Spørreskjema og spørreskjema design

Hva er et spørreskjema ?

Et spørreskjemaer er et måleinstrument  vi bruker for å måle  nivåforskjeller  ved variabler. Eller sagt på en annen måte; de ulike verdiene  ved variablene vi ønsker å måle i en intervju-undersøkelse. Spørreskjemaer brukes med andre ord kun når vi ønsker å samle inn data ved hjelp av intervjuer, og da hovedsakelig når vi ønsker å innhente empirisk data. Det vil si undersøkelser som baserer seg på en kvantitativ metode.

Ønsker vi samle inn kvalitative data gjennomføre en kvalitativ undersøkelse bruker vi ikke et spørreskjema, men en intervjuguide. Hva en intervjuguid er, og hvordan den bør utformes er behandlet i neste kapitel. Hver imidlertid klar over at mye av det som gjelder for de kvantitative metodene (spørreskjemaet) og gjelder for de kvalitative metodene.

For at spørreskjemaet skal oppfylle sin funksjon kreves det at målingene som foretas både er valide og realible. Vi må kunne stole på de dataene som spørreskjemaet samler inn. Spørsmålene må derfor måle det vi virkelig ønsker å måle, og ikke noe annet.

Spørsmålet om reliabilitet vil si at målingene må representere den virkelige situasjonen. Resultatene må være pålitelige.

For å kunne foreta gyldige og pålitelige målinger kreves det at vi lykkes å konstruere et spørreskjema som skaper en god kommunikasjons-prosess mellom intervjuer og intervjuobjekt (respondenten). Dette krever at vi vet hva en kommunikasjonsprosess er, hva den består av og hva som hindrer god kommunikasjon.

Utforming av spørreskjema

Utforming av spørreskjema ser mange på som mer en kunst enn vitenskap. Man kjenner ingen prosedyrer som automatisk vil gi pålitelige resultater.

Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette – sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.

Følger man en prosedyre bestående av følgende ni steg, burde mulighetene for et godt resultat være tilstede:

1. Ta stilling til intervjuform
2. Vurdere innholdet i hvert enkelt spørsmål
3. Hvordan skal resultatet brytes ned
4. Bestem spørsmålstype
5. Bestem ordbruken i spørsmålene
6. Ta stilling til spørsmålsrekkefølgen
7. Bestem spørreskjemaets form og layout
8. Utarbeid et foreløpig intervju og test det
9. Foreta nødvendige forandringer og utform det endelige intervjuet.

Disse kontrollspørsmålene kan sammenfattes til modellen som er vist til høyre.

Databehovet avgjør spørsmålet

Hvilken informasjon trenger vi for å løse prosjektet? Hva er databehovet?

Databehovet avgjøres av problemstillingen, og problemstillingen bestemmes av av beslutningssituasjonen. Dvs. beslutningene resultatene skal redusere usikkerheten ved.

Siden ingen beslutninger blir bedre enn informasjonen de bygger på, har det lite hensikt å tenke på spørreskjemaet før vi har en fullstendig oversikt over databehovet.

Hvilke undersøkelsesenheter trenger vi og hvilke egenskaper (variabler og verdier) ved undersøkelses-enhetene er det viktig å få data om?

Selv om denne oversikten forhåpentligvis ble utarbeidet i forbindelse med valg av forskningsdesign, er det ofte lurt å friske opp databehovet ved å stille følgende spørsmål:

1. Hva er problemet vi skal løse ?
2. Hvilken informasjon trenger vi får å løse dette problemet ?
3. Hvilke enheter trenger vi informasjon om ?
4. Hvilke variabler ved enhetene trenger vi informasjon om ?
5. Hvilke verdier kan disse variablene måles i ?

Undersøkelsesenhetene, vil normalt være et marked hvor vi ønsker å studere en eller flere aktører i markedssystemet. Variablene og -verdiene vi ønsker å studere kan være mange. For å få en viss oversikt over situasjonen kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Skal vi kartlegge atferds-, holdnings-, handlings-, sosiologiske eller sosio- økonomiske variabler ?
• Er variablene en – eller fler – dimensjonal ?
• Hvilke indikatorer trenger vi ?
• Hvilke målenivå har variablen (nominal, ordinal, intervall eller rationnivå) ?
• Hvilke undersøkelsesvariabler er dikotome-, diskontinuerlig- eller kontinuerlige ? Hvilke bagrunnsvariabler trenger vi ?
• Hvilke variabler er uavhengige og hvem er avhengige?

Intervjuform

Spørreskjemaets innhold og utforming blir i stor grad styrt av intervjuformen.

Man kan ikke benytte det samme spørreskjemaet til et telefonintervju, skriftlig eller personlig intervju.

Spørreskjema designet må ta hensyn til datainnsamlingsmetodens egenart.

Ved telefon- og personlig intervju er det overordnede målet at intervjueren forstår spørreskjemaet og finne det hensiktsmessig og oversiktlig. Ved postale utsendelser er det respondenten vi må ta hensyn til.

