Hva er forventningsteorien?
Forventningsteorien ble utviklet i 1964 av Victor H. Vroom, og er en kognitiv motivasjonsteori som sier at vi alltid vil velge den atferden (løsningen) som vi forventer vil gi oss den mest attraktive belønningen. Med attraktive belønninger menes de belønningene som medfører “størst mulig gevinst og færrest mulig tap og skuffelser“. I nytteetikken kalles dette det utilitarismens grunnprinsipp.
Forventningsteorien prøver å vise oss at alle menneskelige valg er rasjonelt motivert og basert på nøktern kalkulasjon. Dette fordi vi alltid vil vurdere mulige handlemåter når vi kommer i en valgsituasjon og velge den atferden (løsningen) som vi tror er mest attraktive for oss i denne valgsituasjonen. Forventningsteoriens grunnprinsipp kan illustreres slik:
Forventningsteorien sier at vår motivasjon avgjøres av våre subjektive forventninger om hva vi kan forvente oss som belønning i fremtiden hvis vi foretar en bestemt handling. Går vi på jobb hver dag og gjør den jobben lederen vår ber oss om å gjøre forventer vi å få den avtalte lønningen på avtalte lønningsdagen.
Jo større belønning vi forventer å få, jo mer motivert blir vi til å gjøre handlingen.
Hvis vi har en høy subjektiv forventning om at en viss innsats vil føre til en belønning vil vi jobbe hardt for å nå dette målet. Har vi en lav subjektiv forventning betyr dette at vi har liten tro på at innsatsen vil føre frem til en belønning som står i forhold til innsatsen. Noe som reduserer vår motivasjon til å gjøre denne innsatsen. Motivasjonen kan også synke dersom vi må legge ned en stor innsats uten at det fører til noen belønning.
Forventningteoriens budskap er dermed at vi kan styre folks motivasjon gjennom målrettet bruk av ulike belønningsystemer og belønningskriterier.
