Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 14 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 31 artikler om Sosialiseringsprosessen
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Sosialisering er:

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet de inngår i.

Denne prosessen kaller vi for sosialiseringsprosessen, og er et uttrykk for all den sosiale læring vi har gått igjennom siden fødselen for å lære oss å passe inn og fungere i det samfunnet og de sosiale gruppene vi er en del av.

Med sosial læring menes:

Den læringen vi gjør oss gjennom samvær med andre mennesker om hvilke kulturelle mønstre og sosiale normer de forventer vi skal følge i ulike sosiale roller for å bli sosialt akseptert i den kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene og referansegruppene vi inngår i.

sosialiseringSosialiseringsprosessens formål er å bidra til utvikling av:

  • Psykisk kompetanse: følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk.
  • Sosial kompetanse: samhandlings- og kommunikasjonevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningferdigheter m.m
  • Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer.

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi å skille mellom hva som er riktig og galt (moralsk og etisk riktig). Vi lærer å blir «gode samfunnsborgere».

Sosialiseringsprosessens fire stadier

En person går gjennom fire ulike stadier i sosialiseringsprosessen:

  1. Imitasjon – etterligning av andres atferd og holdninger.
  2. Identifisering – gjøre andres holdninger til sine egne.
  3. Internalisering – når en holdning som kommer fra andre oppleves som din egen.
  4. Integrering – holdninger er forankret som en grunnleggende personlig verdi.

Sosiale normer

Regler som forteller om hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner kalles normer! En del normer er uskrevne normer som vi kan automatisk, som hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med familien (skikk og bruk). F.eks. rydd inn tallerkenen når du er ferdig med maten.? Dette kalles uformelle normer.

Andre normer er skrevet ned, så de nytter det ikke å lure seg unna. F.eks. «ikke bryte skolens regelverk» , «det er ikke lov å bruke narkotika» osv. Dette er formelle normer.

Normene, uavhengig av om de er uskrevne eller skrevne normer, blir automatisk en del av oss etterhvert som vi vokser opp. Vi sier da at de har blitt internaliserte.

Sosial kontroll

Internaliserte normer er normer som er blitt en naturlig del av oss, og som vi følger uten at vi er klar over det for å ikke bryte de sosiale normene som gjelder i den aktuelle situasjonen, og for den aktuelle sosiale rollen. Dersom vi bryter normene, blir vi møtt med reaksjoner, kalt sanksjoner. Sanksjoner kan være positive eller negative. Fengselsstraff er et eksempel på en negativ sanksjon. Den kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet for å etterleve normene som gjelder til de ulike sosiale rollene og sosiale klassene kaller vi for sosial kontroll. Vi bruker sanksjoner når det utøves sosial kontroll, altså straff og belønning

Bygger på sosial læringsteori

Teoriene om sosialiseringsprosessen bygger på teoriene innen sosial læringsteori som prøver å forklare hvordan vår personlighet blir formet gradvis gjennom sosial læring siden vi blir født.

Læringen skjer fra fødselen ved at barnet blir belønnet og straffet for ulike handlinger og væremåter, og ved at barnet observerer andre som blir belønnet og straffet for det de gjør. Ubevisst overtar barnet innstillinger fra den nærmeste familiekretsen, særlig fra familien. Senere får det sosiale miljøet som omgir den enkelte stadig større innflytelse på hvilke holdninger og atferd den enkelte utviser.

I følge sosial læringsteori blir vår atferd i stor grad bestemt av hvilke forventninger vi tror omgivelsene og andre har til oss. Atferden vår vil derfor variere fra situasjon til situasjon.

Selv om vi aldri slutter å lære av tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene hver gang vi sier eller gjør noe,  er læringsbetingelsene de 4 første årene av menneskets liv spesielt viktig for utformingen av vår personlighet og atferd i følge sosial læringsteori.

Primærsosialisering og sekundærsosialisering

En skiller gjerne mellom tre typer sosialisering:

  • Primærsosialisering – Den primære sosialiseringen foregår tidlig i livet sammen med mennesker som står oss nært. Det vil si foreldrene og familien vår. Denne form for sosialisering har størst betydning tidlig i våre liv og danner i stor grad vår personlighet.
  • Sekundærsosialisering – Den sekundære sosialiseringen foregår utenfor hjemmet. For eksempel på skolen, blant venner, i idrettslaget og på fritidsklubber. Denne tar mer over etter hvert som barnet blir eldre, og bygger videre på vår primærsosialisering. Sekundærsosialiseringen lærer oss hvilke sosiale roller som finnes og hvilke rolleforventninger vi må leve opp til for å bli sosialt akseptert av omgivelsene. Det vil kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene, referansegruppene og vennekretsen vi ønsker å bli sosialt akseptert i.
  • Tertiærsosialisering – Sosial påvirkning fra massemedia. F.eks. film, sosiale medier, aviser og reklame.

