Sosialisme
Sosialisme er en politisk, sosial og økonomisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og statlig kontroll av økonomi
Forvaltning og forvaltningslære
Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.
Grunnloven og de tre statsmakter
Grunnloven av 1814 legger grunnlaget for Statens makt og styringsmuligheter. Sentralt står maktfordelingsprinsippet, parlamentarisk prinsipp og borgerrettigheter
Liberalisme
Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter
Rettsregler og rettskilder
Når domstolene skal avgjøre en rettstvist, bruker de ikke kun lovverket for å avgjøre hvem som har rett og hvem som har galt. De bruker normalt disse rettskildene.
Statsadministrasjonen i Norge
Departementene er faglig spesialisert, og det øverste utøvende organ i forvaltningen. Det er i tillegg de som har hovedansvaret for å legge frem viktige saker til statsråden.
Frivillig organisasjon – oppgave, makt og organisering
En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.
Demokrati
Demokrati betyr folkestyre og er den mest utbredte styreform i Vesten. Et demokrati kjennetegnes ved at det er befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.
Velferdsstat
Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon
Anarkisme
Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk
Konservatisme
Konservatismen er generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.
Forhandlingsøkonomi
Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.
Regjeringen (den utøvende makt)
En gjennomgang av regneringens grunnlag og oppbygning i Norge, samt regjeringens funksjon, ansvar og virkemidler.
Kapitalisme
Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.
Politiske partier
Politiske partier er organisasjoner med en med felles politiske ideologier, synspunkter, interesser og mål, og som arbeider for å få makt.
Stortinget (den lovgivende makt)
Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.
Valgordningen i Norge
Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.
Fylkeskommunene i Norge
Fylkeskommunens oppgave er å fungere som et bindeledd mellom staten og kommunene, eller mellom forvaltningen på nasjonalt nivå og forvaltningen på kommunalt/lokalt nivå.
Domstoler (den dømmende makt)
Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.
Politikk
«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn», men det finnes også en rekke andre gode definisjoner.
Kommunene som forvaltningsorgan
Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.
Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene
Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.
Fascisme
Et fascistisk system inneholder lite individuelt rom for personlig og økonomisk f
Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør
En tariffavtale er en lønnsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.
Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet
Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.
Det sivile samfunn (Sivilsamfunn)
Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.
Norges konstitusjonelle utvikling
I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.
Ideologi
Ideologi betyr "læren om idéer". Begrepet brukes til å beskrive idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Rettsstat
Rettsstater omtales også som lovstater, og er det motsatte av politistater. En politistat er en stat som preges av vilkårlig maktmisbruk
Sivilombudsmannen
Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.
Forvaltningens planlegging
Siden forvaltningen opererer på tre nivå: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, strekker også planleggingen seg over tre nivå.
Nasjonalisme
Nasjonalisme er en politisk ideologi og en kulturell følelse som legger vekt på nasjonal identitet, suverenitet og enhet.
Sosialdemokrati
Sosialdemokrati er en ideologi som kombinerer prinsippene om sosial rettferdighet og likhet med en demokratisk styreform og markedsøkonomi
