Vi skal her se litt nærmere på hvilke faktorer som fremmer og hemmer vekst i en bedrift.
Vekst er et resultat av innovasjon og læring
Selv om teknologien i seg selv ikke skaper vekst, har Schumpeters bølgeteori vist oss at teknologien er drivkraften for økonomisk vekst i såvel samfunnet som næringslivet. Dette fordi enhver ny teknologi har ett innebygd potensial til å skape en viss mengde innovasjoner, men det er først når vi lærer oss å utnytte disse potensialene at vi får innovasjoner som skaper vekst igjen. Vekst krever dermed en eller annen form for læring av tidligere erfaringer og kunnskaper for å kunne skape noe nytt i form av en innovasjon som skaper vekst.
Vekst gjennom læring gjelder ikke bare for innovasjoner, men for alle andre vekststrategier. For å kunne få suksess gjennom oppkjøp eller fusjoner kreves det innsikt og forståelse i oppkjøp- og fusjonsprosessen. Noe som kommer gjennom læring fra tidligere oppkjøp og fusjoner. Det samme gjelder for organisk vekst og konsolidering strategier, hvor veksten kommer gjennom inkrementelle forbedringer av hver prosess i verdikjeden.
“Læring” og “vekst” er derfor to begreper som alltid henger sammen. De behandles derfor også under ett i lærings- og vekstperspektivet som angir:
HVORDAN VIRKSOMHETEN SKAL LÆRE AV SINE HANDLINGER OG BRUKE DENNE LÆRDOMMEN TIL Å OPPNÅ VEKST
For å legge grunnlaget for fremtidig vekst fokuserer derfor de fleste bedrifter idag på hvordan de kan gjøre om sin organisasjon til en lærende organisasjon. Det vi si hvordan de kan skape en organisasjon som er istand til å lære av sine feil og suksesser, og bruke denne lærdommen til å skape fremtidig vekst gjennom å gjøre de riktige tingene og treffe de riktige beslutningene.
Styres av livssyklusen
Når det gjelder hvilket vekstmål og vekststrategi en bedrift bør velge så styres dette i stor grad av hvor i bedriftens livssyklusen virksomheten befinner seg i. Med dette menes at en nyetablert virksomhet ikke kan velge de samme vekstmålene og -strategiene som en veletablert virksomhet som har vært i markedet i lengre tid.
En av hovedutfordringene til en entreprenør i en småbedrift er å håndtere de strategiske og strukturelle endringer som er knyttet til vekst, da vekst vanligvis medfører at bedriften må gå over fra uformelle styringsstrukturer til mer formell styring. Dette medfører at formaliseringsgraden i organisasjonen øker. Noe entreprenører normalt ikke liker av ulike grunner.
Mintzberg & Quinn (1991) hevder at entreprenøren sjelden oppmuntrer til utvikling av formelle styringssystemer, fordi han er opptatt av at organisasjonen skal være fleksibel. Dette kan være et problem når organisasjonen vokser. Albrecht (1985) påpeker at i mange hurtigvoksende bedrifter legger ikke ledelsen grunnlag for rask ekspansjon. Dette kan skje ved at ledelsen ikke bygger opp administrative systemer, ikke utvikler effektiv struktur, og ikke definerer mål og roller.
En godt modent selskap vil gjerne ha de motsatte problemene enn det en virksomhet i introduksjons- og vekstfasen har. De har vært på markedet i lang tid og har dermed etablert en organisasjonskultur som styrer de ansattes atferd gjennom de etablerte normene, rolleforventningen og kutymene i stor grad. De som jobber i virksomheten synes gjerne at de har et godt velfungerende system som de kjenner og derfor ikke ønsker å endre.
