Alt du bør vite om kredittvurderinger og hvordan de påvirker økonomien din

Enten du er kommet i gang med studiene eller allerede er på full fart inn i arbeidslivet, er det én ting som er helt sikkert: Personlig økonomi blir en stadig viktigere del av livet ditt. Og her er kredittvurderinger sentrale.

Det kan muligens virke som et fjernt konsept nå, men kredittvurderinger kommer til å spille en viktig rolle for den økonomiske fremtiden din.

Kort fortalt er en slik vurdering en kartlegging av din evne til å betale tilbake penger du låner. Den kan påvirke alt fra hvilke lån du kan få, til om du får starte opp telefonabonnementet du ønsker deg. En kredittvurdering kan i ytterste konsekvens avgjøre om du får drømmejobben også.

Hva er en kredittvurdering?

La oss starte med det grunnleggende. En kredittvurdering er ditt økonomiske karakterkort. Den er en beregning av sannsynligheten for at du kommer til å få betalingsvansker den neste 12 månedene fra at vurderingen gjennomføres.

Det er vanligvis kredittopplysningsbyråer som utfører vurderingen. Dette er to av de mest kjente byråene i Norge:

• Experian
• Bisnode

De aller fleste som har behov for å vite om du er kredittverdig, henvender seg til disse byråene.

Kredittvurdering eller kredittsjekk?

Noen sier kredittvurdering, andre sier kredittsjekk. Er det noen forskjell?

I det store og det hele, er det ikke det. Målet er uansett å finne ut om det er trygt å gi deg lån eller kreditt. Ser vi på nyansene, er det allikevel variasjoner.

En kredittsjekk er ikke nødvendigvis like grundig som en kredittvurdering. Den kan benyttes når man bare ønsker å avgjøre om du tjener nok for lånet eller kredittkortet du har søkt om, og at du ikke har betalingsanmerkning.

En kredittvurdering er ofte mer omfattende. Den er langt på vei en kartlegging av de ulike aspektene ved livet ditt som kan påvirke økonomien, ifølge nettstedet Kredittkort360.

Slik foregår det

La oss si at du ønsker å søke om et kredittkort. Du sender kredittkortsøknaden til en bank. Så snart banken har mottatt søknaden, ber den et av kredittopplysningsbyråene om å vurdere kredittverdigheten din.

Byråene har tilgang til en rekke offentlige registre som de kan hente informasjon fra:

• Skatteetaten
• Folkeregisteret
• Gjeldsregistrene
• Inkassoselskaper
• Brønnøysundregistrene

Byråene innhenter en rekke data om deg, slik som hva du tjener og hvor mye gjeld du har. Bosituasjon, sivilstatus og yrkesstatus er også interessante fakta for byråene.

Når byråene har informasjonen de trenger, analyserer de dataene. Analysen ender i en konklusjon som sendes tilbake til oppdragsgiveren, som er banken du ønsker kredittkort fra i dette tilfellet. Banken bruker konklusjonen som en anbefaling. Den kan avgjøre om du får kortet du ønsker deg og hvor høy kredittgrensen blir.

Kredittscore

Analysen kredittopplysningsbyråene gjør kan ende med at du får en kredittscore. Dette er en poengsum på en skala fra 0–100 eller 0–1.000, avhengig av hvilket byrå som utfører kredittvurderingen.

Jo høyere opp på skalaen din poengsum befinner seg, desto bedre kredittverdighet har du. Scoren indikerer størrelsen på risikoen bankene tar når de deler ut kredittkort eller lån, for eksempel. Slik kan en gradering se ut:

• 0-20: Svært høy risiko.
• 21-40: Høy risiko.
• 41-60: Moderat risiko.
• 61-80: Lav risiko.
• 81-100: Svært lav risiko.

Bak enhver kredittscore ligger det kompliserte utregninger basert på flere faktorer. To av de viktigste faktorene er inntekten din og hva du har i gjeld. Forholdet disse to imellom kalles gjeldsgrad. Har du, for eksempel, høy inntekt og lite gjeld, er gjeldsgraden din lav. Da kan du få en høy kredittscore.

