Bokstav og skriftsystemer

Et skriftsystem eller en skrift er et symbolsystem, oftest i form av grafiske tegn, som blir brukt til å representere språklige uttrykk.

Skriftsystemenes historie

Det første skriftsystemet ble oppfunnet omtrent samtidig med starten av bronsealderen i sen neolittisk tid, på slutten av det fjerde millenniet før Kristus. Det første skriftsystemet var sumerisk skrift, som ble utviklet til kileskrift, og  egyptiske hieroglyfer. Kildeskriften forsvant etter hvert, mens de egyptiske hieroglyfene utviklet seg til å bli det første rene alfabetene rundt 2000 f.Kr. Tilsvarende ser vi i maya-hieroglyfene en tendens til at et opprinnelig hieroglyfisk system får alfabetegenskaper.

Typer av skriftsystemer

De fleste skriftsystemene kan bli delt opp i tre hovedtyper: 

• logografisk skriftsystemer
• stavelsebaserte skriftsystemet
• alfabetisk skriftsystemer

Alle tre skriftsystemene kan imidlertid opptre i større eller mindre grad i ethvert skriftsystem, noe som ofte gjør det vanskelig å kategorisere et system på en entydig måte. Termen komplekst system blir da brukt for å beskrive systemer som er vanskelig å putte inn i den ene eller andre båsen.

Logografisk skriftsystem

Et logogram er et tegn som representerer et komplett grammatisk ord. En tredel av alle de kinesiske tegnene i en ordbok kan klassifiseres som logogram, og 45% av de kinesiske skriftegnene i en vanlig tekst kan det. Problemet med slike skriftsystem er at tegnene ofte skifter mening med hensyn til hvilket ord de står sammen med, f.eks. gir tegnet “rådyr” forskjellig mening, avhengig av om vi snakker om dyret rådyr eller prisen rådyr. 

Siden hvert tegn representerer ett enkelt ord, eller ofte en rot, trengs det mange logogrammer for å uttrykke alle ordene i et språk. Antallet logogrammer og det harde arbeidet det er å lære seg å huske betydningen til hvert enkelt logogram er den største svakheten med det logografiske systemet i forhold til det alfabetiske systemet. Fordelen med logografiske systemer er at mye informasjon kan bli uttrykt på liten plass, siden ett tegn er nok til å formidle ett ord.

Stavelsesbaserte systemer

Mens logografiske systemer bruker ett eneste symbol for et helt ord, bruker et stavelsesystem et sett av skriftsymboler som representerer stavelser. For språk med enkle stavelsessystemer, der stavelsene er av typen KV (konsonant + vokal), representerer hvert symbol kombinasjonen av en konsonant pluss en vokal.

Stavelsesbaserte systemer passer best til språk med relativ enkel stavelsesstruktur, åpne stavelser og få eller ingen konsonantgrupper initialt i stavelsen, slik som vi finner i polynesiske språk (som bruker alfabet) og i japansk, som delvis bruker stavelsesbaserte systemer. I germanske språk passer stavelsesbaserte systemer ikke så godt, der er det både lukkede stavelser og kompleks opptakt, som i strakk, trakk, blakk, strank, straks, straff, ….

Alfabetiske skriftsystemer

Et alfabet er et lite sett av bokstaver — symboler som ideelt sett representerer et fonem i et språk. Ordet alfabet er avledet fra alfa og beta (α, β), de første to bokstavene i det greske alfabetet.

I et perfekt fonematisk alfabet er det et en-til-en-forhold mellom fonem og bokstav, det er mulig å spå stavelsen av et ord hvis en vet hvordan det uttales, og omvendt. Alle språk har regler for samsvar mellom bokstav og lyd, disse reglene kan være mer eller mindre konsekvent gjennomført.

Perfekte fonematiske alfabeter er lett å lære og bruke, og språk som har tilnærmet perfekte fonematiske alfabeter, som f.eks. finsk, har mye lavere sperrer mot skriftlighet enn språk som har skriftsystemer der forbindelsen mellom fonem og skrift er indirekte og uregelrett, som f.eks. i fransk og engelsk.

Skriftkrav

Alle skriftsystemer trenger:

• et sett av definerte basiselementer eller symboler;
• et sett av regler og konvensjoner som et samfunn forstår og deler, og som tilordner mening til disse basiselementene, til måten de er satt sammen på og relasjonene deres til hverandre;
• et språk (som oftest et talespråk), der ytringer på dette språket blir representrt og kan bli ytret på nytt gjennom en tolking av basiselementene og reglene deres;
• en måte å representere disse symbolene på i et mer eller mindre permanent medium.

Bokstav

En bokstav er et element i et alfabetisk system for skriving, slik som det greske alfabetet og dets etterkommere. Hver bokstav i det skrevne språket er vanligvis assosiert med et fonem (lyd) i den muntlige formen av språket. 

Bokstavene i alfabetet har en obligatoriske rekkefølger – a, b, c osv. Dette kalles gjerne «alfabetisk rekkefølge». Rekkefølgen kan imidlertid variere fra språk til språk. Det samme gjelder hvor mange bokstaver som inngår i alfabetet. I det engelske alfabetet inngår f.eks. 26 bokstaver, mens det norske alfabetet har 29 bokstaver.

Bokstaver kan også ha numeriske verdier. Dette gjelder romertall og andre bokstaver i andre skrivesystemer. I norsk brukes arabertall vanligvis istedenfor bokstaver.

Kilder:

• https://no.wikipedia.org/wiki/Skriftsystem
• https://no.wikipedia.org/wiki/Bokstav