Lesetid (240 ord/min): < 1 minutter
Ofte krever problemområdet vi ønsker å belyse, at vi innhenter informasjon fra den offentlige forvaltningen for å få belyst situasjonen tilstrekkelig.
Med offentlig forvaltning menes:
alle organer som utfører forvaltningsvirksomhet, og med forvaltningsvirksomhet mener vi all offentlig myndighetsutøvelse som ikke er dømmende virksomhet eller formell lovgivning.
Forvaltningen består av tre forvaltningsnivåer som tilsammen utgjør vår konstitusjon. De tre forvaltningsnivåene er nasjonalt-, fylkeskommunalt- og kommunalt nivå.
Statsforvaltningen er forvaltningens øverste nivå (nasjonalnivå), og består av en sentral del og en lokal del. Sentralforvaltningen omfatter regjeringen, departementene og en rekke ytre sentraladministrative enheter (Prisdirektoratet, Forbrukerombudet osv.).
Den ytre sentral-administrasjonen omfatter en lang rekke mer eller mindre frittstående forvaltningsorganer med myndighet til å treffe beslutninger på faglig begrensede områder. Alle hører administrativt under et departement, men går under ulike betegnelser som direktorat, verk, styre, råd etc. Felles for dem alle er at de handler på vegne av staten, og at de vanligvis har hele landet som myndighets- eller arbeidsområde.
Statsforvaltningens øverste nivå er regjeringskollegiet. Den statlige lokale forvaltningen utøves gjennom svært uensartede administrasjonsordninger.
Alle disse forvaltningsnivåene genererer fortløpende og periodisk en rekke statistikk og annen offentlig informasjon vi kan samle inn for å belyse vår problemstilling gjennom å ta kontakt med de enkelte forvaltningsorganene.
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata
