Beslutningsmodell – Organisert anarki (“Garbage can”-teori)

Hva er organisert anarki?

Organisert anarki, også kjent som “Garbage can”-modellen, er en beslutningsmodell som ble utviklet av forskerne Michael Cohen, James March, og Johan Olsen i 1972. Denne modellen beskriver beslutningstaking i komplekse og kaotiske organisasjoner, hvor beslutningsprosessen ofte er ustrukturert, uforutsigbar og fragmentert. Modellen står i kontrast til rasjonelle beslutningsmodeller som antar rasjonalitet og systematikk.

Hovedtrekk ved organisert anarki (Garbage can-modellen)

1. Løse koblinger mellom elementer:

   • I organisert anarki er det ingen klar sammenheng mellom problemer, løsninger, deltakere og muligheter. I stedet for at disse faktorene henger tett sammen, er de løsere koblet og flyter rundt i organisasjonen. Dette betyr at problemer, løsninger og beslutninger ofte ikke matcher hverandre på en logisk måte.

2. Beslutninger tas når faktorer “møtes” tilfeldig:

   • Modellen antar at beslutninger tas når fire sentrale faktorer – problemer, løsninger, beslutningsanledninger, og deltakere – “flyter” rundt i en slags søppelbøtte (garbage can) og tilfeldig møtes. Beslutninger blir til når disse elementene kombineres på en måte som tillater en avgjørelse, selv om forbindelsen mellom dem kan være tilfeldig eller kaotisk.

3. Tre kjennetegn på organisert anarki:

   • Uklare mål: Målene til organisasjonen eller aktørene kan være tvetydige, inkonsistente eller endres over tid.
   • Uklare teknologier: Det kan være uklart hvordan ting fungerer i organisasjonen. Deltakerne kan ha begrenset kunnskap om virkningene av handlingene sine eller hvordan ulike deler av organisasjonen henger sammen.
   • Flytende deltakelse: Hvem som deltar i beslutningsprosessen varierer, og deltakerne kan komme og gå. Dette betyr at ulike personer og avdelinger kan være involvert i beslutningsprosessen til forskjellige tider.

4. Tilfeldighet i beslutningstaking:

   • I denne modellen er beslutninger preget av tilfeldigheter og uforutsigbarhet. Løsninger kan ofte bli “søkt” etter problemer snarere enn omvendt, og beslutninger tas ofte når en løsning møter et problem og en beslutningsanledning oppstår, selv om forbindelsen ikke nødvendigvis er logisk.

5. Beslutningsanledninger:

   • I stedet for å oppstå fra en systematisk prosess, tas beslutninger ofte når det oppstår en “beslutningsanledning” – et vindu hvor flere faktorer samles og en beslutning kan treffes. Dette kan skje uavhengig av om beslutningen løser et spesifikt problem.

Eksempler på organisert anarki (Garbage can-modellen) i praksis

1. Universiteter og akademiske institusjoner:

   • Cohen, March og Olsen utviklet Garbage can-modellen for å beskrive beslutningsprosesser i universiteter. I akademiske institusjoner er målene ofte uklare (forskning, undervisning, samfunnsengasjement), teknologiene kan være uklare (hvordan kunnskap skapes eller formidles), og deltakerne (studenter, professorer, administrasjon) har flytende roller. Beslutninger i universiteter tas ofte på en måte som virker tilfeldig, der løsninger (som nye programmer) kan bli implementert selv om de kanskje ikke løser det opprinnelige problemet.

2. Offentlig sektor:

   • I mange byråkratiske organisasjoner, som offentlige institusjoner, er målene ofte vage eller skiftende, og det kan være stor usikkerhet om hvordan politikk eller reformer vil påvirke resultatene. Samtidig er det ofte mange deltakere med ulike agendaer som kommer og går. Beslutninger blir ofte et resultat av at problemer, løsninger og deltakere tilfeldig møtes.

3. Innovasjon i bedrifter:

   • I bedrifter kan innovasjoner ofte skje på en “garbage can”-måte, der ulike ideer (løsninger) møter problemer på tilfeldige måter. Innovasjoner kan oppstå fra uventede sammenhenger eller fra eksperimenter som ikke nødvendigvis var planlagt som en del av en større strategi.

Fordeler med organisert anarki (Garbage can-modellen)

1. Fleksibilitet:

   • Modellen gir organisasjoner mulighet til å være fleksible og tilpasse seg nye situasjoner. Beslutninger kan tas på en pragmatisk måte når det oppstår en mulighet, selv om prosessen ikke er rasjonell eller systematisk.

2. Kreativitet og innovasjon:

   • Fordi løsninger og problemer ofte møtes på uforutsette måter, kan modellen føre til kreative og innovative løsninger. Uventede sammenhenger kan gi nye innsikter eller ideer.

3. Håndterer kompleksitet:

   • I komplekse og kaotiske miljøer der mål er uklare og deltakelsen er flytende, gir modellen en realistisk beskrivelse av hvordan beslutninger ofte tas. Den fanger opp virkeligheten i mange organisasjoner der beslutninger ikke alltid følger en lineær eller logisk prosess.

Ulemper med organisert anarki (Garbage can-modellen)

1. Manglende målrettethet:

   • En av de største utfordringene med Garbage can-modellen er at beslutninger ofte ikke er spesielt målrettede. Løsninger kan bli implementert uten at de nødvendigvis løser det underliggende problemet, noe som kan føre til ineffektive eller ufullstendige resultater.

2. Tilfeldighet og ineffektivitet:

   • Beslutningsprosessen kan være preget av tilfeldigheter, noe som kan føre til ineffektivitet. Fordi beslutninger tas basert på hvilke faktorer som tilfeldigvis møtes, kan det hende at de mest presserende problemene ikke alltid blir løst.

3. Mangel på langsiktig strategi:

   • Organisasjoner som opererer etter denne modellen kan ha problemer med å utvikle og følge en langsiktig strategi. Beslutninger kan bli ad-hoc og situasjonsbaserte, noe som kan skape inkonsistens og mangel på langsiktig planlegging.

4. Flytende ansvar:

   • Fordi deltakerne i beslutningsprosessen kommer og går, kan det være vanskelig å holde noen ansvarlige for beslutningene som tas. Dette kan føre til en følelse av kaos eller mangel på ansvarlighet.

Sammenligning med andre beslutningsmodeller

Oppsummering

Garbage can-modellen beskriver beslutningsprosesser i organisasjoner som kjennetegnes av uklare mål, flytende deltakelse og løs kobling mellom problemer og løsninger. Beslutninger tas når disse faktorene møtes tilfeldig, og resultatet kan ofte være kaotisk eller ad-hoc. Selv om modellen kan føre til kreative og fleksible løsninger, er den også preget av ineffektivitet, mangel på målrettethet og vanskeligheter med langsiktig planlegging. Modellen er nyttig for å forstå beslutningstaking i komplekse og usikre omgivelser, som akademiske institusjoner eller offentlige byråkratier, der beslutningsprosessen ofte avviker fra den tradisjonelle rasjonelle modellen.