Innholdsfortegnelse
Bakgrunn
Målstyring eller “Managment By Objectives” er en videreutvikling av tanken bak kvalitetsirklene som ble utviklet i Japan i 1960- og 70 – tallet. Teorien er en kognitiv motivasjonsteori.
Å arbeide mot et bestemt mål er en viktig motivasjonsfaktor i følge målstyringsteorien. Klare konkrete mål forteller oss hva vi trenger å gjøre og hvilken innsats som er nødvendig for å komme dit. De viktigste prinsippene her er at spesifikke mål fremmer ytelse bedre enn generelle mål, at vanskelige mål har større motiverende kraft enn lette mål dersom de blir akseptert, og at graden av tilbakemelding styrer graden av ytelse signifikant. Dette er de samme prinsippene som gjelder for målsetningsteorien.
For at disse målene skal virke motiverende må de samordnes, og alle i organisasjonen må ha en god forståelse for hvilke spesifikke målsetninger som det skal arbeides imot. For å klare dette benytter vi systematisk målstyring, også kalt MBO (MBO= Management by Objektives).
En viktig tanke bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet. Her skal funksjon følge form – ikke omvendt.
Grunnpilarer
I de fleste målstyringsprogrammer er det tre grunnleggende trinn som vi kommer tilbake til:
- Målsetting
- Iverksetting
- Evaluering (mål nådd)
Utfallet er ofte avhengig av hvor realistiske og hvor krevende målsetningene er, målene bør være spesifikke, konkrete, positive og så vanskelige som mulig i forhold til de ressursene og mulighetene som eksisterer for å nå dem.
Hva er målstyring?
MBO er en “merkelapp” på en ledelsesform hvor bedriften og de ansatte arbeider mot avtalte mål. Det legges vekt på å skape en integrering mellom virksomhetens totale mål og de enkeltes arbeidsmål. Arbeidsformen skal gi den enkelte en reell mulighet til å kunne påvirke egne mål og dermed også få tilfredsstilt egne behov som egenutvikling og selvrealisering.
De viktigste formålene med målstyring er følgende;
- å gjøre organisasjonen mer mål- og resultatorientert i motsetning til aktivitets- og regelorientert
- bedre ressursutnyttelse gjennom økt produktivitet og effektivitet
- å etablere en kobling mellom mål, planer, styring og kontroll
- å påvirke de ansattes ressursdisponeringsatferd
Resultatrettet/målrettet ledelse bygger på en filosofi og tankegang som legger vekt på;
- en felles erkjennelse av den aktuelle situasjon
- enighet blant alle medarbeidere om hvilke resultater/mål som skal oppnås
- personlig ansvar og forpliktelser I forhold til å realisere målene
Målstyring innebærer at man foretar en systematisk resultatoppfølging, og at man legger vekt på arbeidsformen og ikke på strukturen. Målet her er å arbeide slik at man lærer mest mulig av de resultater man oppnår.
Målstyring som arbeidsmetodikk prøver å hjelpe den enkelte til å rette sin innsats mot områder hvor han eller hun i vesentlig grad kan påvirke resultatene. Det innebærer imidlertid at hver enkelt må være i stand til å selv kunne definere følgende forhold:
- Identifisere sine viktigste resultattyper
- Etablere realistiske resultatkrav for disse (resultatmål)
- Sette et lite antall konkrete arbeidsmål som man bevisst konsentrerer seg om for en liten periode.
For å kunne etablere et system for målstyring som fungerer i praksis er det viktig at partene (lederen og medarbeiderne) har gjensidig tillit til hverandre og at de har avklart hvilke forventninger som de har til hverandre. Sentralt står spørsmålet om hvem som har ansvaret for hvilke mål som skal oppnås og resultatoppnåelsen. Har medarbeiderne det ikke klart for seg hvem som har ansvaret for hvilket mål, vil de heller ikke ta ansvar for måloppnåelsen og resultatene som skapes. Dette må unngås for enhver pris.
Målstyring prosessen må derfor alltid starte med en bevisstgjøring av den enkeltes prestasjons- og resultatmål, hvilken strategi og prosess de skal følge for å oppnå målet og hvordan prestasjonen og resultatet skal kontrolleres for å sjekke om ønsket prestasjons- og resultatmål ble nådd, slik at de kan lære av resultatene som blir oppnådd og korrigere innsatsen slik at eventuelle prestasjons- og resultatavvik forsvinner i fremtiden.
