I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde. For å forstå folks atferd må vi forstå hva som skaper folks selvbilde og hvordan dette selvbilde styrer deres beslutninger og atferd.
Fenomenologi
Fenomenologi betyr «læren om fenomenene» og omhandler det som er synlig. Vi studerer her fenomenene ved å legge til grunn vår egen subjektive virkelighetsoppfattelse. Resultatet blir her at vi får en presis beskrivelse av vår egen forståelse og opplevelse av fenomenet vi har studert. Av den grunn vil ett og samme fenomen oppleves forskjellig fra person til person utifra deres bakgrunn, interesser og forståelse. Fenomenologi handler derfor om den subjektive opplevelsen av en situasjon.
I dette perspektivet er det våre subjektive opplevelser som skaper vår personlighet. I fenomenologien mener man at mennesket ikke kan studeres objektivt gjennom tester eller observasjoner. De må forstås i kraft av sitt subjektive syn på verden og seg selv.
I følge fenomenologen blir våre tanker, følelser, kroppen, handlinger og tilbøyeligheter kontinuerlig vurdert og bedømt av oss selv. Sentralt i denne vurderingen står våre erfaringer og sosialiseringsprosessen. Denne tilnærmingen er den motsatte av empirisme og positivisme, hvor målet er å eliminere det subjektive. Kvalitativ metode er en fenomenologisk tilnærming til forskning.
Tre sentrale spørsmål skaper vårt selvbilde
I fenomenologien står tre spørsmål som kan fremstilles i en pyramide slik sentralt:
Det viktigste av disse tre spørsmålet er utvilsomt; “Hva er jeg verd?” Dette fordi svaret på dette spørsmålet gir svar på de to øvrige spørsmålene, og danner grunnlaget for vår identitet. Svaret gir også den psykiske energi vi trenger til dagens gjøremål og til å nå våre langsiktige (drømme) mål.
Ved å foreta en kontinuerlig og kritisk vurdering av oss selv, bevisst og ubevisst, plasserer vi oss selv, hvor vi står i forhold til andre og hva vår betydning/verdi totalt sett er.
Resultatet av denne selvvurderingen/selvsensuren blir et selvbilde som representerer et tverrsnitt av hvordan vi ser på oss selv. Selvbildet gir oss med andre ord vår identitet.
