Sikkerhet – drift og vedlikehold

Den grunnleggende sikkerhetsmessige forebygging innenfor enhver virksomhet skjer i og med det daglige arbeid med drift og vedlikehold.

Med gode driftsrutiner, godt vedlikehold og et kompetent og ansvarlig driftspersonale kan vi etter alt å dømme hindre mange kriser og unngå mange farer.

I store virksomheter med omfattende bygningsmasse har en imidlertid i dag et driftskonsept svært forskjellig fra tidligere tiders vaktmester- og renholdstjeneste. Derfor er det grunn til å dokumentere hvordan dette nå blir ivaretatt, og dessuten la dokumentasjonen inngå i HMS-håndboken.

Vi må konstatere at en rekke datastyrte drifts- og tilsynsfunksjoner – for eksempel for lys, varme, ventilasjon, adgangs- og vaktsystemer – krever mangesidig og spesialisert kompetanse blant driftspersonalet. Og også av renholdspersonalet kreves det produktkunnskap og en del teknisk innsikt i tillegg til den praktiske erfaring med det mer tradisjonelle renholdsarbeidet.

Disse funksjonene er organisert på forskjellig vis innenfor forskjellige virksomheter. Private bedrifter har som regel egne drifts- og vedlikeholdsavdelinger – eventuelt supplert med innleide tjenester. Noe liknende gjelder trolig innenfor de fleste kommunale institusjoner.

I statlige institutsjoner vil en derimot ha en ansvarsfordeling mellom Statsbygg som utbygger, eier og utleier og vedkommende statlige virksomhet som leietaker og bruker.

Når det gjelder drifts- og vedlikeholdsoppgaver skjelner en da gjerne mellom utendørs pluss faste installasjoner  ivaretatt av Statsbygg, og innendørs pluss utstyr og inventar ivaretatt av leietaker. En slik form for funksjonsdeling er i seg selv et sikkerhetsmoment – for ikke å si en sikkerhetsrisiko.

Etter alt å dømme har denne risikoen vært undervurdert.

Risikofylt arbeid

På en arbeidsplass kan det skje mange uforutsette ting som noen ganger kan medføre skade, ulykke eller nesten-ulykke – og det for så vel personer som materiell. I særlig grad gjelder det arbeidsplasser med fysisk arbeid. Farlige konsekvenser av produksjonsprosesser og arbeidsoperasjoner må derfor forutses og forhindres. Likegyldighet kan straffe seg dyrt.

Det er arbeidsgiverens ansvar å gi alle nyansatte en forsvarlig opplæring og veiledning i hvordan risikofylte arbeidsoppgaver skal utføres og påse at det utvikles betryggende rutiner for slikt arbeid. Samt at alle medarbeidere kjenner til å øver på å praktisere dem under oppsyn. Dette siste er ikke noe krav, men å anbefale.

Brannvern og brannansvar

Bare ved å ta brannøvelser på alvor kan vi unngå en katastrofe når det virkelig brenner! Og når brannalarmen går – enten ved øvelse eller på alvor – er det mange ting som må gå av seg selv. Det er også mange som hver på sin plass må bidra med sitt. Utfordringen blir dermed å fordele brannansvaret på en fornuftig måte. For det å organisere brannvern kan i noen tilfeller være ganske komplisert. Ofte blir det en balansegang mellom fordeling av ansvar og pulverisering av ansvar.

For én ting er å legge planer slik at det ser greit ut på papiret. En annen ting er å få dette til å fungere i praksis – for ikke å snakke om å holde opplegget intakt og funksjonsdyktig over lengre tid. Det ser ut til at planer for brannvern og brannansvar lett kan bli lagt til side – om ikke bokstavelig talt, så i hvert fall mentalt.