Politikk

Hva er politikk?

Politikk er kunsten og praksisen med å styre et samfunn, ta beslutninger og fordele ressurser på en måte som påvirker individer, grupper og institusjoner i samfunnet.

Politikk handler om hvordan goder og byrder blir fordelt i et samfunn ved bruk av makt i et politisk system, hvor mål blir satt, prioriteringer gjort, verdier fordelt og virkemidler valgt og brukt.

Politikk omfatter både formelle systemer, som lover og institusjoner, og uformelle prosesser, som maktforhold og forhandlinger.

Definisjon av politikk

Politikk kommer fra det greske ordet “politikos” som betyr “det som angår byen eller staten“. I filosofien blir begrepet politikk definert som:

“læren om hvordan samfunn bør organiseres”

Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er “alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet“, mens en snever definisjon er at politikk er “offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak“. I den snevre definisjonen avgrenses politikk til det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, lovgivning, regjeringsdannelser og statsstyre, mens den vide definisjonen også ser politikk i det som foregår innen private organisasjoner, nabolag, smågrupper, familier og parforhold, i den grad det har med makt, styre og autoritet å gjøre (Wikipedia, 2022).

En mye brukt definisjon av politikk er definisjonen til David Easton:

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn»

Andre definerer politikk som:

• «statskunst»,
• «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre»,
• «politikernes ønsker, mål og virkemidler».

Det politiske systemet

Eestons system modell prøver å illustrere hvordan det politiske systemet virker:

Støtte:

For at det politiske systemet skal være i stand til å treffe beslutninger trenger de støtte fra ulike grupper. F.eks. sitt eget parti, andre partier, partiets stortingsgruppe, landsmøte, landsstyre, fylkeslagene, lokallagene, ungdomsorganisasjonene, regjeringen, departementene, forvaltningen forøvrig, interesseorganisasjoner, næringslivsorganisasjoner, næringslivets tungvektere, andre land, velgerne osv. Aktørene i politikken er mange.

Krav: 

Når det politiske systemet skal treffe en beslutning vil beslutningen bli konfrontert med regel ulike krav som må oppfylles for at beslutningen skal bli aksepter. Kravene vil selvfølgelig variere fra sak til sak.

Output:

Output er de beslutningene som treffes.

Modellen er blitt kritisert for å være for enkelt, og det er den også. Men den illustrerer på en enkel måte hvordan det politiske systemet funger i sin enkleste form.

Nøkkelkomponenter

Foruten støtte og krav til politikerne som treffer de politiske besutningene (output) er ethvert politisk system avhengig av følgende nøkkelkomponenter for at det politiske systemet skal fungere som tiltenkt:

• Makt: Evnen til å få andre til å handle på en bestemt måte. Eksempel: En regjering som innfører skattelover.
• Interessekonflikter: Politikk handler ofte om å løse konflikter mellom ulike interesser. Eksempel: Arbeidsgivere ønsker lavere skatt, mens arbeidstakere ønsker høyere lønn.
• Ideologi: Et sett med ideer og verdier som veileder politiske handlinger. Eksempel: En sosialist ønsker mer omfordeling, mens en liberalist foretrekker individuell frihet.
• Institusjoner: Formelle strukturer som Stortinget, regjeringen eller domstoler. Eksempel: Domstolene håndhever lover i Norge.

Politiske systemer

Hvordan politikken virker er avhengig av hvilket politisk system samfunnet følger. De vanligste politiske systemene er:

1. Demokrati: Styresett der makten ligger hos folket, enten direkte eller gjennom valgte representanter. Eksempel: Norge, der folket velger sine representanter til Stortinget.

2. Diktatur: Enkeltperson eller liten gruppe har all makt. Eksempel: Nord-Korea.

3. Monarki: En konge eller dronning fungerer som statsoverhode, enten symbolsk (konstitusjonelt monarki) eller med reell makt (absolutt monarki). Eksempel: Storbritannia (konstitusjonelt monarki).

