Domene og webhotell fra OnNet.no

Beskyttet innhold!

De to første sidene kan du lese gratis. Deretter må du tegne et årsabonnement og være logget inn for å lese våre fagartikler. Her finner du mer enn 3.000 fagartikler og 100 e-bøker innen merkantile fag.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, alle våre artikkelserier og e-bøker.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 3 av 17 artikler om Metode

Lesetid (240 ord/min): 3 minutter

Definisjon

Bruker vi to forskjellige metoder i samme prosjekt kalles det en  metodetriangulering.

Metodetriangulering = bruk av to eller flere metoder for å belyse en problemstilling

Hva er metodetriangulering?

Metodetriangulering går med andre ord ut på at vi angriper et problem fra to forskjellige perspektiv for å finne et tredje eller for å kontrollere gyldigheten (validiteten) og påliteligheten (reliabiliteten) i til våre resultater og konklusjoner.

Andre trianguleringsformer

Det er ikke bare metoder som kan kombineres i et og samme forskningsprosjekt (studie). Det er også fult mulig og vanlig å kombinere (triangulere):

  • Metodetriangulering – vi bruker to forskjellige metoder i et forskningsprosjekt for å besvare problemstillingen.
  • Designtriangulering – vi kombinerer to forskjellige forskningsdesign for å besvare problemstillingen
  • Teoritriangulering – vi kombinerer to forskjellige teorier i et problemstilling eller løsningen på problemstillingen.
  • Analyse/tolkningtriangulering – vi analyserer og tolker de innsamlede dataene med bruk av ulike analyse og tolkningsmetoder og/eller -teknikker.

Hvorfor metodetriangulering?

Metodetriangulering kan brukes på mange måter og har mange fordeler. De viktigste bruksområdene og fordelene med metodetriangulering er antagelig:

  • Kontroll av validitet og reliabilitet: Dersom vi sammenligner data om samme fenomen med bruk av ulike metoder og kommer frem til samme resultat, tyde på at data som er innsamlet, er gyldige (validitet) og pålitelige (reliabilitet).
  • Tillit: Tilliten til analyseresultatene styrkes dersom det viser seg at resultatene ikke har sitt grunnlag i særskilte forhold ved metodebruken vår.
  • Innsikt: Ulike metoder kan føre til forskjellige analyseresultater, noe som igjen kan føre til nye tolkinger og økt innsikt. Dette kan i sin tur føre til at man utvikler nye tilnærmingsmåter til fenomenet og dypere forståelse.
  • Helhetlig forståelse: Metodetriangulering fører til at vi får en mer nyansert og helhetlig forståelse av de fysiske og sosiale fenomener ved at de blir undersøkt fra ulike synsvinkler.

Direkte og indirekte metoder

Direkte og indirekte metoder

Direkte og indirekte metoder kan i en metodetriangulering kombineres slik:

  1. Først brukes en indirekte – deretter en direkte metode.
  2. Først brukes en direkte – deretter en indirekte metode.
  3. Vi bruker begge metodene samtidig.

Av disse tre mulig metodetrianguleringene er kombinasjon nr. 2 utvilsomt den minst benyttede. Ofte er det hensiktsmessig å gå ut i markedet og titte, se på hvordan undersøkelsesenhetene lever, jobber, og prøve å danne seg et eget bilde av hvordan “virkeligheten” er. Har man det ikke klart for seg hva man skal studere, er det lurt å velge en indirekte metode for å danne seg et subjektivt bilde som man senere kan teste ved en direkte metode. Ved å først benytte oss av en indirekte metode kan vi skaffe oss et bilde av problemstillingen vår, som danner grunnlaget for formuleringen av den eksakte problemstillingen for den direkte metoden som skal løse problemstillingen.

Kvantitative og kvalitative metoder

Kvalitative og kvantitative metoder kan i en metodetriangulering kombineres slik:

  1. Først bruker vi en kvantitativ- deretter en kvalitativ metode
  2. Først bruker vi en kvalitativ- deretter en kvantitativ metode
  3. Vi bruker begge metodene samtidig

Den vanligste formen for metodetriangulering er utvilsom pkt. 2. Først gjennomføres det en kvalitativ undersøkelse for å skaffe data som kan brukes for å etablere en hypotese. Når hypotesen er lagd, gjennomføres det så en kvantitativ undersøkelse for å teste hypotesen empirisk. Dvs. om den er statistisk sann.

Du leser nå artikkelserien: Metode

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Samfunnsvitenskapelig metodeDescartles metoderegler >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Metode
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese og hypotesetesting
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Variabel, verdi og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Etiske retningslinjer for forskning