Særeie og ektepakt

Når to personer gifter seg elsker de hverandre og de lover presten og hverandre evig troskap i gode og onde dager. Selv om alle har de beste intensjonene når de gifter seg viser statistikken at 2 av 5 ekteskap ender med skilsmisse (PIS.no).

Selv om en skilsmisse eller et samlivsbrudd kan være tøft nok rent følelsesmessig, kan dette også bli en svært kostbar fornøyelse hvis du ikke har laget en særeie avtale med din ektefelle på forhånd.

Hva er særeie og felleseie?

Hvis noe annet ikke er avtalt på forhånd før ekteskapet inngås er hovedregelen i Norge at alle verdier og økonomiske midler partene opparbeider seg i løpet av ekteskapet blir ektefellenes felleseie.

Felleseie vil si at det ektefellene opparbeider seg i løpet av ekteskapet skal deles likt. Det vil si at hver av ektefellene har rett til halvparten av den samlede verdien til ektefellene, etter at gjeld er trukket fra. 

Ønsker du å unngå dette må du inngå en særeie avtale med din ektefelle. Særeie avtales normalt før eller ved ekteskapsinngåelse, men det er også mulig å inngå en slik avtale etter at ekteskap er inngått. Dette forutsetter imidlertid at din ektefelle er enig i avtalen. Samboere inngår ikke særeie gjennom ektepakt, men en samboeravtale. 

Særeie betyr at den ene av ektefellene eier noe alene, og at denne eller disse eiendelene skal holdes utenfor delingen ved en skilsmisse eller dødsfall i fremtiden. Mange benytter seg at muligheten til å tegne særeie for å unngå at ektefellen gifter seg med dem for å få halvparten av deres verdier, og for å unngå krangling hvis ekteskapet skulle ende med en skilsmisse.

Ekteskapsloven § 42 – Avtale om unntak fra deling (særeie)

Reglene om særeie er i dag lovfestet i § 42 i ekteskapsloven fra 1991 (el.). Paragrafens ordlyd er om følger:

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie)

“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.”

Helt eller delvis særeie

Som det går frem av ordlyden over kan særeie avtales helt eller delvis. Fullstendig særeie betyr at hele formuen til ektefellen skal holdes utenfor deling. Delvis særeie betyr av kun deler av formuen skal holdes utenfor. F.eks. er det normalt at ektefeller avtaler at enkelte formuesgjenstander som hytte, bolig, båt, motorsykkel eller bil skal holdes utenfor felleseie. Arv og gaver som en av ektefellene selv får på særeie er eksempler delvis særeie som skal holdes utenfor ved skilsmisse og dødsfall. 

Det som unntas som særeie vil også omfatte avkastning fra særeiet som f.eks. renter, leieinntekter og annen kapitalinntekt. Bytter den som har særeie på noe ut denne formuegjenstanden med en annen formuegjenstand vil denne formuegjenstanden tre inn som nytt særeie med mindre annet er avtalt ved ektepakt mv.

Hva skje med gjelden?

Hvis en av ektefellene har fult særeie på noe skal også gjelden knyttet til denne formuegjenstanden også holdes utenfor delingen ved et eventuelt brudd, jf. ekteskapsloven § 58.

Krever ektepakt ved giftemål

For at en særeie avtale skal være gyldig må særeie avtales gjennom ektepakt. En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger. Hvilke regler og formkrav ektepakten må oppfylle er angitt i ekteskapsloven §§ 54-55. I § 54 står det:

“Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.”

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund, jf. § 55. Videre heter det:

“En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.”

Betyr ikke at ektefellen ikke har noen rettigheter

Selv om den andre ektefellen har særeie, betyr dette ikke at den andre ektefellen ikke har noen rettigheter i eiendelen ektefellen har særeie på. Loven sier at dersom den andre ektefellens innsats har økt verdien av særeie, uten at ektefellen gis rett til verdien på grunn av en særeie avtale kan ektefellen kreve vederlag etter ekteskapsloven § 73, som lyder:

”Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen”.

Hvis den ene ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke den annens særeies verdi, kan ektefellen også kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63. En særeie avtale kan helt eller delvis settes til side hvis den vil “virke urimelig overfor en av partene”, jf. § 46 andre ledd. Som et alternativ kan retten bestemme at den ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, tilkjennes et beløp fra den andre ektefellen.

Ved fullstendig særeie for begge ektefeller, må et krav om slik lemping fremsettes innen tre år etter at skilsmissen ble gjennomført. Dersom en eller begge av ektefellene også har eiendeler som er felleseie, må krav fremsettes før delingen avsluttes.

Hvis begge ektefellene er enige er det ingenting i veien for at hele ektepakten settes til side ved en skilsmisse.

Særeie med betingelser

Særeie kan avtales både med og uten betingelser. At det er betingelser knyttet til særeie vil si at særeie bare trår i kraft i spesielle tilfeller eller hvis bestemte betingelser er oppfylt. Vanlige eksempler på betingelser i en ektepakt er (advokatsmart.no):

• Tidsbegrensning. Ektefellene kan avtale at hvis ekteskapet oppløses før det er gått en viss tid skal en av partene ha særeie på bestemte formuegjenstander. Varer ekteskapet lenger enn denne minimums tiden blir formuegjenstandene felleseie. Dette ere en vanlig betingelse for å sikre seg at ektefellen ikke gifter seg med deg for pengenes skyld.
• Barn. Ektefellene kan avtale at særeie blir felleseie hvis ektefellene får felles barn.
• Felleseie ved død. Ektefellene kan avtale at hvis den ene parten dør så blir særeiet felleseie. Dette sikrer ektefellene mot å måtte dele dersom ekteskapet oppløses ved skilsmisse, men ikke dersom det oppløses ved død.
• Uskifte. Hvis det er ønskelig at den gjenlevende ektefellen skal sitte i uskiftet bo med den andres særeie, må dette avtales skriftlig på forhånd.

Får også store arvemessige konsekvenser

Særeie får ikke bare konsekvenser for delingen av ekteparets økonomiske midler ved brudd. Særeie får også store arvemessige konsekvenser når den som har særeie dør.

Anbefaling

Om et ektepar bør inngå en særeie avtale eller ikke er til syvende og siste ett spørsmål om ektefellene er økonomisk likestilte eller ikke når ekteskapet inngås. Bringer begge parter inn omtrent de samme økonomiske verdiene og de har omtrent den samme inntekten har  særeie lite for seg, bortsett fra at man unngår en masse potensiell krangling ved et brudd. Er det stor forskjell på de økonomiske midlene mellom partene vil en særeie avtale være å anbefale for å unngå at den andre ektefellen gifter seg på grunn av pengene de kan oppnå ved en skilsmisse. 

Uansett må jeg legge til at gjennomgangen over bare er en rask gjennomgang av emnet. Det anbefales på det sterkeste at du tar kontakt med en familie advokat som har særeie som sitt spesialfelt, da dette kan være et komplisert rettsområde i mange tilfeller.