Budsjetteringsprosess og budsjettdrivere

Når man skal velge budsjetteringsmodell kan det virke logisk å skulle bruke en så detaljert modell som mulig for å kunne inkludere alle mulige forhold som vil variere over budsjettperioden. Problemet er at det uansett er vanskelig å budsjettere i fremtiden, enten man er på detaljnivå eller på et mer aggregert nivå, budsjettet blir ikke nødvendigvis bedre selv om modellen er mer kompleks.

Usikkerhet ved budsjettering

Som nevnt er budsjettering en prosess som resulterer i mye usikkerhet. Et alternativ for å synliggjøre konsekvensene av denne usikkerheten kan være å budsjettere med flere mulige scenarier – da ofte for eksempel positiv, nøytral og et konkursscenario, og så tilordne sannsynligheter til disse. Utarbeidelsen av tre budsjetter krever mye tid og mye informasjon og forholde seg til, og gjøres derfor ikke ofte i praksis.

En annen metode er derfor å simulere og utføre sensitivitetsanalyser innenfor det budsjettet man utarbeider. Her gjør man kritiske budsjettdrivere usikre – det vil si til stokastiske variabler. Jeg velger her å budsjettere på bakgrunn av den innsikt jeg har opparbeidet gjennom den strategiske regnskapsanalysen, og heller gjennomføre sensitivitetsanalyser og simulering på det endelige verdiestimatet for å få en oppfatning av usikkerheten.

Budsjetteringsprosessen

Budsjetteringsprosessen varierer fra bedrift til bedrift avhengig av hvilke formål budsjettet har og hvor stor bedriften er. Likevel rapporteres noen fellestrekk ved alle budsjetteringsprosesser (Bergstrand et al 1999; Cress og Pettijohn 1985; Kaplan og Atkinson 2014):

1. Utforming av måltall og handlingsrammer for totalbudsjett, enhetsbudsjett og øvrige
   delbudsjetter. Handlingsrammene skal definere de budsjetterende sine oppgaver og
   muligheter i budsjettoppstillingen, og markerer blant annet grove avgrensninger i de
   ulike avdelingene slik at man ikke kommer inn på hverandres områder.
   Handlingsrammene kan også presisere hvilke volum som skal produseres til hvilken
   kvalitet, og når produksjonen skal være tilgjengelig for neste ledd om man jobber i en
   intern kjede. Handlingsrammene er først og fremst utviklet for å sikre at den kortsiktige
   avkastningen ikke går på bekostning av den langsiktige lønnsomheten. Kunder- og
   markedsutvikling, utvikling av nye produkter, utvikling av bedriftens metoder og
   prosesser, og utvikling av eget personale er elementer som i stadig større grad preger
   handlingsrammene.
2. Utarbeidelse av budsjettforutsetninger og budsjettanvisninger på alle nivåer.
   Forutsetningene utarbeides av bedriftsledelsen med støtte av økonomiavdelingen før de
   sendes til de budsjetterende enheter som retningslinjer for delbudsjettene. Forutsetningene
   omfatter et antall grunnleggende opplysninger eller antakelser, blant annet
   oppfatning av konjunktursituasjonen og markedsforutsetningene, opplysninger om
   hvordan priser og kostander skal behandles både på inntekts- og kostnadssiden,
   klarlegging av lønnsnivå og –utvikling, og relasjoner mellom ulike divisjoner, for
   eksempel regler for internprising og volum for internleveranser.
3. Oppsettelse, sammenstilling og gransking av delbudsjettforslag som underlag for
   eventuelle nye budsjettforutsetninger eller anvisninger.
4. Desentralisert omarbeidelse av delbudsjettforslag med støtte i de nye budsjettinstruksene
5. Sammenstilling, gransking og eventuell omarbeidelse av totalbudsjettet
6. Presentasjon og vedtak eller annen autorisasjon av totalbudsjett og i den forbindelse
   utsendelse av aksepterte delbudsjett til samtlige budsjetterende enheter i bedriften.

Nøkkeltall og budsjettdrivere

Under finner du et rammeverket for å estimerer ni kritiskebudsjettdrivere i budsjetteringsprosessen. Rammeverket består av syv steg som vist i modellen under:

Steg 1: Budsjettering av driftsinntektene

Den budsjetterte veksten i driftsinntektene fremkommer av følgende sammenheng:

Driftsinntektene (DI) budsjetteres altså på bakgrunn av forventet vekst i driftsinntektene (div). Den forventede veksten estimeres på bakgrunn av innsikten fra den strategiske regnskapsanalysen.

Steg 2 Budsjettering av netto driftseiendelene

Det fremskrevne omløpet til netto driftseiendeler er budsjettdriveren til netto driftseiendelene (NDE). Omløpet (onde) til netto driftseiendelene finnes av sammenhengen under:

Steg 3: Budsjettering av netto driftsresultat

Budsjettdriveren til netto driftsresultat (ndm) bestemmes er fremskriving av netto driftsmargin (NDR) over driftsinntektene (DI):

Av formelen kan vi se at netto driftsresultat fremskrives ved hjelp av netto driftsmargin og utviklingen i driftsinntektene presentert over. 

