Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 18 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Vaner defines innen sosial psykologien som:

«learned acts that become automatic responses to situations, which can be functional in obtaining certain goals or end-states» (Aarts, Verplanken & Van Knippenberg, 1998, s.112).

Vaner kan forstås og forklares med utgangspunkt i ulike perspektiver:

  • Det instrumentelle perspektivet – ser på vaner som en bestemt atferd som blir gjentakende som et resultat av strukturelle tiltak.
  • Det kulturelle perspektivet – sier at vaner skapes gjennom samhandling og påvirkning individer har på hverandre. Dette perspektivet legger fokus på uformelle normer som skapes naturlig i en samhandlingsprosess.
  • Ledelsesperspektivet – tar utgangspunkt i ulike strategier basert på de to overnevnte tilnærmingene, for å endre eller skape nye vaner.

Definisjonen ser ikke på vaner som automatisk atferd alene, men noe man ikke har kontroll over, eller noe som skjer uten at man er klar over det. Når man utfører en handling flere ganger kan vanen styrkes. En forutsetning er imidlertid at atferden oppleves å få et positivt utfall.

Vaner kan også bli forstått som målrettet ved at de danner grunnlag for å ta valg basert på tidligere atferd (Maio & Haddock, 2010). Valgene som tas kan sies å være mer effektive fordi en ikke trenger å vurdere alle mulige alternativer hver gang (Dahlstrand & Biel, 1997). Blir gode vaner etablert i en organisasjon, et hjem eller andre sosiale grupper, kan man skape beslutningsprosesser som oppstår uten overdreven tenking og planlegging.

the-habit-loop
Modell: Illustrasjon av «The habit loop», hentet fra Duhigg (2012)

Duhigg (2012) ser på vaner som noe som skapes og endres gjennom en fysiologisk prosess. Videre argumenterer Duhigg (2012) for at vaner skapes fordi hjernen kontinuerlig leter etter måter å spare krefter på. Hjerner fungerer slik at den gjør hver rutine til en vane for å tillate sinnet å slappe av. Denne fysiologiske prosessen for å skape og endre vaner kaller han «The habit loop», og foregår gjennom tre steg.

Først er det et signal (cue) til menneskets hjerne om å gå inn i en modus som automatisk forteller hvilke vaner som skal brukes. Dette blir til en rutine som kan være fysisk, mental eller emosjonell. Til slutt i prosessen vil belønningen være at hjernen selv finner ut om den bestemte loopen er verdt å huske i fremtiden.

Vaner kan ignoreres, endres eller erstattes av nye vaner (Duhigg, 2012). Grunnen til at «The habit loop» er viktig, er fordi når vaner skapes slutter hjernen å delta fullstendig i beslutningstakingen.

I forhold til yrkesrelaterte vaner kan dette være positivt ved at man bruker mindre tid og krefter i liknende situasjoner eller problemer. Skal denne prosessen finne sted er det viktig at man lager nye rutiner (Duhigg, 2012). Når nye vaner skapes i organisasjoner bør ansatte i tillegg involveres, motiveres og bruke tid på å øve på de nye vanene og rutinene.

Vaner i organisasjonen

Yrkesrelaterte vaner er kompliserte og skapes gjennom en kompleks prosess (Duhigg, 2012).

Denne prosessen innebærer elementene: holdning, læring, konsentrasjon, motivasjon, øvelse og rutiner. At organisasjonen har kunnskap om vaner og elementene i denne prosessen er dermed viktig i følge Duhigg (2012). I sin studie la han merke til at mange organisasjoner ofte hadde flere hverdagslige ritualer som skulle utføres, uten at de ble en vane. En av grunnene var at organisasjonene brukte for lite tid og hjelpemidler til å motivere ansatte for å endre eller skape nye vaner.

Duhigg (2012) hevder videre at viljestyrke er et viktig element for å skape eller endre vaner. Viljestyrke kan komme som et resultat av øvelse, opplæring, personlig utvikling og rom for å ta i bruk kunnskapen en tilegner seg. Hvis ansatte sitter inne med mye kunnskap som forblir passiv
fordi organisasjonen ikke lar dem bruke den, kan deres viljestyrke til å skape gode vaner svekkes. Har ansatte viljestyrke, men ikke rutiner og strukturer for å kanalisere kunnskap, kan det bli vanskelig å endre eller skape vaner (Duhigg, 2012).

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/221051/Dumani_Ema.pdf
Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << KreativitetStress >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Instinkter og drifter (Homostasen)
    Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for v&aring;r atferd?
    Intelligens (IQ)
    Hva er intelligens, og hvilken betydning har forbrukernes intelligens for deres forbrukeratferd? I denne artikkelen ser vi nærmere på disse spørsmålene.
    Emosjoner (følelser)
    Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem.
    Arv og miljø
    I hvor grad bestemmer arv og miljø vår utvikling? Hva er medfødte egenskaper? Hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss?
    Stress
    Stress kan defineres som et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virker truende
    Hormoner
    Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.
    Kunnskap og kunnskapbegrepet
    Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.
    Verdi og verdier
    I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.