Innholdsfortegnelse
Hva er kulturelle generasjoner?
Vi vet alle at det er stor forskjell på hva våre besteforeldre, vi selv og våre barn mener om saker og ting. Dette kalles generasjonsforskjeller og gjenspeiler det faktum at vi alle er “barn av vår tid“. Vårt verdigrunnlag, holdninger og preferanser vil av den grunn være styrt av hva som var de gjeldene verdiene og holdningene i den kulturen vi ble født og vokste opp i.
Jan Solli Storehaug i Cloudnames sier det så fortreffelig slik:
“Jeg husker godt telefaksen og når PCèn ble introdusert, e-posten oppfunnet og nettsider for bedrifter ble en selvfølge. Aleksander, min yngste sønn, ble født det samme året iPad ble lansert. Han har alltid vært på nett, hatt tilgang på en superdatamaskin hele sitt liv – fått svar på «alt» umiddelbart. Han er en innfødt – ekte digital innfødt. Vår eldste sønn er på vei ut i arbeidslivet. Han kommer sannsynligvis aldri å sette sine bein i en bankfilial og vil ikke ringe kundeservice. Hvorfor skal han gjøre det? Han chatter jo – handler mest på nett, og forventer svar på sine spørsmål straks.
Poenget er at bare i vår familie er det til sammen 5 ulike generasjoner med svært forskjellige krav til hvordan de forventer å bli møtt, enten som potensiell kunde, bruker av offentlige tjenester eller som kollega. Om du velger å overse dette og ikke vet hvem din kunde er, vil mesteparten av din kommunikasjon forsvinne ut i det store intet“, sier Jan Solli Storehaug.
Forskjellene mellom disse kulturelle generasjoner er store, sier Gourami i TeleNor:
– Det er nesten som om hver generasjon er en egen rase. De forstår hverandre dårlig, og forstår lite av hverandres prioriteringer.
Hvorfor studere forskjellene mellom kulturelle generasjoner?
Når vi skal vurdere hva som påvirker folks verdigrunnlag, holdninger, preferanser og atferd må vi ikke bare studere deres primære sosialisering for å forstå dem. Vi må også ta hensyn til hvilken kulturelle generasjon de tilhører. Vi må med andre ord se på når de ble født, da dette forteller mye om deres verdigrunnlag og forventninger. Faktisk avgjør dette i stor grad deres “virkelighetsbilde“, verdigrunnlag, holdninger og preferanser.
I dagligtale bruker vi ordet generasjon normalt til å omtale ulike sleksledd, f.eks. er det vanlig å se på barn, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som fire ulike generasjoner. Når vi snakker om kulturelle generasjoner snakker vi om hvor lang tid tilbake du ble født.
De som vokste opp på begynnelsen av 1930-tallet etter den store depresjonen i økonomien lærte å ikke stole på bankene, mens de som ble født i etterkrigstiden lærte å stå sammen og jobbe hardt for å bygge opp landet igjen. På denne måten kan vi si at vi alle er:
“barn av vår tid”
Å studere kulturelle generasjoner er viktig fordi dette gir oss innsikt i hvordan de ulike generasjonene tenker og hvorfor de handler som de gjør. Noe som er viktig for å forstå dynamikken i dagens samfunn. I tillegg gir dette viktige strategiske fordeler for bedrifter, politikere, og samfunnsplanleggere som ønsker å møte fremtidens utfordringer på en informert måte.
Hver generasjon har vært vitne til spesifikke historiske, økonomiske og teknologiske hendelser som har formet deres syn på verden. Ved å studere generasjoner kan vi bedre forstå hvordan samfunnet har utviklet seg over tid, og hvordan disse hendelsene har påvirket de ulike gruppenes verdier, prioriteringer og livsstil.
- Bedre kommunikasjon og samarbeid: Kunnskap om generasjonsforskjeller kan forbedre kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker av ulik alder. Dette er spesielt viktig i arbeidslivet, hvor ansatte fra flere generasjoner ofte jobber sammen. Ved å forstå hver generasjons unike synspunkter og arbeidsstiler, kan man redusere konflikter og bygge mer effektive og harmoniske team.
- Markedsføring: For bedrifter er det viktig å forstå generasjonsforskjeller for å kunne målrette produkter, tjenester og markedsføringskampanjer effektivt. Forskjellige generasjoner har ulike forbruksvaner, preferanser og forventninger, og bedrifter som klarer å tilpasse seg disse kan bedre møte kundenes behov.
- Politisk og sosial forståelse: Generasjoner har ulike politiske holdninger og verdier, noe som påvirker valgresultater, samfunnsdebatter og politiske beslutninger. Ved å studere generasjonsforskjeller kan politikere, beslutningstakere og samfunnsforskere bedre forstå de underliggende kreftene bak samfunnsendringer og politiske trender.
- Forbedret personalledelse og rekruttering: Arbeidsgivere som forstår generasjonsforskjeller kan bedre tilpasse sine strategier for rekruttering, opplæring, og medarbeiderutvikling. For eksempel kan de tilpasse insentiver, arbeidsmiljø og ledelsesstiler for å møte forventningene til forskjellige generasjoner, noe som kan føre til høyere tilfredshet og bedre medarbeiderlojalitet.
- Planlegging for fremtiden: Å forstå hvordan nåværende generasjoner er formet, gir innsikt i fremtidige trender og utfordringer. Dette er avgjørende for planlegging innen områder som utdanning, helsevesen, pensjonssystemer og byplanlegging. Kunnskap om generasjonsforskjeller hjelper beslutningstakere med å forberede seg på endringer i befolkningens behov og prioriteringer.
- Kulturell bevissthet og empati: Ved å studere generasjoner utvikler vi større kulturell bevissthet og empati for mennesker som har ulike erfaringer og perspektiver. Dette kan bidra til å bygge broer mellom generasjoner og fremme forståelse og respekt på tvers av aldersgrupper.
Generasjon inndeling
I faglitteraturen er det vanlig å skille mellom følgende kulturelle generasjoner:
- Generasjon Alpha (født etter 2010)
- Generasjon Z (født mellom 1996-2010)
- Generasjon Y (født mellom 1980-1996)
- Generasjon X (født mellom 1965-1979)
- Babyboomere (født mellom 1946-1964)
- Den Stille Generasjonen (født mellom 1928-1945)
- Krigsgenerasjonen (født mellom 1902-1927)
