Lesetid (240 ord/min): 2 minutter
Norge har en sterk og variert presse. Ingen land leser flere aviser enn nordmenn, og ingen land har flere aviser pr. innbygger enn Norge.
Variasjonen kommer først og fremst til syne ved at vi har mange uavhengige aviser som har store forskjeller i opplag, ideologi, partitilknytning, mål og ressurser.
Siden de forskjellige avisene dekker ulike geografiske områder, er det hensiktsmessig å skille mellom om nasjonale, regionale og lokale aviser. Store regionale og lokale aviser er Adresseavisen, Bergens tidene, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen og Nordlys.
Andre velger å skille mellom løssalgsaviser og morgenaviser. De største løssalgsavisene er VG, Dagbladet og Aftenposten.
Det finnes også aviser med ulik grad av seriøsitet og ulik politisk orientering. Noen retter seg til hele befolkningen, andre retter seg mot visse segmenter i befolkningen. Det er f.eks. stor forskjell mellom Aftenposten og VG, og Dagens Næringsliv og Klassekampen. Selv om de fleste aviser i stadig mindre grad er knyttet til bestemte partier, finnes det fortsatt enkelte aviser som fortsatt har sterke partitilknytninger. Noe som selvfølgelig setter sitt preg på innholdet.
I Norge har vi omkring 200 aviser, men de fleste eies av store mediekjeder eller – konsern. De tre største eierne er A-pressen, Schibsted og Orkla. De fleste aviser er også sterkt avhengige av annonseinntektene sine. Noe som kommer tydelig frem i grafen til venstre.
Alle aviser har et offentlig arkiv som inneholder alle avisens utgivelser. Ved å ta kontakt med hver enkelt avis, får man tilgang til disse arkivene, og svært ofte vil man finne en rekke artikler og reportasjer som omhandler forhold som berører forskningsprosjektets problem-stilling. For å gjøre det lettere å spore opp aktuelle artikler, bilder o.l. har alle større aviser samlet utgivelsene sine i en database hvor alle artikler, fotografier o.l. ligger lett tilgjengelig. Som regel vil det være mulig å søke etter arktiklene på flere måter. F.eks. etter forfatter, emne, overskrift, dato o.l.
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata
