Lesetid (240 ord/min): 2 minutter
Nasjonalprodukt pr. innbygger blir ofte brukt som et mål for landets levestandard eller velferd.
Men det finnes en rekke innvendinger som er reist mot beregningsmetodene i nasjonalregnskapet og mot bruk av nasjonalprodukt pr. innbygger som mål for levestandard.
De viktigste innvendingene er:
1. Siden beregningene bygger på informasjon fra bedrifter, husholdninger og organisasjoner, omfatter de ikke kjøp og salg av varer og tjenester som skjer utenom den ordinære næringsvirksomheten (f.eks. svart arbeid, husarbeid, frivillig stell av eldre o.l.).
2. Den faktiske fordelingen av varer og tjenester kommer ikke frem ved å dele nasjonalproduktet på antall innbygger. Dvs. å anta at hver innbygger får en like stor del av «kaka». Det er f.eks. at inntekten, skatten og trygdeytelsene varierer sterkt fra individ til individ.
3. Når en bedrift som forurenser blir pålagt å bygge et renseanlegg, blir renseanlegget ført opp som kostnader i bedriftens regnskap. Her vil miljøkostnadene bli tatt med ved utgiftene til rensing og trukket fra ved beregning av nasjonalproduktet.
4. Nasjonalproduktet omfatter ikke alle varer og tjenester som er av betydning for vår velferd. F.eks. vil ikke forringelsen i kvaliteten på goder som ren luft, rent vann, stillhet o.l. bli registrert som en nedgang i nasjonalproduktet.
5. Nasjonalproduktet viser bare den løpende aktiviteten og tar ikke hensyn til formuesendringer som skyldes uttapping av ikke-fornybare naturressurser.
6. Siden verditallene i nasjonalregnskapet består av både pris og volumkomponenter, vil økte priser «blåse opp» tallene i nasjonalregnskapet selv om produsert mengde er uendret. Forskjellen mellom verditall i løpende priser (nominelle størrelser) og verditall i faste priser (realstørrelser) kan bli vesentlig i perioder med sterk prisstigning.
Som en oppsummering kan vi si at nasjonalproduktet må brukes med forsiktighet som velferdsmål. Det er i hvert fall urimelig å knytte noen velferdsmessige betraktinger i det absolutte målet på nasjonalproduktet.
Du leser nå artikkelserien: Nasjonalregnskapet
