Politiske partier

Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakelig politikerne som representerer de ulike politiske partier, interesseorganisasjonene  og forvaltningen de viktigste aktørene.

Hva er et politisk parti?

Et politisk parti er en organisasjon som består av en gruppe mennesker med felles politiske ideologier, synspunkter, interesser og mål, og som arbeider for å få politisk makt gjennom valg, f.eks. Stortingsvalget og lokalvalgene. Makt som de bruker til å påvirke politikk og styre samfunn gjennom å delta i beslutningsprosesser.

Partiene fungerer som en bro mellom borgerne og statens styrende organer og er sentrale i et demokrati, da det er partienes kandidater vi stemmer på ved politiske valg.

I Norge har vi representativt demokrati. Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har vi mulighet til å bruke stemmeretten vår gjennom å delta i et stortingsvalg, sametingvalg, og kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år.

Hvilke oppgaver har et politisk parti?

De politiske partiene har en rekke funksjoner og oppgaver i samfunnet. De viktigste oppgavene er:

• Representere folkets vilje i politiske saker. Gjennom frie folkevalg hvor borgerne velger representanter til Stortinget og fylkes/kommunestyrene blir de folkevalgte politikerne «folkets røst». All makt har sitt utspring i folket.
• Formulere politiske mål. De politiske partiene legger retningslinjene for den fremtidige samfunnsutviklingen i Norge. Dette gjelder både privat og offentlig sektor.
• Kontrollere staten og næringslivet. Siden de går kritisk gjennom alt det offentlige og private næringslivet foretar seg, er de en viktig kontrollinstans for folket. En slags forsikring for at utviklingen går i den retningen «folket» ønsker.
• Å gi en bred belysning av viktige problemstillinger. Siden de har forskjellige ideologiske grunnlag, og representerer ulike deler av folket, er man sikret å få belyst flest mulig sider av saken.
• Å sette dagsorden. Gjennom partiprogrammet, landsmøte, politiske debatter, stortingsalen, fylkestinget, kommunestyret, regjeringsposisjon o.l. er politikerne med på å bestemme hvilke politiske saker som skal tas opp, og hvordan de skal vinkles.
• Å gjøre «folket» politisk aktive. Alle partier har som mål å mobilisere velgere og sympatisører. Sett fra en samfunnsøkonomisk syndsvinkel er dette gunstig, da dette er med på å gjøre folket politisk interessert. Siden velgerne skal stemme på hvilke representanter som skal representere dem i stortinget, fylkestinget og kommunestyrene  må velgerne sette seg inn i hva de ulike politiske partiene står for, og tenke igjennom hvilket syn de ønsker å støtte. Det gjør dem politisk aktive og interessert, og øker sannsynligheten for at de politiske målene blir nådd og prioritert. På mange måter bestemmer velgerne gjennom stemmeseddelen hvilken kurs landet skal føre, og hvilke politiske saker som skal legges vekt på i tiden fremover.
• Å finne (nominere) folk som kan stå på valglistene og sette opp lister til valg
• Å verve nye medlemmer og rekruttere personer til ledende verv
• Å markedsføre hva partiene mener om aktuelle saker, slik at folk stemmer på dem
• Å lære opp fremtidige politikere. De politiske partienes organisasjon fungerer som opplæringsanstalter for fremtidige politikere.
• Å treffe politiske beslutninger. Partiene utarbeider politiske programmer og tar beslutninger i styrende organer.

Typer politiske partier

Det store mangfold av politiske partier kan grovsorteres i:

1. Ideologiske partier: Basert på en spesifikk ideologi, som liberalisme, sosialisme eller konservatisme. Sosialistisk Venstreparti (SV) i Norge er f.eks. basert på sosialisme og miljøvern, mens Fremskrittspartiet (FrP) er basert på liberalisme og nasjonalkonservatisme.
2. Pragmatisk orienterte partier: Fokus på praktiske løsninger fremfor ideologiske prinsipper. Senterpartiet (Sp) i Norge vektlegger f.eks. distriktsinteresser og landbruk.
3. Enkeltspørsmålspartier: Konsentrerer seg om ett hovedtema. Miljøpartiet De Grønne (MDG) fokuserer f.eks. på miljø og bærekraft, mens Pensjonistpartiet har fokus på eldrepolitikk.
4. Massepartier: Har bred støtte og søker å representere store deler av befolkningen. Dette var f.eks. tilfelle med Arbeiderpartiet i Norge i flere tiår.
5. Elitistiske partier: Begrenset til en liten gruppe, ofte fokusert på spesifikke interesser.

