens stipend og studielån finner du her:

• https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/vg

Kilder:

• https://ndla.no/subjects/subject:3/topic:1:55163/topic:1:171500/resource:1:45594