Domene og webhotell fra OnNet.no

Beskyttet innhold!

De to første sidene kan du lese gratis. Deretter må du tegne et årsabonnement og være logget inn for å lese våre fagartikler. Her finner du mer enn 3.000 fagartikler og 100 e-bøker innen merkantile fag.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, alle våre artikkelserier og e-bøker.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 24 av 47 artikler om Læring

Lesetid (240 ord/min): 5 minutter

Definisjon av sosial-kognitiv læring

Sosial-kognitiv læring er:

læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Vi lærer gjennom å observere andres atferd i gitte situasjoner (stimulus), og hvilke resultat (konsekvens) deres atferd får. Gir handlingen positive konsekvenser vil vi mest sannsynlig prøve å kopiere denne atferden. Gir handlingen vi observerer negative konsekvenser vil vi mest sannsynlig ikke kopiere denne atferden. Denne indirekte formen for instrumentell betinging kalles for observasjonslæring, modellæring og vikarierende læring

Hva er observasjonslæring?

Observasjonlæring vil si at:

vi observerer handlingene til andre, før vi tar etter dem hvis vi opplever at handlingen gir positive konsekvenser.

Her ligger mye av forklaringen på hvorfor markedsførere benytter kjendiser/rollemodeller/opinionsledere i sin reklame.

Ser du en reklamefilm med en person du identifiserer deg med bruke et bestemt produkt og at dette fører til behagelige konsekvenser i form av f.eks. generelt velvære, status, romantikk, penger, komplimenter e.l, vil denne observasjonen øke sjansene for at du tar etter denne handlingen. Dette fordi du regner med at konsekvensene for deg vil bli de samme som for personen i reklamefilmen.

Denne teorien står sentralt i sosial læringsteori og er en teori utviklet av Bandura for å vise hvordan såvel indre og ytre incitament er med på å motivere oss til en bestemt atferd.

Modellæring

Observasjonslæring kalles også for modellæring, da dette er en læringsform hvor den som skal lære noe observerer atferden til en rollemodell for å kopiere atferden til denne rollemodellen, hvis atferden fører til en positiv belønning (konsekvens). Å fremstå selv som en god rollemodell for andre er et velkjent uttrykk innenfor ledelse og er et uttrykk som forteller oss hvilken utrolig makt modellæring har på folks holdninger og atferd.

Verdens mest effektive læringsform

Observasjonslæring er den læringsformen alle nyfødte barn benytter seg de første leveårene for å lære seg den nye verden de har kommet til, hva denne verden forventer av dem og hvordan de skal te seg for å få dekket sine behov. På denne måten lærer de seg å kommunisere med far og mor, sitte, krabbe, gå, løpe, snakke, vise følelser osv.osv. Alt dette lærer de seg de første leveårene. Utrolig! Ingen annen læringsform kan vise til lignende resultater. Denne læringsformen er imidlertid ikke bare nyttig for små barn. Vi benytter den alle i vår sosiale omgang med andre for å tilpasse oss forventet sosial atferd.

Former for modellæring (observasjonslæring)

  • Direkte modellæring skjer når personen som fungerer som en modell er til stede der læringen (f.eks. barnet) er.
  • Symbolsk modellæring skjer når modellen er til stede audiovisuelt, skriftlig, muntlig eller via fantasien. Rollemodellen kan f.eks. være barnets superhelt, hvor din oppgave er å vise deres superstyrker i barnets hverdag.
  • Passiv modellæring består i å observere en viss atferd og utføre den senere. Forskjellen er at modellen i disse tilfellene ikke lenger er til stede.
  • Aktiv modellæring brukes ofte av sportsinstruktører. Du utfører handlinger samtidig med læringen (f.eks. barnet) for å lære dem.