Endre måter å gruppere de politiske partiene på er å skille mellom:

Slike forsøk på å «stereotypisere» de ulike partiene på i ulike ideologiske grupper ser i dag ut til å være mislykket, da skillet mellom de ulike partiene blir stadig mindre og defuse. Arbeiderpartiet blir beskyldt for å føre Høyre politikk, og Høyre blir beskyldt for å føre sosialistisk politikk.

Hvordan fungerer politiske partier i et demokrati?

De politiske partiene har flere viktige funksjoner og oppgaver i et demokrati. Deres oppgaver og arbeid gjør seg synlig gjennom:

1. Valg: Partier konkurrerer om stemmer i valg. Jo flere stemmer de får, jo større politisk makt får de i de politiske systemene.

2. Regjeringsdannelse: Det partiet som vinner flest stemmer, danner regjering. En flertallsregjering består av ett eller flere partier med mer enn halvparten av setene i parlamentet. Får ikke et politisk parti mer enn 50% av stemmene i et valg må de samarbeide med andre politske partier for å oppnå et flertall av stemmene.

3. Opposisjon: Partier som ikke er i regjering, fungerer som en kontrollmekanisme. I Norge er f.eks. partiene utenfor regjering opposisjonen som holder regjeringen ansvarlig.

4. Samarbeid: Partier kan danne koalisjoner for å få flertall. Venstre og Høyre har samarbeidet i flere regjeringer i Norge.

Partiorganiseringen

Organiseringen av de ulike partiene varierer noe etter deres størrelse, men de fleste har en partiorganisering som ligner på denne illustrasjonen:

Partiene er basert på åpent medlemskap, dvs. at hvem som helst kan melde seg inn i partiet. Partiene er organisert gjennom lokallag, fylkeslag og nasjonale partier.

Partiets landsmøte er partiets øverste organ. Landsmøte holdes som regel annet hvert år, og her samles representanter fra fylkeslagene, lokallagene og stortingsrepresentantene. Landsmøte fastlegger partiets partiprogram. 

Partiets leder velges av landsmøtet. Ofte, men ikke alltid, er partilederen også partiets parlamentariske leder.

Et dokument som inneholder partiets kurs og politikk frem til neste landsmøte. Landsmøte velger også et landsstyre. Utenom landsmøte er landsstyret partiets øverste organ. Landsstyret har følgelig ikke kompetanse til å gå i mot landsmøtes vedtak.

Skal landsmøtes vedtak forandres, må det kalles inn til et ekstraordinært landsmøte. Partiets stortingsgruppe omfatter de representantene som sitter på Stortinget. Stortingsgruppen ledes av en parlamentarisk leder som stortingsgruppen velger.

Hvem som skal inneha de ulike politiske vervene i partiet skjer gjennom nominasjon, med en påfølgende avstemning.

Hvordan starte et politisk parti?

Ønsker du å starte og registrere et politisk parti i Norge, må du følge denne fremgangsmåten:

1. Stift partiet: Det første du må gjøre er å stifte partiet. Det gjør du ved å utarbeide et stiftelsesdokument som formelt etablerer partiet. Her må du vedta blant annet vedtekter som beskriver hvordan partiets hovedstyre skal velges. Velg så medlemmer til partiets hovedstyre, som vil representere partiet sentralt i saker etter valgloven.

2. Registrering i Enhetsregisteret: Neste steg er å registrere partiet i Enhetsregisteret. Dette må gjøres før partiet kan registreres i Partiregisteret. Bruk Samordnet registermelding for å registrere partiet i Enhetsregisteret.

3. Innsamling av underskrifter: Samle inn minst 5 000 underskrifter fra personer med stemmerett ved stortingsvalg som støtter registreringen av partiet. Hver underskrift må inkludere dato og signatur fra den som avgir erklæringen.

4. Søknad om registrering i Partiregisteret: Send inn en søknad om registrering til Partiregisteret hos Brønnøysundregistrene når underskriftene er samlet inn. Legg ved stiftelsesdokumentet, vedtektene, informasjon om hovedstyret og de innsamlede underskriftene.

Det er viktig å merke seg at for at registrerte opplysninger skal få virkning for valget, må Partiregisteret ha mottatt og journalført meldingen innen 2. januar i valgåret. For mer detaljert informasjon om prosessen og kravene, kan du besøke Brønnøysundregistrenes nettside om Partiregisteret.