Domene og webhotell fra OnNet.no

Beskyttet innhold!

De to første sidene kan du lese gratis. Deretter må du tegne et årsabonnement og være logget inn for å lese våre fagartikler. Her finner du mer enn 3.000 fagartikler og 100 e-bøker innen merkantile fag.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, alle våre artikkelserier og e-bøker.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 5 av 23 artikler om Organisasjonskultur

    Denne artikkelen er del 10 av 19 artikler om Menneskelig modning og atferd

Lesetid (240 ord/min): 11 minutter
Kulturelle generasjoner
Photo by Priscilla Du Preez

Hva er kulturelle generasjoner?

Vi vet alle at det er stor forskjell på hva våre besteforeldre, vi selv og våre barn mener om saker og ting. Dette kalles generasjonsforskjeller og gjenspeiler det faktum at vi alle er “barn av vår tid“. Vårt verdigrunnlag, holdninger og preferanser vil av den grunn være styrt av hva som var de gjeldene verdiene og holdningene i den kulturen vi ble født og vokste opp i.  

Jan Solli Storehaug i Cloudnames sier det så fortreffelig slik:

“Jeg husker godt telefaksen og når PCèn ble introdusert, e-posten oppfunnet og nettsider for bedrifter ble en selvfølge. Aleksander, min yngste sønn, ble født det samme året iPad ble lansert. Han har alltid vært på nett, hatt tilgang på en superdatamaskin hele sitt liv – fått svar på «alt» umiddelbart. Han er en innfødt – ekte digital innfødt. Vår eldste sønn er på vei ut i arbeidslivet. Han kommer sannsynligvis aldri å sette sine bein i en bankfilial og vil ikke ringe kundeservice. Hvorfor skal han gjøre det? Han chatter jo – handler mest på nett, og forventer svar på sine spørsmål straks.

Poenget er at bare i vår familie er det til sammen 5 ulike generasjoner med svært forskjellige krav til hvordan de forventer å bli møtt, enten som potensiell kunde, bruker av offentlige tjenester eller som kollega. Om du velger å overse dette og ikke vet hvem din kunde er, vil mesteparten av din kommunikasjon forsvinne ut i det store intet“, sier Jan Solli Storehaug.

Forskjellene mellom disse kulturelle generasjoner er store, sier Gourami i TeleNor:

– Det er nesten som om hver generasjon er en egen rase. De forstår hverandre dårlig, og forstår lite av hverandres prioriteringer.

Hvorfor studere forskjellene mellom kulturelle generasjoner?

Når vi skal vurdere hva som påvirker folks verdigrunnlag, holdninger, preferanser og atferd må vi ikke bare studere deres primære sosialisering for å forstå dem. Vi må også ta hensyn til hvilken kulturelle generasjon de tilhører. Vi må med andre ord se på når de ble født, da dette forteller mye om deres verdigrunnlag og forventninger. Faktisk avgjør dette i stor grad deres “virkelighetsbilde“, verdigrunnlag, holdninger og preferanser.

I dagligtale bruker vi ordet generasjon normalt til å omtale ulike sleksledd, f.eks. er det vanlig å se på barn, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som fire ulike generasjoner. Når vi snakker om kulturelle generasjoner snakker vi om hvor lang tid tilbake du ble født.

De som vokste opp på begynnelsen av 1930-tallet etter den store depresjonen i økonomien lærte å ikke stole på bankene, mens de som ble født i etterkrigstiden lærte å stå sammen og jobbe hardt for å bygge opp landet igjen. På denne måten kan vi si at vi alle er:

“barn av vår tid”

Å studere kulturelle generasjoner er viktig fordi dette gir oss innsikt i hvordan de ulike generasjonene tenker og hvorfor de handler som de gjør. Noe som er viktig for å forstå dynamikken i dagens samfunn. I tillegg gir dette viktige strategiske fordeler for bedrifter, politikere, og samfunnsplanleggere som ønsker å møte fremtidens utfordringer på en informert måte.

Hver generasjon har vært vitne til spesifikke historiske, økonomiske og teknologiske hendelser som har formet deres syn på verden. Ved å studere generasjoner kan vi bedre forstå hvordan samfunnet har utviklet seg over tid, og hvordan disse hendelsene har påvirket de ulike gruppenes verdier, prioriteringer og livsstil.

  • Bedre kommunikasjon og samarbeid: Kunnskap om generasjonsforskjeller kan forbedre kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker av ulik alder. Dette er spesielt viktig i arbeidslivet, hvor ansatte fra flere generasjoner ofte jobber sammen. Ved å forstå hver generasjons unike synspunkter og arbeidsstiler, kan man redusere konflikter og bygge mer effektive og harmoniske team.
  • Markedsføring: For bedrifter er det viktig å forstå generasjonsforskjeller for å kunne målrette produkter, tjenester og markedsføringskampanjer effektivt. Forskjellige generasjoner har ulike forbruksvaner, preferanser og forventninger, og bedrifter som klarer å tilpasse seg disse kan bedre møte kundenes behov.
  • Politisk og sosial forståelse: Generasjoner har ulike politiske holdninger og verdier, noe som påvirker valgresultater, samfunnsdebatter og politiske beslutninger. Ved å studere generasjonsforskjeller kan politikere, beslutningstakere og samfunnsforskere bedre forstå de underliggende kreftene bak samfunnsendringer og politiske trender.
  • Forbedret personalledelse og rekruttering: Arbeidsgivere som forstår generasjonsforskjeller kan bedre tilpasse sine strategier for rekruttering, opplæring, og medarbeiderutvikling. For eksempel kan de tilpasse insentiver, arbeidsmiljø og ledelsesstiler for å møte forventningene til forskjellige generasjoner, noe som kan føre til høyere tilfredshet og bedre medarbeiderlojalitet.
  • Planlegging for fremtiden: Å forstå hvordan nåværende generasjoner er formet, gir innsikt i fremtidige trender og utfordringer. Dette er avgjørende for planlegging innen områder som utdanning, helsevesen, pensjonssystemer og byplanlegging. Kunnskap om generasjonsforskjeller hjelper beslutningstakere med å forberede seg på endringer i befolkningens behov og prioriteringer.
  • Kulturell bevissthet og empati: Ved å studere generasjoner utvikler vi større kulturell bevissthet og empati for mennesker som har ulike erfaringer og perspektiver. Dette kan bidra til å bygge broer mellom generasjoner og fremme forståelse og respekt på tvers av aldersgrupper.

Generasjon inndeling

I faglitteraturen er det vanlig å skille mellom følgende kulturelle generasjoner:

Ett speilbilde av tiden vi vokste opp i

De kulturelle generasjonene er et uttrykk for de gjeldende kulturelle mønstrene som gjaldt på den tiden og som dermed var med på å forme dem vi er idag gjennom sosialiseringen vi gjennomgikk fra fødselen av. 

Ønsker du å forstå andre, deres verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser må du først og fremst avdekke hvilken kulturelle generasjon de tilhører, da dette gir deg svarer på mange av de spørsmålene du lurer på. Dette fordi disse kulturelle mønstrene var limet (fellesnevneren) som holdt samfunnet sammen på den tiden. En barnelærdom som vil prege dem så lenge de lever, på godt og vondt. 

Hva kjennetegner de ulike generasjonene

I januar 2010 gjennomførte Pew Research Center i USA en spørreundersøkelse hvor de spurte de ulike kulturelle generasjoner om hva de selv mente gjorde deres generasjon unik. Resultatene de kom frem til ser du under:

 YXBaby boomStille
1.Bruk av teknologi (24 %)Bruk av teknologi (12 %)Arbeidsmoral (17 %)Depresjon etter 2. vk (14 %)
2.Musikk/popkultur (11 %)Arbeidsmoral (11 %)Respektfull (16 %)Smartere (13 %)
3.Liberal/tolerant (7 %)Konservativ (7 %)Verdier/moral (8 %)Ærlighet (12 %)
4.Smartere (6 %)Smartere (6 %)“Baby boom-ere” (6 %)Arbeidsmoral (10 %)
5.Klær (5 %)Respektfull (5 %)Smartere (5 %)Verdier/moral (10 %)

Forhold til digital teknologi

Forholdet til digital teknologi varierer betydelig mellom generasjonene, fra Den Stille Generasjonens begrensede adopsjon til Generasjon Alfas fullstendige integrasjon av teknologi i alle aspekter av livet. Hver generasjon har en unik tilnærming til teknologi, formet av den tiden de vokste opp i og deres erfaringer med teknologiens utvikling. Yngre generasjoner som Generasjon Z og Alfa er digitalt innfødte og ser teknologi som en naturlig del av livet, mens eldre generasjoner som Babyboomere og Den Stille Generasjonen har tilpasset seg teknologien senere i livet, med en mer praktisk og forsiktig tilnærming.

Arbeidsmoral

Såvel arbeidsmoralen som synet på livet varierer betydelig mellom de kulturelle generasjoner. Generasjonenes arbeidsmoral er formet av de spesifikke historiske, økonomiske og teknologiske forholdene som preget tiden de vokste opp i.

Eldre generasjoner som Babyboomere og Den Stille Generasjonen har en tendens til å verdsette lojalitet, stabilitet og hardt arbeid, mens yngre generasjoner som Millennials og Generasjon Z søker fleksibilitet, meningsfullt arbeid, og balanse mellom arbeid og fritid. Generasjon X er overgangsgenerasjonen, mens Generasjon Alfa sannsynligvis vil videreføre trenden med teknologidrevet fleksibilitet og innovasjon i arbeidslivet.

  • Generasjon Alfa: Som den første generasjonen som har vokst opp fullstendig omgitt av digital teknologi, vil Generasjon Alfa sannsynligvis være svært teknologiorientert og forventer at arbeid integrerer de nyeste teknologiene. De vil sannsynligvis verdsette fleksibilitet i arbeidstid og arbeidssted, og være tiltrukket av arbeidsmiljøer som tilbyr muligheter for fjernarbeid og balanse mellom jobb og fritid. Arbeidsmoralen deres er ennå ikke fullt utviklet, men de vil trolig bli påvirket av de sterke verdiene til sine foreldre (ofte Millennials) og den økende fokuseringen på bærekraft og sosialt ansvar. Generasjon Alfa forventes å være svært kreative og åpne for nye måter å jobbe på, med fokus på innovasjon og effektivitet.
  • Generasjon Z: Generasjon Z er preget av en pragmatisk tilnærming til arbeid. De er økonomisk bevisste, ofte formet av finanskrisen i 2008, og verdsetter jobbsikkerhet. De ønsker en balansert livsstil, med fleksibilitet i hvor og når de jobber. De er åpne for alternative arbeidsformer som freelancing og gig-økonomien. Som den første generasjonen som vokste opp med smarttelefoner, forventer de at teknologi er integrert i arbeidslivet. De verdsetter raske og effektive digitale løsninger. Generasjon Z har et sterkt fokus på mental helse og velvære, og de verdsetter arbeidsplasser som støtter dette.
  • Generasjon Y: Millennials ønsker ofte å finne mening i arbeidet sitt og søker etter jobber som samsvarer med deres personlige verdier. De er opptatt av å bidra til noe større enn seg selv. De verdsetter fleksible arbeidsforhold og balanse mellom jobb og fritid. De er også svært opptatt av karriereutvikling og kontinuerlig læring. Millennials var pionerer innen bruk av sosiale medier og teknologi i arbeid, og de forventer at arbeidsplasser tilbyr moderne digitale verktøy. De prioriterer bedrifter som tar sosialt ansvar og har bærekraft som en del av sin kjernevirksomhet.
  • Generasjon X: Generasjon X er kjent for sin selvstendighet og evne til å tilpasse seg endringer. De har ofte en pragmatisk tilnærming til arbeid og er komfortable med både analoge og digitale verktøy. De verdsetter hardt arbeid og jobbsikkerhet, og mange av dem har bygget karrierer basert på lojalitet til én arbeidsgiver. De var blant de første til å prioritere balanse mellom arbeid og fritid, og verdsetter fleksibilitet for å kunne tilbringe tid med familien. Generasjon X har ofte en entreprenørånd, og mange har startet egne bedrifter eller søkt etter alternative karriereveier.
  • Babyboomere: Babyboomere er kjent for sin sterke arbeidsmoral, med fokus på jobbsikkerhet, lojalitet til arbeidsgiveren og en lineær karrierevei. De verdsetter hardt arbeid og er ofte villige til å jobbe lange timer for å oppnå suksess. De følger ofte en tradisjonell karrierevei, hvor de klatrer oppover i hierarkiet gjennom hardt arbeid og dedikasjon. De verdsetter stabilitet og klare strukturer på arbeidsplassen, og foretrekker ofte tydelige kommandolinjer og klare ansvarsområder. De kan være mindre komfortable med de mer fleksible arbeidsmetodene som er typiske for yngre generasjoner, men mange har tilpasset seg de digitale verktøyene som er blitt nødvendige.
  • Den Stille Generasjonen: Den Stille Generasjonen er preget av en sterk følelse av plikt og disiplin. De er svært lojale til arbeidsgiveren og er vant til å jobbe i hierarkiske strukturer. De verdsetter jobbsikkerhet og stabilitet, og mange har hatt lange karrierer i samme selskap eller industri. De følger ofte tradisjonelle verdier som hardt arbeid, punktlighet, og respekt for autoriteter. Dette reflekterer den tiden de vokste opp i, hvor disiplin og lydighet var viktige dyder. De har i senere år tilpasset seg noen teknologiske fremskritt, men mange foretrekker fortsatt mer tradisjonelle arbeidsmetoder.