Observasjonslæringens fire delprosesser

Observasjonslæring består av fire delprosesser. Det er: –oppmerksomhet, hukommelse, gjenskape og motivasjon. (Imsen, 2005: 187)

  • Oppmerksomhet handler om å rette fokus mot det som oppleves som interessant eller viktig.
  • Hukommelse handler om å huske det en har observert. For å kunne imitere noe må vi selv være i stand til å huske det vi skal prøve å imitere. Jo bedre vi husker, jo enklere er det å imitere. Enkelte ganger å vi øve, gjenta og memorere (pugge) for å huske det bedre. En kan ikke bare observere. Vi må også prøve og erfare selv. (Imsen, 2005: 188)
  • Etterligning krever en gjennomførings eller produksjonsprosess med flere delprosesser, hvor vi på forhånd har gjort oss en kognitiv organisering av atferden som imitasjonen krever. Her kreves det ofte en korreksjon og tilpasning til mellom modellatferden og den imiterte atferden. Her er det viktig å kunne observere sin egen atferd slik at en kan korrigere seg selv. Dette kan være vanskelig, men i toppidrett brukes ofte video til nettopp dette. (Imsen, 2005: 188) Det brukes også video i blant annet noen barnehager for å filme og deretter vurdere hva barnet mestrer og hva det trenger hjelp til. Denne metoden kalles MarteMeo. Det brukes også til å vurdere den ansattes rolle – hva gjorde den bra i veiledningen av barnet, hva fungerte dårlig. Et redskap til bevisstgjøring.
  • Motivasjons- og forsterkningsprosessen er viktig for at kunnskapen skal overføres til handling. Her er det flere måter å få motivasjon på. Enten ved å oppnå belønning direkte som en konsekvens av sin egen atferd, en kan også motiveres av sin egen erfaring av at en fikk til det en ville, en selv-motivering, det at en lykkes er i seg selv belønning nok og en trenger ikke belønning utenfra. (Imsen, 2005: 189)

Første skritt mot å utvikle en vane

På mange måter kan vi si at modelering (observasjonslæring), hvor vi observerer andres atferd for å se hvilke konsekvenser deres atferd gir, er første skritt for å utvikle en vane. For å utvikle en vane trenger vi:

  1. Et signal – som ubevist forteller oss når en rutine skal settes igang for å dekke et behov eller løse et problem.
  2. En rutine – som automatisk blir utført når signalet blir trikket. Med rutine menes et sett av fast definerte handlinger som utføres i en bestemt rekkefølge hver gang.
  3. En belønning – som forteller oss hva resultatet vil bli når vi utfører denne rutinen. Er belønningen attraktiv vil vi mest sannsynlig gjøre rutinen til en vane som trigges hver gang et bestemt signal blir trigget i vår underbevissthet. 

Utføres rutinen mange nok ganger hver gang et bestemt signal blir gitt vil vi gradvis utvikle rutinen til en vane, hvis belønningen alltid er den samme hver gang vi gjennomfører rutinen.

Utvikler empati, samarbeid, selvhevdelse, selvregulering og ansvarlighet hos den enkelte

Ettersom sosial læring og utvikling skjer i fellesskap og samspill med andre, vil denne sosiale læringsformen utvikle viktige sosiale ferdigheter hos den enkelte som f.eks:

  • Empati – evnen til å sette seg inn i andres perspektiver, tanker og følelser. Foruten at empati er viktig for den enkeltes evne til å ta til seg sosial læring er empati også viktig for å kunne etablere vennskap og nære relasjoner til andre. Empati er imidlertid situasjonsbestemt, og kan utvikles og endres.
  • Samarbeid – innebærer å jobbe sammen med andre for å oppnå en felles forståelse eller et felles mål. Samarbeid er en forutsetning for alt gruppearbeid og sosial omgang. Å dele, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre er sentralt i samarbeid.
  • Selvhevdelse – gjennom anerkjennelse, ros og tilhørighet til gruppen og gruppens normer og med dette kommer også mestringstro og motivasjon.
  • Selvregulering – samarbeid med andre for å nå et felles mål krever at den enkelte ikke blander seg inn i andres jobb og at de utfører sin egen som forventet. Denne selvreguleringen lærer den enkelte å prioritere gruppens overordnede mål fremfor sine egne,
  • Ansvarlighet – ved at alle må ta ansvar for sine egne oppgaver og hjelpe andre med å klare sine egne slik at gruppen som en enhet når sine overordnede mål.

Kilder:

  • Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << MestringstroErfaringslæring (“Learning by Doing”) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Kompetanse
  • Modell for personlig læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Læring-sirkelen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Læringsteorier
  • Språk
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering og sensitivering
  • Heuristikk (mentale snarveier)
  • Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Bruk av musikk og lyd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Kunnskap
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.