Hva er hukommelse?
Hukommelse er evnen til å lagre, beholde og hente frem informasjon (stimuli) vi har tolket for senere bruk. Begrepet kan defineres som:
“Hukommelse er den lærdommen vi har tilegnet oss gjennom tidligere erfaringer, opplevelser og læringssituasjoner, og som vi han hente frem fra vår hukommelse (interne minne) når vi trenger lærdommen”.
Hukommelsen gjør det mulig for oss å se ting i en større sammenheng siden vi kan huske tidligere opplevelser og erfaringer. Hukommelsen gjør det også mulig for oss å lære fra tidligere erfaring. Noe som gjør det mulig for oss å tilpasse oss miljøer vi lever i. Et miljø som stadig endrer seg.
Fra et evolusjon ståsted ville mennesket ikke overlevd som art uten hukommelse! Vi kan faktisk gå så langt som å si at forståelse og hukommelse er de to største betingelsene for at vi skal kunne lære noe. Hukommelse er en fundamental del av kognitiv funksjon og er avgjørende for læring, problemløsning og personlig identitet.
Et resultat av 3 del-prosesser
For at vi skal huske noe må vi først:
- lære oss det vi ønsker å huske,
- oppbevare lærdommen i minnet (hjernen),
- lagre det på en måte som gjør at vi kan hente den frem igjen ved behov.
Vi kan dermed si at hukommelse er et resultat av 3 del-prosesser:
- innkoding – omfatter prosessen med overføre sanseinntrykkene sansene mottar til hjernen som så organiserer og tolker sanseinntrykkene for å gi mening.
- lagring – omfatter prosessen med å beholde denne informasjonen over tid.
- gjenfinning av erfaringer og informasjon som ligger lagret i langtidshukommelsen neste gang vi har behov for denne informasjonen.
Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelseproblemer kan altså skyldes problemer på en av eller alle tre stadiene.
Til sammen utgjør disse tre prosessene hukommelsen vår. Et begrep som står sentralt i persepsjonprosessen som forklarer hvordan vi velger ut, organiserer og tolker de sanseinntrykkene vi mottar for å gjøre oss opp en mening om dem.
Tre typer hukommelse
Det finnes flere former for hukommelse. Det er vanlig å skille mellom tre hovedformer for hukommelse:
- Sensorisk hukommelse – kan sammenlignes med input vi gir datamaskinen. Dette er den kortvarige lagringen av sensorisk informasjon (som visuelle og auditive inntrykk) som varer i et svært kort tidsrom, vanligvis mindre enn ett sekund. Dette er et midlertidig minne vi bruker i forbindelse med organiseringen og tolkningen av sanseinntrykkene vi mottar for å gi dem mening og er et minne som forsvinner raskt.
- Korttidshukommelse – kalles også arbeidshukommelse og kan sammenlignes med datamaskinens interne minne og prosessor. Et minne som brukes til å huske (gjenta eller bevare) informasjon i relativt ubearbeidet form i en kort tid, for eksempel i 15-30 sekunder etter at den er mottatt. Målet er å bearbeide og manipulere sanseinntrykket i sanntid for å skape dypere forståelse. Korttidshukommelsen er svært begrenset, både i tid og omfang.
- Langtidshukommelse – kan sammenlignes med harddisken i maskinen.
For å huske noe må vi dermed bringe informasjonen (sanseinntrykket) vi har mottatt, f.eks. teksten i en lærebok, fra det sensoriske minne som brukes for å organisere og tolke sanseinntrykket til korttidshukommelsen (også kalt arbeidsminne), før informasjonen senere kanskje vil bli overført til langtidshukommelsen hvis informasjonen anses som viktig nok for oss.