Primærsosialisering bygger på et intimt, personlig samspill (foreldre og barn), mens sekundær- og tertiærsosialiseringen ikke forutsetter bestemte personer som identifikasjonen rettes mot.

Sekundærsosialisering har som hensikt å knytte individet til vedlikehold og overføring av kunnskap, verdier og ferdigheter som har betydning for reproduksjon av samfunnet (man blir kvalifisert for deltakelse i det eksisterende samfunn). Sentral innenfor sekundærsosialiseringen står et fenomen som kalles «bandwagon-effekten» som vi alle ubevisst eller bevisst blir utsatt for i vår omgang med andre mennesker, og som i stor grad vil styre våre holdninger og atferd.

sosialiseringstyper

Formelle og uformelle sosialiseringsagenter

Sosialisering skjer som et resultat av kontakt med mange forskjellige sosialiseringsagenter. Med sosialiseringsagenter menes:

personer, grupper og institusjoner som bevisst eller ubevisst påvirker vår sosialiseringsprosess

Sosialiseringen har dermed to sider: en bevisst og ubevisst sosialisering. De aktørene som deltar i den beviste delen av vår sosialisering kaller vi for formelle sosialiseringsagenter, mens de aktørene som deltar i den ubevisste påvirkningen kalles uformelle sosialiseringsagenter.

Forskjellen mellom formelle- og uformelle sosialiseringsagenter kan forklares slik:

  • Med formelle sosialiseringsagenter mener vi personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat til oppdragelse/opplæring av den oppvoksende generasjon. Eksempel på slike er foreldre, barnehage og skole.
  • Uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, men uten at de har blitt tildelt et tilsvarende mandat. Eksempel på dette er venner, arbeidskolleger, opinionsledere, jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame.

Størst innflytelse på vår sosialiseringsprosess har de uformelle sosialiseringsagentene.

Sosialiseringpraksis

Med ‘sosialiseringpraksis’ menes:

offisielt fremsatte og aksepterte sosialiseringsmål og den praktiske realisering av disse

Sosialiseringpraksis er med andre ord et uttrykk for hvordan vår totale og faktiske sosialisering, enten den er positiv eller negativ, stemmer overens med samfunnets anerkjente sosialiseringsmål.

Med sosialiseringsmål menes:

de sosiale normene som majoriteten av medlemmene i en kultur-, sub-kultur, referansegruppe, familie eller en annen sosial gruppe ønsker at medlemmene i gruppen eller samfunnet skal oppføre seg

Disse sosialiseringsmålenem uttrykt i form av sosiale normer, er ikke konstante. De endrer seg konstant, dog ikke raskt, i takt med samfunns- og gruppeutviklingen.

Kjønns sosialisering

Vi blir født som gutt eller jente, og dette er begynnelsen på en prosess der kjønn får stor betydning for hvem vi er. Litt etter litt lærer de fleste barn at ikke alle blir møtt med like forventninger og krav fra omverdenen. Bevisst eller ubevisst er det ulike forventninger til atferden hos gutter og jenter. Barn lærer forskjellige måter å være på avhengig av om de er gutt eller jente. Gutter og jenter står overfor litt ulike normer. Når det blir knyttet spesielle normer til en person på grunn av kjønnet han eller hun har, snakker vi om en kjønnsrolle. I samfunnet er det slik at barn vokser inn i en kjønnsrolle, og atferden blir formet ut fra det.

Kjønnssosialiseringen begynner alt mens vi er babyer. Den foregår i familien, skolen og leken og ved hjelp av eventyrbøker, tegneserier, barne-tv og reklame. Vi vet blant annet at gjennom forskjellige lekemønstre får gutter og jenter trening i ulike aktiviteter. Noen forskere vil for eksempel si at jenter i større grad enn gutter utvikler evnen til å samarbeide, mens gutter konkurrerer mer. Sosialiseringen fører ikke bare til at jenter og gutter utvikler forskjellige måter å tenke på. Den kan også gjøre at de får bestemte oppfatninger om hvilke oppgaver som er knyttet til kjønnene, hvem som er viktige, og hvem som ikke er viktige her i verden, hvilket kjønn som tilpasser seg det andre, osv.

