Hva er en metode?
Begrepet “metode” kommer fra det greske ordet “Methodos“, som betyr:
– å følge en bestemt vei mot et mål.
En litt mer nøyaktig måte å beskrive begrepet på er å si at en metode er:
– en planmessig fremgangsmåte for å samle inn empiri som kan gi oss ny kunnskap om et fenomen.
Empirien vi samler inn er primær- og/eller sekundærdata om et fenomen. Data vi kan akkumulere til kunnskap og viten om noe.
Denne planmessige fremgangsmåten er normalt basert på regler og prinsipper som vi dokumenterer, slik at andre kan etterprøve vår fremgangsmåte for å komme frem til samme resultat som oss.
En mye brukt definisjon av begrepet metode er derfor:
– Læren om de verktøy vi kan benytte for å samle inn informasjon (empiri) om et fenomen.
Andre sier at en metode er:
- “En systematisk måte å undersøke virkeligheten på” (Halvorsen, 1993)
- “En fremgangsmåte for å komme frem til ny kunnskap” (Tranøy, 1989).
En metode er kort sagt et hjelpemiddel vi bruker for å angi hvilken fremgangsmåte vi har benyttet oss av for å beskrive virkeligheten.
Direkte og indirekte metoder
Noen ganger kan det være vanskelig eller umulig å studere virkeligheten direkte. F.eks. er det umulig å gå ut i Oslo`s gater for å studere hvordan hverdagslivet var i Oslo for 1500 år siden. I slike tilfeller må vi benytte oss av indirekte metoder og lete etter spor i litteraturen, arkologiske funn, naturen, jorden, isen o.l. steder for å komme frem til en god beskrivelse av fenomenet vi ønsker å uttale oss om. Vi må derfor skille mellom:
- Direkte metoder – er en samlebetegnelse på de metodene som studerer virkeligheten direkte (live). Eksempler på direkte metoder er markedsundersøkelser som tar sikte på å intervjue respondentene (intervjuobjektene/de man ønsker å studere).
- Indirekte metoder – er en samlebetegnelse på metoder hvor vi leter etter spor i omgivelsene til et fenomen istedenfor å studere fenomenet direkte. Eksempel på en indirekte metode er å se på hvor slitt det er på gulvet rundt forskjellige museumsgjenstander og benytte graden av slitasje som mål på hvilke gjenstander som er mest populære blant publikum (Kane-85). Et annet eksempel er å studere folks livsstil ved å se på innholdet i deres søppelkasser (Halvorsen -93).
De direkte metodene er de mest brukte og de som gir mest pålitelige målinger (svar).
Kvantitativ og kvalitativ metode
Foruten å skille mellom direkte og indirekte metoder må vi skille mellom:
