Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 8 av 23 artikler om Personlig økonomi

Hvor mye kan jeg låne?
Photo by Alexander Grey

Når du er ferdig med studiene og på vei ut i yrkeslivet, kan du låne penger til en rekke formål, slik som bil og bolig.

Hva bestemmer hvor mye du kan låne?

Å ta opp lån innebærer å måtte følge flere regler. Mange av reglene er bestemt av myndighetene i utlånsforskriften. Dette regelverket har stor påvirkning på bankenes utlånspraksis til deg som privat lånekunde.

Et av de viktigste formålene med forskriften er å sette en grense for hvor mange penger du kan låne. I paragraf 6, står det blant annet dette:

«Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.»

Dette betyr at din totale gjeld ikke kan være større enn fem ganger årsinntekt før skatt. Tjener du 500.000 kroner i året brutto for eksempel, kan du ha 2,5 millioner kroner i gjeld på det meste.

Merk deg at begrepet gjeld er summen av alle typer gjeld, slik som studielån, forbrukslån, billån og ikke bare boliglån alene.

Så, når du lurer på hvor mange penger du kan låne alt i alt, husk å gange årsinntekten din med fem.

Dette er allikevel ikke den eneste begrensningen på hvor store lån du kan ha.

85 % av boligverdien

Utlånsforskriften inneholder ingen eksakte beløpsgrenser for boliglån. I stedet angir den en prosentvis andel av boligens verdi som tak for hvor mye du får låne.

I skrivende stund kan et boliglån vanligvis utgjøre 85 % av boligverdien. For å finne boligverdien, skal man bruke et forsiktig anslag på hva markedsverdien er, for eksempel via en e-takst (elektronisk takst).

Kjøper du en bolig med en markedsverdi på 4 millioner kroner, kan du ha et boliglån på 3,4 millioner kroner. Dermed må du ha egenkapital som tilsvarer 600.000 kroner. Har du ikke egenkapital, kan du benytte kausjon i stedet.

Banken har lov til å godkjenne lån som ikke nødvendigvis følger alle reglene i utlånsforskriften. Men det er en begrensning: de kan bare gjøre dette for lån så lenge de ikke utgjør mer enn 10% av verdien av alle boliglån de gir ut i løpet av et kvartal. Unntaket er Oslo. Her går grensen ved 8 %.

Rammelån

Rammelån, også kjent som boligkreditt, fleksilån og rammekreditt, er en lånetype som tilbys mot pant i bolig. Låneformen er mer fleksibel enn ordinære boliglån. Får du et slikt lån, kan du blant annet benytte deg av den tilgjengelige kreditten så ofte du vil.

Utlånsforskriften legger også begrensninger på hvor stort et rammelån kan være. Det kan ikke utgjøre mer enn 60 % av boligverdien. Er boligen din verdt 5 millioner kroner for eksempel, kan du få et rammelån som er 3 millioner kroner stort.

Billån

Utlånsforskriften setter ingen grenser for billån så lenge du ikke overskrider det totale gjeldstaket på fem ganger årsinntekt. Det betyr at du kan låne inntil 100 % av det en bil koster og samtidig bruke bilen som pant for lånet.

(Du kan også bruke et usikret lån på kjøp av bil. Vi kommer tilbake til lån uten sikkerhet senere.)

Dermed er spørsmålet hvor mye du bør låne mer enn hvor mye du kan låne. Grunnen er at bankene tilbyr pantelån for bilkjøp med ulik rente. Jo mindre av bilens verdi du låner, desto lavere kan renten bli.

La oss bruke Sbankens billån som eksempel, og en bil som koster 500.000 kroner.

  • Låner du 100 % av kjøpesummen, blir renten 9 %* per år.
  • Låner du bare 75 % av kjøpesummen, kan du få en rente på 5,84 %* per år.

(* Satser fra mai 2023.)

Det samme prinsippet gjelder også for motorsykkel, snøscooter, båt, campingvogn og bobil. Du kan fullfinansiere kjøpene med lån, men vil få lavere rente hvis du har egenkapital av en viss størrelse.

Lån uten sikkerhet (forbrukslån)

Lån uten sikkerhet er en låneform som ikke betinger at bankene kan ta pant i bolig eller eiendeler. Forbrukslån og refinansieringslån uten sikkerhet er eksempler på slike lån.

At lånene ikke følges av et pantekrav gjør at de kan være mer fleksible enn boliglån, for eksempel. Et boliglån må gå til innkjøp av bolig, men et forbrukslån kan gå til stort sett hva du vil.