En tredje faktor som spiller en stor rolle for poengsummen, er betalingsanmerkninger. Dette er offentlig advarsler om at man ikke har betalt regninger eller lån til tross for gjentatte betalingsoppfordringer og inkasso. En slik anmerkning kan redusere scoren kraftig.

Bare vær klar over at anmerkningen slettes så snart man gjør opp for seg. Når dette skjer, gjør scoren et solid hopp oppover.

Ikke bare lån eller kreditt

Så når kan kredittverdigheten din bli kontrollert? Jo, oftere enn du kanskje tror. Dette er eksempler på situasjoner hvor det er grunnlag for å gi deg en kredittscore:

• Ved søknader om lån eller kredittkort.
• Hvis du ønsker å leie hybel, leilighet eller bolig.
• Når du skal starte abonnement på telefon eller strøm.
• I forbindelse med jobbsøknader.

Det er allikevel ikke slik at enhver utleier eller arbeidsgiver kan be om at du kredittvurderes i tide og utide. Skal du leie bolig, må utleieren ha ditt samtykke til at det utføres en kredittvurdering. Og arbeidsgivere kan bare sjekke kredittverdigheten når du søker på høyere stillinger, for eksempel en jobb som innebærer økonomiansvar.

Kredittvurderinger er i det hele tatt underlagt et strengt regelverk (gjeldsinformasjonsloven). Den som bestiller vurderingen, må kunne vise til et gyldig rettslig grunnlag. I klartekst betyr det at ingen kan sjekke kredittverdigheten så sant det ikke er en god grunn til det.

Konsekvensene av en lav kredittscore

Hvor godt du kommer ut av en vurdering av kredittverdigheten kan få store konsekvenser. En lav kredittscore kan gi deg problemer på flere områder.

• Det er ikke sikkert at du får leid bolig.
• Det kan bli vanskelig å få lån eller kredittkort.
• Du kan få problemer med å kjøpe varer og tjenester på avbetaling.

Du kan nekte

Du kan reservere deg mot vurderinger av din kredittverdighet. Dette innebærer å lage en kredittsperre hos hvert enkelt kredittopplysningsbyrå. De fleste har automatiserte løsninger hvor du kan logge inn med BankID og opprette sperren. Her er noen du kan starte med:

• TietoEvry
• Experian
• Dun and Bradstreet (Soliditet)
• Creditsafe

Vær klar over at sperren ikke fungerer hvis en bank eller finansinstitusjon ber om en vurdering i forbindelse med en låne- eller kredittkortsøknad. Inkassoselskaper som skal oppdatere sin informasjon om deg, kan også omgå sperren uten tillatelse.

Sjekk deg selv

Du kan sjekke hvilken kredittscore du har helt gratis. Flere nettsteder lar deg logge inn med BankID før de viser deg hvilken poengsum du har. Dette er to av nettstedene du kan benytte:

• Defero
• Unoscore

Det er også mulig å logge inn hos de ulike kredittopplysningsbyråene og sjekke hvilke opplysninger de har lagret om deg. Dette er noe du bør benytte deg av. Det kan hende at byråene sitter på uriktige opplysninger som kan ha konsekvenser for vurderingen av deg og økonomien din.

Oppdager du feil, kan du kontakte hvert byrå direkte og be om hjelp til å rette opp i feilen.

Forbedre kredittscoren

Vet du hva din egen kredittscore er? Er du ikke fornøyd med poengsummen du har fått? Du kan gjøre flere ting på egenhånd for å øke den:

1. Reduser gjelden – Kan du betale inn ekstra avdrag på lån og kredittkortgjeld? Dette vil hjelpe.
2. Øk inntekten – Ny og bedre betalt jobb, høyere lønn eller en ekstrainntekt er positivt.

En tredje ting du kan gjøre er å kvitte deg med kredittkort du aldri benytter. I en kredittvurdering er det kortets kredittgrense som kan telle, ikke den utestående saldoen. Derfor bør du si opp kredittkortavtaler for kort du allikevel aldri belaster.