Steg 4: Netto finansiell gjeld

Budsjetteringen av netto finansiell gjeld foregår ved at man separat budsjetterer finansiell gjeld og finansielle eiendeler. Kapitalstrukturen i et selskap, og dermed netto finansiell gjeldsdel er rimelig stabil over tid – men man kan likevel forvente at selskaper med relativt mye gjeld vil ønske å redusere denne på lang sikt, og det motsatte for selskaper med relativt lite gjeld

Finansiell gjeld

Budsjettdriveren til finansiell gjeld er den fremskrevne finansielle gjeldsdelen:

Den finansielle gjelden (fgd) budsjetteres på bakgrunn av utviklingen i finansiell gjeldsdel (FG).

Finansielle eiendeler

Budsjettdriveren til finansielle eiendeler (fed) er den fremskrevne finansielle eiendelsdelen (FE):

Finansielle eiendeler budsjetteres altså med utgangspunkt i den ventede utviklingen i finansiell eiendelsdel.

Steg 5: Netto finanskostnad

Netto finanskostnad budsjetteres også separat for finanskostnad og finansinntekt med en budsjettdriver for hvert av resultatelementene. Man kan anta at på lang sikt tilsvarer netto finansiell gjeldsrente netto finansielt gjeldskrav.

Vi antar her at sammenhengen nfgr = nfgk gjelder, og dermed også at finansiell gjeldsrente er lik finansielt gjeldskrav og finansiell eiendelsrente er lik finansielt eiendelskrav i fremtidsregnskapet til selskapet. Forutsetningene gjelder under forutsetningen om at kapitalmarkedet er velfungerende.

Netto finanskostnad

Budsjettdriveren til netto finanskostnad er den fremskrevne finansielle gjeldsrenten (fgr):

Netto finansinntekt

Budsjettdriveren til netto finansinntekten er den fremskrevne finansielle eiendelsrenten:

Steg 6: Minoritetsinteresser

Budsjettdriveren til minoritetsinteressene er den fremskrevne minoritetsdelen:

Steg 7: Netto minoritetsresultat

Budsjettdriveren for netto minoritetsresultatet er fremskrevet netto minoritetsrentabilitet:

En rimelig forutsetning er at minoritetsrentabiliteten nærmer seg minoritetskravet på lang sikt dersom kapitalmarkedet er velfungerende og minoritetsinteressene er balanseførte til tilnærmet virkelig verdi.

Fremskriving etter budsjetthorisonten

Fremtidsregnskapet består av en budsjetteringsperiode, og deretter fremskriving utover budsjetthorisonten T.

I fremskrivingen forlenges rentabiliteten og veksten på budsjetthorisonten på bakgrunn av forutsetningen om at rentabiliteten og veksten konvergerer mot verdien på horisonten. 

Fremskriving av avkastningskrav

Kravene til egenkapital, minoritetsinteresser, netto finansiell gjeld og netto driftskapital må fremskrives før verdsettelsen av egenkapitalen og totalkapitalen til selskapet kan gjennomføres (Brealy & Myers, 2003). Avkastningskravet skal nå være fremoverskuende. Avkastningskravene må fremskrives over budsjetthorisonten, og etter budsjetthorisonten. Kravet til avkastning på egenkapitalen bestemmes ut fra kapitalverdimodellen, og kravet til de øvrige kapitalene bestemmes etter tilsvarende metoder som beskrevet i forbindelsen med gjennomgangen av regnskapsanalyser.

Utbytteskatt

Fra og med 2006 er det innført utbytteskatt på 28 % dersom utbytteutdelingen overgår en fastsatt skjermingsgrense. Skjermingsgrensen fastsettes av et skjermingsfradrag som er sammensatt av aksjens kostpris og risikofri markedsrente, jfr. Skattelovens §10-12 med virkning fra 01.01.2006. Total skatt på utbytte utover skjermingsgrunnlaget (kostpris + ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år) kan da beregnes som følger:

= selskapsskatt + utbytteskatt
= 0,28 + (1-0,28)*0,28 = 48,16 %

På grunn av skjermingsgrunnlaget og den skattetilpasning gjennomført for å unngå utbytteskatten er det rimelig å anta at utbytteskatten reelt vil være langt under 28 %.

Netto finansielt gjeldskrav

Netto finansielt gjeldskrav er sammensatt av kravet til avkastning på finansiell gjeld og kravet til avkastning på finansielle eiendeler. Finansielt gjeldskrav beregnes som før som risikofri rente pluss en kredittrisikopremie. Kredittrisikopremien baseres på en syntetisk rating på bakgrunn av to måltall – netto driftsrentabilitet og egenkapitalprosent. Finansielt eiendelskrav beregnes på bakgrunn av risikofri rente, risikopremien i markedet og den fremskrevne finansielle eiendelsbetaen.

 Minoritetskravet

Minoritetsinvesteringer er egenkapitalinvesteringer og er ofte ”låst inne” i selskapet. Dette innebærer at man som regel legger til en ekstra illikviditetspremie til minoritetsinteresser, der denne avhenger av graden av innlåsing eller illikviditet.