Utlånsforskriften oppgir ingen spesifikke grenser for hvor mye du kan ha i usikrede lån, så lenge gjelden ikke er større enn fem ganger brutto årsinntekt.

Derfor er det bankenes egne tak som avgjør hvor mye du kan låne. Ifølge nettstedet Kredittium, var den høyeste grensen for forbrukslån 600.000 kroner i første halvår av 2023. Det er verdt å merke seg at grensen varierer mellom bankene. Noen har 500.000 kroner som tak, mens andre ikke tilbyr lån over 400.000 kroner.

Din betjeningsevne avgjør

Reglene om fem ganger årsinntekt i total gjeld er en viktig rettesnor for bankene og andre utlånere. -Det er allikevel ikke sikkert at du får låne 2,5 millioner selv om du tjener 500.000 i året. Vurderer banken at du har en lav betjeningsevne, kan det hende at lånet blir vesentlig mindre.

Betjeningsevne er kort sagt en målestokk på hvor godt rustet du er til å betale tilbake lånene dine. Når en bank vurderer betjeningsevnen din, ser den ikke bare på hva du tjener. Den ser på utgifter og gjeld du har fra før. Banken vil også ta hensyn til fremtidige endringer i rentenivået, som kan påvirke hvor mye du må betale på lånet ditt hver måned.

Betjeningsevne er så viktig fordi det hjelper banken med å forstå hvor risikabelt det er å låne deg penger. Hvis du har god betjeningsevne, får du trolig lånet du ønsker deg. Har du derimot lav betjeningsevne, kan det være mer risikabelt å gi deg lån. Du kan fortsatt få låne penger, men kanskje ikke så mye som du håper.

For å avgjøre hvor god betjeningsevne du har, bruker bankene blant annet en kredittvurdering. Dette er en omfattende gransking av din økonomiske situasjon. Den går ut på å samle inn og analysere informasjon om din økonomiske historie og nåværende økonomiske forhold, slik som:

  • Tidligere og nåværende gjeld
  • inntekt og sysselsetting
  • Betalingshistorikk

Informasjonen brukes blant annet til å lage en kredittscore, som er en numerisk vurdering av din kredittverdighet og betjeningsevne.

Søker du om lån sammen med en samboer eller ektefelle, er det summen av begges respektive betjeningsevner som legges til grunn. Har begge inntekter og en ordnet økonomi, øker både lånemulighetene og grensen for hvor stort lånet kan bli betraktelig.

Ansvarlig låneatferd

Å låne penger er en stor beslutning. Det innebærer også et betydelig ansvar. Misligholder du denne forpliktelsen, kan konsekvensene bli ødeleggende, både for økonomien din og livet ditt.

Det er derfor viktig å tenke nøye gjennom både fordeler og ulemper. Husk at både renter og livssituasjonen din kan endre seg i fremtiden. Ha en klar forståelse av hva dine månedlige innbetalinger vil være. Forsikre deg om at du kan håndtere dem selv om økonomien din endrer seg.

Dette behøver du ikke å gjøre på egen hånd. Bankene har mange dyktige rådgivere som kan hjelpe deg med å leke med tall.

Det er også viktig å sammenligne ulike lånealternativer. Renter og vilkår kan variere betydelig mellom ulike typer lån og utlånere. Sørg for å undersøke alternativene dine grundig slik at du får et så billig og godt lån som mulig.

Et lån er et verktøy som hjelper deg med å oppnå økonomiske mål, enten det er å kjøpe et hjem, finansiere en bil, eller starte en bedrift, for eksempel. Men som alle verktøy, må det brukes ansvarlig.

Du leser nå artikkelserien: Personlig økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LånKausjonist >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlig økonomi – grunnmuren for din økonomiske fremtid
  • Når er du gammel nok til å styre egen økonomi?
  • Utdanning – grunnlaget for din økonomiske fremtid
  • Studielån og stipend
  • Personlig budsjett og regnskap
  • Sparing
  • Lån
  • Hvor mye kan jeg låne når studietiden er over?
  • Kausjonist
  • Alt du bør vite om kredittvurderinger og hvordan de påvirker økonomien din
  • Forsikring: Hvilke trenger du?
  • Reiseforsikring
  • Parforhold og samboeravtale
  • Særeie og ektepakt
  • Uførhet (uføretrygd og uføreforsikring)
  • Døden: Hva skjer med din familie når du går bort?
  • Arv og arveregler
  • Testament
  • Generasjonsskifte
  • Generasjonsskifte strategier
  • Barnepensjon
  • Gjenlevendepensjon
  • 3 gode råd for å bedre din privatøkonomi som student