Syn på livet

Eldre generasjoner som Den Stille Generasjonen og Babyboomere har en tendens til å verdsette stabilitet, tradisjonelle verdier og hardt arbeid, mens yngre generasjoner som Millennials og Generasjon Z søker mening, fleksibilitet, og sosial rettferdighet i livet. Generasjon Alfa, den yngste generasjonen, forventes å ha et optimistisk, digitalt drevet syn på fremtiden, sterkt påvirket av teknologi og global bevissthet.

Hvordan synet på livet varierer mellom de ulike kulturelle generasjoner finner du under:

  • Generasjon Alfa: Generasjon Alfa vokser opp i en verden med rask teknologisk utvikling, og de har en tendens til å være optimistiske med tanke på fremtiden. De har tilgang til kunnskap og ressurser som tidligere generasjoner ikke kunne forestille seg. De har allerede blitt påvirket av foreldrene (ofte Millennials) til å være bevisste på sosiale spørsmål som miljøvern, likestilling, og sosial rettferdighet. De vil sannsynligvis ha et sterkt ønske om å gjøre en positiv forskjell i verden. Deres liv er tett knyttet til teknologi, noe som kan påvirke deres syn på virkeligheten og samhandling. De forventer raske løsninger og tilpasning til teknologi i alle aspekter av livet.
  • Generasjon Z: Generasjon Z har blitt formet av en verden med økonomisk usikkerhet, klimakrise og sosial uro. De har et mer realistisk syn på livet og er klar over utfordringene de står overfor, men er samtidig løsningsorienterte. Denne generasjonen er svært bevisst på viktigheten av mental helse og balanse i livet. De ser på selvomsorg som en nødvendighet og er åpne for å snakke om følelsesmessige utfordringer. De verdsetter mangfold og inkludering og har et mer globalt perspektiv på livet. De er opptatt av rettferdighet og like muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn.
  • Generasjon Y: Millennials er ofte på jakt etter mening i både arbeid og privatliv. De ønsker å bidra til noe større enn seg selv og er opptatt av at deres liv og karrierer skal ha en positiv innvirkning på samfunnet. Denne generasjonen er kjent for sin evne til å tilpasse seg endringer, enten det gjelder teknologi, arbeidsformer, eller livssituasjoner. De er åpne for nye ideer og er ofte villige til å eksperimentere med forskjellige livsstiler. Millennials verdsetter erfaringer og opplevelser over materielle eiendeler. De legger vekt på personlig vekst, reiser, og sosialt samvær som en vei til tilfredshet.
  • Generasjon X: Generasjon X har et pragmatisk syn på livet, formet av en oppvekst preget av økonomiske utfordringer, høy skilsmisserate, og at begge foreldrene ofte jobbet. De er selvstendige, ansvarlige og er vant til å stole på seg selv. De verdsetter balanse mellom arbeid og fritid og har ofte kjempet for å skape denne balansen i sine egne liv. De er opptatt av å sikre en stabil fremtid for seg selv og sine familier. Generasjon X kan være skeptiske til autoritet og store institusjoner, delvis på grunn av de mange sosiale og økonomiske endringene de har opplevd. De verdsetter autonomi og personlig ansvar.
