Sitat

Med sitat menes:

Gjengivelse av en tekst fra en annen kilde nøyaktig slik den forekommer i sin opprinnelige form.

Sitater bør være korte, f.eks. noen få ord eller linjer. Gjengi aldri hele sider i teksten. Gjengis hele sider, bør de samles som vedlegg med referanser til vedleggene i teksten.

Sitatene plasseres vanligvis i selve teksten, men adskilt med et kolon og markeres med anførselstegn.

Når sitater er på mer enn tre linjer kan de med fordel settes som eget avsnitt uten anførselstegn. Slike sitater betraktes som en del av den teksten de står i, men bør skille seg ut. Den heldigste løsningen (men neppe den mest vanlige) er å sette sitatet med litt mindre skrift på full satsbredde med tydelig avstandsmarkering over og under. I så fall bør linjeavstanden justeres slik at den blir optisk den samme som i hovedteksten. Hvis hovedteksten er 10/12 kan sitatet f.eks. settes med 9/10.

Mer vanlig er nok at hele sitatet rykkes inn en gefirt eller tilsvarende avsnittsinnrykningen i venstre marg. Andre løsninger som kan tenkes er:

• å sette sitatet med løs høyrekant (hvis hovedteksten er i blokkform), eventuelt kombinert med en markert innrykning i høyre marg,
• å sette sitatet i kursiv.

I alle tilfeller bør sitater som settes som egne avsnitt skilles fra hovedteksten med litt ekstra avstand, en halv blanklinje er som regel nok.

Korte sitater

Sitater på inntil tre linjer flettes inn i teksten med anførselstegn (hermetegn):

Frode Korslund påstår i innlegget sitt at “mesteparten av vår gamle litteratur er foreldet og gått ut på dato.“

Hvis du skal markere at du utelater noen ord fra en setning eller fra et avsnitt, bruker du (…), som i eksemplet nedenfor:

Fagmannen Frode Korslund har valgt en humoristisk og muntlig tone i innlegget sitt. Teksten hans inneholder en del muntlige elementer, blant annet småord som “jo”, “kanskje” og “vel”: “Bjørnsons bondefortellinger hadde vel knapt nok passert som ukebladsføljetonger (…) og hans skuespill blir jo ikke oppført i det hele tatt.” Den uhøytidelige uttrykksmåten gjør at vi lettere godtar den ganske ensidige framstillingen hans.

Lengre sitater

Sitater som er lengre enn tre linjer, skiller du ut fra brødteksten (hovedteksten) ved hjelp av ei blanklinje over og under. I tillegg bruker du innrykk. Denne typen sitat skal ikke settes i hermetegn.

I boka Skriv bedre! forklarer Eli Glomnes hvordan sjangeren styrer forventningene vi har til teksten vi skal lese:

Sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor. Spillereglene avgjør hva som blir et dikt og hva som blir reklame, hva som blir kåseri og hva som blir artikkel. Disse reglene forandres over tid, men de er stabile nok til at skriveren og leseren kan forstå hverandre. Sjangrene fungerer altså som en slags kontrakter for hvordan tekster skal leses.

Vi trenger altså sjangerkunnskap for å kunne oppfatte en tekst effektivt og slik den var tenkt. Kommunikasjon skjer aldri i et tomrom, den er knyttet til konkrete situasjoner og dermed også til sjangrer.

Kilder:

• http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=876&kID=46&eid=23
• http://ndla.no/nb/node/6788