Konklusjon

Hvordan normer vi legger vekt på under oppveksten er veldig viktig. Lærer man ikke at rett er rett, og galt er galt, så glir man fort ut av samfunnet, og man er ingen «god samfunnsborger«. Hvordan familie man vokser opp i, hvordan vennekrets man får, hvordan barnehagetantene er, hvordan lærerne er på skolen har mye å si for fremtiden som god samfunnsborger. Lærer man ikke hva som er rett og galt, så glir man ut og havner muligens i fengsel!

«En vellykket sosialisering innebærer at individet tilegner seg kunnskaper og verdier som gir mestrings- og handlingsgrunnlag i forhold til de krav, utfordringer og muligheter som individet vil møte i sitt miljø. Individet oppnår m.a.o. samfunnsmessig kompetanse og føres inn i et verdifellesskap.» (Aasen 1987, s.9)

Sosialiseringsprosessen er med andre ord en interaksjonsprosess, der samfunnet overtar individet og individet overtar samfunnet, gjennom primær- og sekundær sosialisering som gjør det kulturløse og biografiløse barnet til gode samfunnsborgere (deltakere).

Berger og Luckmann forklarer sosialiseringsprosessen slik:

Sosialiseringen er en dialektisk prosess som består av objektivisering, eksternalisering og internalisering.

Essensen i dette er at mennesket former og skaper samfunnet. Samfunnet fremstår som en objektiv erfaring som gjennom sosialisering blir internalisert i mennesket. Endringer i samfunnsstrukturen påvirker sosiale relasjoner og sosialisering, hvilket igjen påvirker individets egenutvikling (jeg-utvikling) og utformingen av dets sosiale karakter. Dette virker igjen inn på bestemmelsen av morgendagens samfunn.

Tendensene i dagens samfunn er at den sosiale mobiliteten (flytting, kommunikasjon osv.) og oppløsning av sosiale nettverk (alenefamilier, skilsmisser, generasjonskløfter m.m.) er med på å skyve sosialiseringsansvaret fra familien og nabolaget/nærmiljøet over mot sekundære, formelle og uformelle sosialiseringsagenter og -arenaer, og kan sies å bidra til å skape avstand mellom generasjonene. På flere måter gjør dette sosialiseringen av den oppvoksende generasjon mer vanskelig enn tidligere.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << LæringEmosjoner (følelser) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  •   Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artifakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Sosiale klasser
  • Primærsosialisering
  • Referansegruppe
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Familien (Primærgruppen)
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Generasjon X
  • Generasjon Y
  • Generasjon Z
  • Sosial læring og -utvikling (Eriksons 8-trinnsmodell)
  • Tillit eller mistillit: utviklingen fra 0 til 1,5 år
  • Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5 til 3 år)
  • Initiativ eller skyldfølelse (fra 3 til 6 år)
  • Arbeidsiver eller underlegenhet: utviklingen fra ca. 6 til 12 år
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
  • Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
  • Prososial atferd
  • Tostegs hypotesen – «jungeltelegrafen» (Word Of Mouth)
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Tostegs hypotesen - "jungeltelegrafen" (Word Of Mouth)
    Teorien forklarer hvordan et budskap som blir spredt gjennom massemedia blir spredd videre til andre og hvordan det opprinnelige budskapet blir endret til et sosialt akseptert budskap (norm).
    Initiativ eller skyldfølelse (fra 3 til 6 år)
    I denne fasen preges barn av et stort energioverskudd. De utvider den sosiale kretsen, får venner på samme alder og utvikler etter hvert kjønnsidentitet.
    Arbeidsiver eller underlegenhet: utviklingen fra ca. 6 til 12 år
    Den neste fasen er preget av at barnet lærer seg til å arbeide med oppgaver sammen med andre. Dette skjer blant annet gjennom den systematiske undervisningen på skolen.
    Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
    De tre siste fasene hos Erikson er ikke like tydelig aldersinndelt og vil variere fra person til person.Den fasen han kaller «identitet eller rollekonflikt», varer fra ca. 13-årsalderen til ung voksen...
    Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
    Denne fasen handler om voksenalderen midtveis i livet og knytter seg nært til vår evne til å finne mening i og lykkes i arbeidslivet.
    Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
    Vi er kommet til livets siste fase, alderdommen, der vi skal forsone oss med at det meste nå er gjort.
    Prososial atferd
    God sosial atferd blir også kalt prososial atferd (pro = for, fram), dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.
    Primærsosialisering
    Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med foreldrene, familien, skolen, vennene, lokalmiljøet og arbeidsplassen.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.