Begrepsanalyse

Før det er mulig å gå i gang med utarbeidelsen av spørsmålene i spørreskjemaet, må vi også ha foretatt en begrepsanalyse.

I følge Fred Selnes (1994) bør begrepsanalysen omfatte:

• Definasjon av begreper
• Identifikasjon av begrepets komponenter
• Identifikasjon av situasjonen som skal gi positivt svar
• Identifikasjon av situasjonen som skal gi negativt svar

I likhet med problemstillingen må begreper og indikatorer som inngår i informasjonsbehovet defineres for at det skal være mulig å samle inn informasjonen på den måten vi ønsker.

Hva legges f.eks. i “kundetilfredshet”, “rimelig”, “kvalitet” osv. Å kartlegge dette er uhyre viktig, da de fleste begrep er sammensatt av forskjellige komponenter. Noe som ofte krever at vi må utarbeide indikatorer for at det skal være mulig å måle begrepet nøyaktig.

Defineres ikke alle viktige begreper kan man risikere at respondentene og forskeren legger to forskjellige betydninger til grunn for tolkningen av begrepet, noe som lett fører til at respondenten svarer på noe annet enn det forskeren tror vedkommende gjør.

Det er også viktig at man identifiserer hvilken situasjon som skal gi positiv- og negativt svar. Når skal respondenten få en høy skore på variabelen “kundetilfredshet” ? I denne fasen er det viktig at man prøver å tenke gjennom alle mulig situasjoner vi kan komme til å finne. Dette vil igjen hjelpe oss til å konkretisere begrepene, hva det er og hva det ikke er i vår undersøkelse.

Operasjonalisering

Når vi er ferdig med begrepsanalysen, dvs. når vi vet hva vi ønsker å måle og hvordan vi skal gjøre det, er neste fase å formulere spørsmålene til spørreskjemaet.

Prosessen med å gjøre et teoretisk begrep om til en målbar variabel kalles operasjonalisering. Å operasjonalisere innebærer med andre ord å gjøre om vårt databehov til konkrete spørsmål som vi kan måle. Eller sagt på en annen måte;

transformere begreper til ord og uttrykk som respondenten kan svare på uten fare for feiltolkning.

La oss illustrere dette med et eksempel.

Du arbeider som markedssjef i et sitter med statistikk som viser at stadig flere mennesker i Oslo har begynt å handle på postordre, men er usikker på om dette er en salgsform som kan være aktuell for deg. Dette fordi du mangler informasjon om hva som får dem motivert til å handle på postordre og hvem de ønsker å finne tilbud fra i postkassen. Ønsker folk å finne reklame fra en landsdekkende møbelkjede i posten ?

Ut i fra disse opplysningene kan vi si at databehovet vårt primært er:

• Hvorfor handler folk i Oslo i økende grad på postordre ?
• Hvilke typer forretninger ønsker folk i Oslo å få tilbud fra i posten ?
• Hvilke varetyper ønsker folk i Oslo å få tilbud fra i posten ?

Pkt. 1 “Hvorfor handler folk i Oslo i økende grad på postordre” kan f.eks. operasjonaliseres slik:

Diagnose av variablens målenivå og måleskala

Det er ikke mulig å måle variabelen i en undersøkelse før du har identifisert hvilket målenivå spørsmålene (variabelen) befinner seg på. Dette fordi spørsmålets (variabelens) målenivå avgjør hvilken måleskala vi kan benytte oss av, og måleskalaen angir hvilke verdier det er mulig å måle variabelen (svarene) i.

Med måling mener vi:

Den prosessen som omfatter innsamling og systematisering av nummer eller merkelapper til objekter, personer eller begivenheter efter bestemte regler, for å angi mengde eller kvalitet på bestemte attributter

I samfunnsvitenskaplig forskning skiller vi mellom fire ulike målenivåer og -skalaer:

• Nominal målenivå/skala
• Ordinal målenivå/skala
• Intervall målenivå/skala
• Forholdstall nivå/skala

Med måleskala mener vi:

Et sett av symboler eller verdier som kan registrere ulik atferd, holdning eller preferanse hos respondenten

Les mer: Diagnose av variablens målenivå og måleskala

Spørsmålstyper

Grovt sett skiller vi mellom to forskjellige spørsmålstyper: Åpne og lukkede.

Når spørreskjemaet skal utformes vil det være en fordel å kombinere åpne og lukkede spørsmål. Er spørsmålet lukket, er det om å gjøre at alle tenkelige svaralternativer finnes. Ikke minst er det viktig at det er et svaralternativ som heter “vet ikke”. Har man ikke med dette svaralternativet, viser det seg at det påvirker den øvrige svarfordelingen og gyldigheten av undersøkelsen (Wenstøp -91).

