Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 1 av 21 artikler om Læring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 13 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 3 av 20 artikler om Studieteknikk
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I denne artikkelserien går vi gjennom læringsbegrepet, læringsprosessen, hvilke læringteorier som finnes og hvordan du skal bruke dem i din læring.

Læringspsykologi

Læringspsykologi er en retning som forklarer:

hva læring er, hvordan den skjer og hvordan læringen kan forbedres

Hvorfor er det viktig å forstå hvordan vi lærer?

Vår atferd, holdninger, kunnskaper og valg er et resultat av en langvarig læringsprosess. Vi lærer så lenge vi lever, og læringen påvirker alle sider ved oss. Fra alt vi vet, kan og tror på til hva vi mener og føler om noe er et resultat av læring. Læringsbegrepet står derfor sentralt for enhver person som ønsker å påvirke andre personer eller tilegne seg selv ny kunnskap og ferdigheter.

Det faktum at vi idag lever i et kunnskapssamfunn hvor kunnskapen til enhver bedrift og individ, og måten vi bruker denne kunnskapen til å løse våre daglige utfordringer avgjør såvel bedriftens som individets fremtidige suksess, burde i utgangspunktet være grunn god nok for å forstå viktigheten av læring og læringsprosessen som ligger bak læringen.

Studentenes syn på læring

For en student er læringsbegrepet og læringsprosessen viktig å forstå for å kunne gå riktig frem for å lære seg ny skolekunnskap på raskest og enklest mulig måte, uten at den blir glemt med det første.

Ledernes syn på læring

For en leder og organisasjonutviklere er læringsbegrepet viktig, da organisasjonslæringen forklarer hvordan organisasjonen som helhet og enkeltindividene i den tilegner seg kunnskap, erfaringer, vaner, holdninger, reaksjoner og konsekvenser i sitt daglige arbeid. Grunnleggende kunnskaper som må beherskes for å kunne utvikle en lærende organisasjon. Et begrep jeg kommer tilbake til senere.

Markedsførere og selgeres syn på læring

For en markedsfører og selger gir læringsprosessen svar på hvordan markedsføreren skal løse følgende fire utfordringer:

  1. Hvordan påvirke forbrukerens vanemønster? – ved å lære forbrukeren å kjøpe og bruke produktet/tjenesten.
  2. Hvordan få forbrukeren til å forstå hvorfor de skal kjøpe produktet? – ved å lære forbrukeren nytteverdien ved produktet/tjenesten.
  3. Hvordan få forbrukeren til å huske produktet og argumentere for kjøpet av det? – ved å bruke stimuli
  4. Hvordan få forbrukeren til å inkludere produktet i vanemønsteret sitt? – ved å lære og påvirke forbrukeren til at produktet dekker forbrukerens behov.

Definisjon ->> Læring

To gode definisjoner av begrepet læring er disse to definisjonene:

Definisjon 1:

«Læring er PROSESSEN HVOR MENNESKER TILEGNER SEG KUNNSKAP, ERFARING, VANER, REAKSJONER OG KONSEKVENSER FRA SANSEINNTRYKK SOM DE ANVENDER I FREMTIDIGE SITUASJONER»

Definisjon 2:

«Læring er EN RELATIVT VARIG FORANDRING I ATFERD ELLER I MULIG ATFERD SOM ET RESULTAT AV ERFARING»

Læring omfatter med andre ord hvordan vi tilegner oss nye ferdigheter, vaner, erfaringer og kunnskaper gjennom å tolke de millioner av sanseinntrykk vi  daglig mottar fra omgivelsene våre. Atferd som skyldes instinkter eller reflekser, regnes ikke som læring

Hvordan vi lærer gjennom å velge ut og tolke disse sanseinntrykkene for å tilegne oss nye ferdigheter, vaner, erfaringer og kunnskaper er ikke bare avhengig av medfødte disposisjoner (arv) og det miljøet læringen foregår i, men også et resultat av et kontinuerlig samspill mellom en lærings- og modningsprosess. Hvordan vi lærer endrer seg derfor i takt med vår modning og det miljøet læringen foregår i.