4. Republikk: Stat med valgt leder, ofte en president. Eksempel: USA.

5. Kommunisme: Klasseløst samfunn med kollektivt eierskap av produksjonsmidler. Eksempel: Tidligere Sovjetunionen.

Politiske ideologier

En politisk ideologi er et helhetlig sett av ideer som sier noe om hvordan vi ser på verden slik den er i sin nåværende form, den sier altså noe om hvordan samfunnets goder og byrder er fordelt, samtidig som den har klare mål for hvordan vi mener verden burde være, hvordan de burde fordeles, og hvilke virkemidler vi må bruke for å oppnå det samfunnet vi ønsker. Det er mange forskjellige ideologier og de har gjerne veldig forskjellige menneskesyn, noe også de politiske partiene som hevder disse ideologiene viser.

De største politiske ideologiene som finnes og som vi vil ta kort for oss i de neste artiklene er:

• Sosialisme
• Fascisme
• Kapitalisme
• Velferdsstat
• Anarkisme
• Demokrati

Politiske nivåer

Politikk utføres på mange ulike samfunnnivåer. Vi skiller gerne mellom tre ulike politiske nivåer:

1. Lokal politikk: Omfatter kommunale og regionale beslutninger, som veiutbygging eller skolebudsjett. Eksempel: En ordfører leder en kommune.

2. Nasjonal politikk: Styring av en nasjonalstat gjennom regjering, parlament og domstoler. Eksempel: Norges Storting vedtar lover og budsjetter.

3. Internasjonal politikk: Forhold mellom land, inkludert handel, klimaavtaler og diplomati. Eksempel: FN-forhandlinger om klimaendringer.

Hvordan fungerer politikk?

1. Valg og representasjon: Folk velger politikere som tar beslutninger på deres vegne. Eksempel: Stortingsvalg i Norge hvert fjerde år.

2. Lover og reguleringer: Politikerne skaper lover og regler som styrer samfunnets funksjoner. Eksempel: Arbeidsmiljøloven beskytter arbeidstakere.

3. Forhandlinger og kompromisser: Ulike grupper må ofte samarbeide for å finne løsninger. Eksempel: Koalisjonsregjeringer der ulike partier jobber sammen.

4. Maktdeling: Politikken fordeler makt mellom ulike institusjoner for å unngå konsentrasjon av makt. Eksempel: Lovgivende, utøvende og dømmende makt i Norge.

Politikk i praksis

I dagliglivet gjør politikk seg utslag i at politikere treffer beslutninger om ulike økonomiske-, sosiale- , utenrikspolitiske- og miljøpolitiske spørsmål.

• Økonomisk politikk: Skatt, statsbudsjett, og regulering av markeder. Eksempel: Beslutninger om å øke eller redusere skattenivået.
• Sosialpolitikk: Håndtering av helse, utdanning og sosial sikkerhet. Eksempel: Innføring av barnetrygd.
• Utenrikspolitikk: Forhold til andre land og internasjonale organisasjoner. Eksempel: Norges medlemskap i NATO.
• Miljøpolitikk: Tiltak for å bekjempe klimaendringer og beskytte naturen. Eksempel: Mål om å redusere CO₂-utslipp.

Politiske utfordringer

Noen fremtredene politiske utfordringer i de fleste vestlige land er:

1. Polarisering: Økt politisk splittelse mellom grupper kan svekke samarbeid. Eksempel: USA har opplevd økt polarisering mellom konservative og liberale.

2. Globalisering: Hvordan balansere nasjonale interesser med internasjonale forpliktelser. Eksempel: Handelspolitikk mellom EU og andre land.

3. Miljøkrise: Konflikter mellom økonomisk vekst og miljøvern. Eksempel: Diskusjoner om oljeutvinning versus fornybar energi i Norge.

4. Digitalisering og informasjon: Hvordan håndtere spredning av feilinformasjon og overvåking. Eksempel: Regler for sosiale medier og personvern.

Oppsummering

Politikk er kjernen i hvordan samfunn styrer seg selv, fordeler ressurser og håndterer konflikter. Den inkluderer både ideologiske diskusjoner og praktisk styring gjennom lover, regler og institusjoner. Selv om politikk kan være kontroversielt og preget av interessekonflikter, er det avgjørende for å sikre samfunnets funksjon og utvikling. Det påvirker alt fra lokale spørsmål til globale utfordringer og skaper rammeverket for menneskers liv og fremtid.