Den lineære kommunikasjonsmodellen

Hva er den lineære kommunikasjonsmodellen?

Det er vanlig å se på kommunikajonsprosessen om en linær og logisk prosess som kan fremstilles ved bruk av den lineære kommunikasjonsmodellen. En modell som prøver å forklare hva som skal til for å overføre et budskap fra en sender til en mottaker.

Lineær betyr “en retning“. Noe som betyr at modellen ser på kommunikasjonsprosessen som en enveiskommunikasjon, hvor en sender gir et budskap til en mottaker, uten at mottakeren har anledning til å gi senderen en tilbakemelding på budskapet. Siden en slik form for kommunikasjon blir ufullstendig er den lineære kommunikasjonsmodellen senere blitt utvidet til å også omfatte muligheten til å gi senderen en tilbakemelding.

Den lineære kommunikasjonsmodellens opprinnelse

Den lineære kommunikasjonsmodellen slik vi kjenner den i dag er en modell som er blitt gradvis utviklet. Sentralt i utviklingen av den lineære kommunikasjonsmodell står:

• Harold Lasswell
• Shannon og Weaver
• Bavid Berlo

Lasswell`s 5 W’er

Den eldste kommunikasjonsmodellen vi har er kommunikasjonsmodellen til statsviteren Harold Lasswell. Han mente at kommunikasjon er en prosess bestående av fem W`er:

“Who (sender) said What (budskap) to Whom (mottaker) in Which medium (kanal) Whit What effect (tilbakemelding)”.

Læresetningen til Lasswell kom i 1948 og forsøker å forklare lineær kommunikasjon ved å stille fem sentrale spørsmål om budskapet:

1. Hvem – Hvem ønsker å sende et budskap til en mottaker?
2. Hva– Hva ønsker senderen å formidle (budskap) til mottakeren? 
3. Hvilken kanal – Hvilket medie skal brukes til å formidle budskapet?
4. Til hvem – Hvem er mottakeren av budskapet?
5. Hvilken effekt – Hvilken effekt ønsker vi å oppnå hos mottakeren?

Målet med disse spørsmålene er å identifisere de grunnleggende komponentene som er involvert i den kommunikative prosessen: avsenderen, budskapet, kanalen , mottakeren og effekten. Lasswells modell ble opprinnelig bare tenkt som en modell for massekommunikasjon, men den har også blitt brukt på forskjellige andre felt. Noen teoretikere har utvidet det ved å inkludere flere spørsmål, som “Under hvilke omstendigheter?” og “Til hvilket formål?“.

Shannon-Weaver kommunikasjonsmodell

Året etter at Lasswell lanserte sin kommunikasjonsmodell kom de to amerikanske forskerne Shannon og Weaver med sin lineære kommunikasjonsmodell. En matematisk teori om kommunikasjon som analyserer kommunikasjon og forklarer hvordan meldinger kan endre seg mellom høyttaleren som sender meldingen og mottakeren som mottar den. Modellen består av seks kommunikasjonselementer: informasjonskilde, sender, koder, kanal, støy, dekoder og mottaker.

Fokuset i Shannon-Weaver kommunikasjonsmodell var rettet mot teknisk kommunikasjon, for eksempel maskinbasert kommunikasjon gjennom telefon, datamaskin eller annen teknologi. I denne modellen er kommunikasjon bare vellykket når maskinen fungerer effektivt, og når ingenting forvirrer eller forandrer avsenderens opprinnelige melding. Modellen understreket hvor viktig koding og dekoding er for at et buskap skal kunne bli overført på en feilfri måte. Modellen var også den første modellen som anerkjente eksistensen av støy i kommunikasjon som kunne forstyrre eller endre budskapet.

Berlos SMCR-modell

Shannon-Weaver sin kommunikasjonsmodell ble i 1960 utvidet av kommunikasjonsteoretikeren Bavid Berlo. Han visualiserte kommunikasj0nsprosessen og beskrev fire trinn (komponenter) i detalj som danner den grunnleggende kommunikasjonsprosessen. Disse fire elementene er: avsender, melding, kanal og mottaker (SMCR).

• Kilde: Elementene som inngår i kilden er avsenderens kommunikasjonsevner, holdning og kultur.
• Melding: Elementene som er inkludert i meldingen er innholdet, strukturen og koden til meldingen.
• Kanal: Elementene som inngår i kanalen er sansene for å høre, se, ta på, lukte osv.
• Mottaker: Elementene til mottakeren er deres holdning, kunnskap og kultur.

Kjernen i modellen er at nøkkelelementene i hvert trinn vil kunne påvirke måten budskapet blir kommunisert på. Denne modellen inkluderer både verbale og ikke-verbale kommunikasjonsformer. Modellen antyder at ekstern og intern støy kan påvirke hvordan sendere formidler budskapet og hvordan mottakere tolker det. Berlos teori identifiserte også faktorer som kan påvirke et budskap. Dette var ferdigheter, holdning og sosiokulturell bakgrunn.

Grunnmodell

Teoriene til Lasswell, Shannon-Weaver og Berlo kan trekkes sammen til følgende lineære kommunikasjonsmodell:

Modellens komponenter kan forklares slik:

• Sender og mottaker: For å få istand en kommunikasjonsprosesess må vi ha en sender – den som har noe å si (f.eks. en virksomhet) og en mottaker – den som mottar budskapet (f.eks. en kunde).

• Budskap: Kjernen i kommunikasjonsmodellen er budskapet – det sender ønsker å formidle til mottakeren.

• Informasjonskilder: Hvilken tillit mottakeren vil tillegge budskapet er ikke bare avhengig av hvem senderen er, men også hvilke informasjonskilder senderen bygger sitt budskap på.

• Koding: Måten senderen velger å tale, skrive og utforme budskapet på.

• Signal: Signalene senderen velger å bruke for å spre budskapet til mottakerne. Vi skiller her mellom grafiske-, analoge- og digitale signaler.

• Støy: Alle signaler bli påvirket av ulike støykilder som vil redusere kvaliteten på kommunikasjonen. Støykildene kan f.eks. være skurr på telefon linen, at vi sitter på bussen, unger som skriker i bakgrunnen når vi ser på tv osv.

• Medium: Enkelt mediene senderen velger å bruke for å spre budskapet til mottakeren(e).

• Dekoding: Måten mottakeren tolker budskapet til senderen.

• Reaksjon: Reaksjonen som oppstår hos mottakeren etter å ha dekodet (tolket) budskapet.

Tilbakemeldingens betydning