For at samfunnet, eller rettere sagt jordkloden, som helhet skal oppnå en bærekraftig utvikling må alle bidra. Selv om det er myndighetene som legger de grunnleggende rammebetingelsene for en bærekraftig utvikling, er det måten næringslivet og forbrukerne utnytter dette rammeverket som avgjør hvor bærekraftig utviklingen blir. A
I denne artikkelen vil jeg se litt nærmere på hvilke virksomheter som her mest å hente ved å ta i bruk 3E-modellen min.
Hvem har minst å hente?
Selv om alle bør følge en bærekraftig utviklingsstrategi er det ikke alle virksomheter som har like mye å hente på å fokusere på det økologiske og etiske aspektere ved sin forretningsstrategi og forretningsmodell. De virksomhetene som allerede skårer høyt på parametrene “Økologi” og “Samfunnsansvar og forretningsetikk” er de virksomhetene som har minst å hente ved å fokusere på 3E-modellen.
Google, Facebook, Twitter og andre 100% nettbaserte verditilbud har f.eks. svært lite å hente på å fokusere på å gjøre virksomheten og sluttproduktet mer miljøvennlig, da deres produkt er 100% basert på digital teknologi og menneskene som jobber der. De forbruker dermed minimalt med ikke-fornybare ressurser i sin verdiskapning, de forurenser ikke og ressursbruken deres øker ikke med antall brukere. De samme argumentet gjelder for regnskapskontorer, advokater, meglere og lignende kompetansebaserte servicenæringer. Slike virksomheter har dermed lite å hente ved å fokusere på ØKO-modellen.
Nettbaserte tjenester kan imidlertid ha mye å hente ved å ta i bruk 3E-modellen, da svært mange nettbasert tjenester beskyldes for utnytte sine ansatte på ulike måter. Ikke alle har lønnsomme forretningsmodeller heller. Noe av de samme argumentene gjelder for deler av servicenæringene. Ved å ta i bruk 3E-modellen og fokusere på den tredelte bunnlinjen kan slike virksomheter forbedre sitt omdømme og lønnsomhet ved å forbedre sin skåre på sosial rettferdighet/etikk og økonomi.
