Motsvaret til psykoanalysen
Som vi var inne på i artikkelen om sosial læringsteori er sosial læringsteori motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen mener at det er indre drivkrefter som styrer atferden vår, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den og danner vår personlighet.
Begge teoriene åpner for muligheten for at skjer et veksel virkende forhold mellom personens indre drivkrefter og omgivelsene (ytre drivkrefter). Utgangspunktet til sosial læringsteori er at vi i stor grad påvirkes og styres av sosialiseringsprosessen og situasjonen vi befinner oss i når vi treffer en beslutning om atferd.
I følge sosial læringsteori blir vår atferd i stor grad bestemt av hvilke forventninger vi tror omgivelsene våre har til oss i den aktuelle situasjonen. Atferden vår vil derfor variere fra situasjon til situasjon.
Vi er et resultat av arv + miljø + læring + modning
Slår vi sammen alle teoriene som finnes om hva som skaper vår personlighet og styrer vår atferd kan vi si at vi alle er et resultat av fire faktorer som former hvem vi er, vår tenkning og atferd. De to mest grunnleggende faktorene er arvelige faktorer og miljøet vi vokser opp i. To faktorer som igjen blir påvirket og formet av vår mentale modning og læring.
Eriksons 8-trinnsmodell tar for seg miljøet vi modnes og lærer i, og viser hvordan vi utvikler oss sosialt gjennom livet gjennom vår daglige kontakt med andre mennesker. En sosialiseringsprosess som starer ved fødselen og som former oss som individer og styrer vår atferd på ulike måter gjennom hele livet, i takt med at vi modnes og lærer mer.
Læringen er i denne sammenheng et uttrykk for våre kunnskaper. lærdom og erfaringer, mens modningen er et uttrykk for vår mentale utvikling og sosiale forstand. Normalt er det en klar sammenheng mellom vår alder og graden av modenhet. Jo eldre vi blir, jo mer modne blir vi ved at vi forstår mer, kan se flere årsakssammenhenger, helheten og konsekvensene av ulike reaksjoner på en gitt situasjon. Dette er årsaken til at en 4 årig og 40 åring vil reagere på to svært så forskjellig måter på samme stimuli og situasjon.
Når vi er små er forståelsen for andre nokså enkel. Men etter hvert utvikler denne forståelsen seg, og i voksen alder er den ofte preget av mer moden vurdering av og innlevelse i ulike personers situasjon. Det er når denne forståelsen er der, at vi sier at sosialiseringen og den sosiale utviklingen har nådd sitt maksimum. Da er normer, regler og verdier blitt internalisert i atferden vår – de er blitt våre egne, og vi er sosialisert. Dette er helt vesentlig for at samfunnet skal fungere til alles beste.
Sosial læring
Når vi snakker om læring tenker de fleste automatisk på skolelærdom og læring av faktakunnskaper. Dvs. den læringen vi gjør på skolen. Selv om denne kognitive læringen er viktig for at vi skal tilegne oss kognitive ferdigheter er denne læringen ikke den viktigste når vi tenker på hva det er som former oss som menneske. Den viktigste læringen er den sosiale læringen, dvs. hvordan vi lærer, tilpasser oss og modnes når vi er sammen med andre mennesker.