  • Babyboomere: Babyboomere vokste opp i etterkrigstidens økonomiske oppgang og har ofte et optimistisk syn på livet. De har vært ambisiøse i sine karrierer og har ofte definert suksess gjennom materiell rikdom og sosial status. De verdsetter hardt arbeid og personlig ansvar som veien til suksess. Mange babyboomere har hatt lange karrierer, og jobben har vært en stor del av deres identitet. Mange i denne generasjonen holder fast ved tradisjonelle verdier som familie, tro, og samfunnsengasjement. De er ofte opptatt av å gi tilbake til samfunnet gjennom veldedighetsarbeid eller frivillighet.
  • Den Stille Generasjonen: Den Stille Generasjonen er preget av en sterk følelse av plikt og ansvar, formet av opplevelser fra den store depresjonen og andre verdenskrig. De har et konservativt syn på livet og verdsetter sikkerhet og stabilitet. De har stor respekt for autoriteter og institusjoner, og mange har levd etter klare moralske og sosiale regler. Denne generasjonen er ofte beskjeden, unngår konflikter og er ikke tilbøyelige til å “lage bråk”. De er ofte stille, men målrettede i sine handlinger og legger vekt på å gjøre sitt beste uten nødvendigvis å søke anerkjennelse.

Hva som skiller de ulik kulturelle generasjoner fra hverandre tar jeg for meg i de etterfølgende artiklene i denne artikkelserien.

Kilder:

  • https://www.online.no/trender/generasjoner.jsp
  • https://www.linkedin.com/pulse/slik-f%C3%A5r-du-kunder-til-%C3%A5-finne-deg-med-inbound-jan-sollid/
Du leser nå artikkelserien: Organisasjonskultur

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Familie (Primærgruppen)Venner og bandwagon – effekt >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kultur
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
  • Familie (Primærgruppen)
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon: Babyboomere, X, Y, Z og Alfa)
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Referansegruppe
  • Sosial klasse
  • Subkultur
  • Hvordan studere og påvirke organisasjonskulturen?
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser
  • Verdi og verdier
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Sosiale normer
  • Artefakter
  • Kulturuttrykk
  • Vinnerkultur
  • 4 forutsetninger for en prestasjonskultur
  • 9 grep for å bygge en prestasjonskultur
  • Effektiv gruppekultur
  • Du leser nå artikkelserien: Menneskelig modning og atferd

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Prososial atferdKrigsgenerasjonen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Menneskelig modning
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Tenking (tankeprosessen)
  • Holdning
  • Vaner
  • Personlighet
  • Religion (betydning for kultur og atferd)
  • Eriksons 8-trinnsmodell for menneskelig utvikling
  • Prososial atferd
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon: Babyboomere, X, Y, Z og Alfa)
  • Krigsgenerasjonen
  • Den stille generasjonen
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y (“Millennials”)
  • Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
  • Yngre har andre forventninger til sin arbeidsplass og leder enn eldre
  • Generasjon Alpha
  • Generasjon Beta (født etter 2024)