Åpne spørsmål

Åpne spørsmål betyr at respondenten står fritt til å svare hva han vil. Et eksempel på er åpent spørsmål er: “Hva legger du vekt på når du skal kjøpe en dress?”.

Fordelen med åpne spørsmål er:

• De gir mulighet til å avdekke uvitenhet, misforståelser og uventede forestillingsrammer.
• De tvinger ikke respondenten til å svare eller tenke i en bestemt retning.
• De ligner mer på en vanlig samtale og påtvinger ikke ord og formuleringer på respondenten.
• Man får respondentens umiddelbare mening.

Lukkede spørsmål (Prekodede)

Lukkede spørsmål kalles også prekodede spørsmål, og kjennetegnes av at respondenten ikke kan svare hva han eller hun vil. Vedkommende må velge mellom et sett svaralternativer. Årsaken til at vi velger å stille slik spørsmål skyldes at slike spørsmål gjør analysejobben vår enklere, samtidig som det blir lettere å generalisere resultatene etter analysen.

Fordelen med lukkede spørsmål kan sammenfattes slik:

• De letter intervjuerens arbeid og koding av svar.
• Spørsmålene blir klarere presisert når svaralternativene foreligger.
• De gir bedre mulighet for å sammenligne svar fra ulike respondenter
• De hjelper respondenten til å huske

Antall svaralternativer

Lukkede spørsmål går ut på å gi respondenten ulike svaralternativer.

For å få mest mulig nyanserte svar, ønsker vi å gi respondenten flest mulig svaralternativer å velge mellom. I håp om å fange om noe av det mangfold som vi vet finnes. Faren ligger her i at vi gir respondenten for mange svaralternativer, så mange svaralternativer at vedkommende mister oversikten og blir forvirret. Blir respondenten forvirret er også sjansene for at vedkommende skal svare feil også større.

Forskning har vist at mennesket har en kanalkapasitet på omkring 2,8 byte pr. melding. Sagt litt mer forståelig; menneskets øye og hjerne har ikke kapasitet til å ta i mot og forholde seg til flere enn 7 – 8 endimensjonale stimuli på en gang.

Gir vi respondenten flere enn 7 – 8 svaralternativer klarer hjernen rett og slett ikke å forholde seg til dem. Dette er grunnen til at vi ikke velger skaleringer e.l. med flere enn 7 verdier.

De mest brukte skaleringene, prioriteringene o.l., er skalaer med 5 eller 7 verdier. Årsaken til vi ofte velger å benytte oss av 5 eller 7 verdier, istefor f.eks. 4 eller 6 skyldes at vi ønsker en “origo” løsning – et midtpunkt. Gir vi ikke skalaene vi bruker et midtpunkt, er det ikke mulig for respondenten å svare nøytralt. Han må enten være litt positiv eller litt negativ innstilt i forhold til spørsmålsstillingen. I en skala med 5 eller 7 verdier, vil 3 og 4 være nøytrale svar.

Ønsker vi å kartlegge flere enn 7 alternativer, må vi heller se nærmere på hvordan det er mulig å dele opp spørsmålet opp i to ulike spørsmål. På den måten får vi muligheten til å kartlegge inntil 14 ulike svaralternativer.

Kanalkapasiteten er testet ved å bruke ulike salthetsgehalter i væsker for å beregne kanalkapasiteten til smakssansen, renhet i farger for å beregne synets kanalkapasitet osv.

Spørsmålrekkefølgen

Et intervju skal vanligvis dekke tre områder: Basis informasjon (det man ønsker respondenten skal uttale seg om), klassifisering informasjon (respondentens bakgrunnsvariabler) og identifikasjons informasjon (navn evt. stilling ved bedriftsintervju).

Når det gjelder spørsmålenes vanskelighetsgrad bør de følge en slik kurve:

Først bør respondenten varmes opp med noen relative enkle spørsmål, før de tyngre oppgavene som krever mer tankearbeid eller tillitsforhold blir presentert. Start oppvarmingen med å still noen åpne spørsmål.

Alfa Omega i denne sammenheng er det at du bygger opp spørsmålsrekkefølgen slik at spørsmålene får en logisk struktur (oppbygning). Erfaring viser at spørreskjemaer som ikke er logisk oppbygd lett virker forvirrende og irriterende.

Huske at åpningsspørsmålet er viktig fordi det skal fange opp respondentens interesse. Rekkefølgen på spørsmålene kan påvirke svarfordelingen. Særlig hvis det er mange spørsmål, vil en viss tretthetseffekt gjøre seg gjeldende (Halvorsen-93).

Erfaring viser at det lønner seg å stille klassifiseringsspørsmålene til slutt, da disse spørsmålene ofte er med på å trette respondenten ut. Ofte er det lønnsomt å strukturere intervjuet mer etter åpningsfasen og gå over til en eller annen form for lukkede spørsmål, dvs. spørsmål der respondenten kan velge mellom flere svar. Pass også på å beskriv overgangen fra ett emneområde til et annet.