Påvirkningsfaktorer for læringen

Av denne grunn passer ikke alle læringsmodeller og studieteknikker like bra for alle. Vi er alle forskjellige. Studieopplegget, læreprosessen og læring- og studieteknikkene må derfor velges ut i fra studentens eller medarbeiderens alder, motivasjonsgrad, kunnskapsnivå og læringsform. Husk også i denne sammenheng at det er stor forskjell på å lære et kunnskapsfag i forhold til et ferdighetsfag.

Bevisst og ubevisst læring

bevist-ubevist

Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst. Av disse to læringsformene er den ubevisste læringen som vi ikke tenker over den viktigste. Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt «ubevisst læring». Kun 25% av læringen vår kommer fra den bevisste innsiktlæringen. 

Den beviste læringen er den læringen som skjer når vi er på skolen eller leser en fagbok for å lære fakta og teorier om et fenomen. Denne er læring som skjer ved at vi tar til oss ny informasjon, setter den i relasjon til vi vet fra før for å trekke nye konklusjoner og sette denne læringen inn i en større kontekst for å sikre en helhetlig tenkning, Slike læringsformer kalles innsiktslæring eller kognitiv læring, og er noe jeg kommer tilbake til i forbindelse med gjennomgangen av de ulike læringsteoriene.

Mesteparten av det vi lærer skjer ikke bevisst, men ubevisst gjennom erfaringene vi gjør oss daglig og gjennom  sosialiseringsprosessen som kontinuerlig påvirker og former for identitet og atferd. Denne ubevisste læringen læring kalles adferdslæring eller assosiasjonslæring og baserer seg på en stimuli – respons tankegang.

Læringsformer og -teorier

Dagens læringsformer og -teorier kan deles opp i 2 hovedgrupper: kognitiv- og atferdlæring.

I skolesammenheng hvor man ønsker å lære et kunnskapsfag benyttes hovedsakelig kognitiv læring som i korte trekk går ut på å bringe rådata til visdom.

Jeg vil komme inn på hver enkelt av disse læringsteoriene i senere artikler i denne artikkelserien.

Uttalte- og bruksteorier

Tenkningen til Argyris og Schön (1978) hevder at enkeltmenneskets atferd er styrt av personlige antakelser og ideer rundt hva som er effektiv handling. De skilte mellom:

  • uttalte teorier (espoused theory)
  • bruksteorier (theory-in-use)

Hver for seg representerer de ulike bevissthetsnivåer.

Uttalte teorier brukes når vi skal beskrive eller forutsi handlingene våre. De viser til mål, verdier, holdninger og antakelser som vi er klar over og hevder ligger til grunn for måten vi handler på. Det er verdier vi er fortrolige med og kan formidle til andre.

Bruksteorier er det som faktisk styrer vår adferd i en gitt situasjon. Disse handlingene er ofte automatiske eller kulturbetinget. De er altså tett knyttet til atferd og gjenspeiler personens eller organisasjonens egentlige verdi (Argyris & Schön, 1978). For eksempel hvis en bedrift får en ny konkurrent på sitt mest sentrale produktområde kan ledelsen forsikre alle om at de tar den nye konkurrenten på alvor (uttalt teori). Likevel kan bedriftens handlinger tydelig vise at ledelsen undervurderer og neglisjerer sin nye konkurrent (bruksteori).

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Læringsprosessen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Kognitive læringprinsipper og råd
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Kunnskapstyper
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Kompetanse
  • Viten
  • Kompetansemodeller
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Digital kompetanse og digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kunnskap og kunnskapbegrepetSosialiseringsprosessen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Den speilvendte JantelovenLæringsprosessen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Aktiv læring (lesing)
  • Forelesninger
  • Leseteknikker
  • Læreplatåer og pauser
  • Glemsel, overlæring og repetisjon
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Studieteknikk: – Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Studieteknikk: – Musikk og lydbånd
  • Studieteknikk: – Kosthold
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.