Barbarteoriene er bare 1 av 4 teorigrupper vi kan benytte oss av for å forklare styrets sammensetning og funksjon.
Barbarteorier er teorier som omhandler økonomisk tenkning basert på kontroll over hvem som styrer hvem og hvilke interesser de skal ivareta. Barbarteoriene omfatter (Huse, 2007):
- Agent-prinsipal teorien – styret skal overvåke agentens handlinger for å beskytte prinsipalens interesser.
- Interessentteorien
- Stewardshipteorien
Agent-prinsipal teorien
Agent-prinsipal teorien var en av de ledende ledelseteoriene på 1990-tallet og er ofte brukt for å forstå de store amerikanske børsnoterte selskaper. Hovedpunktene i agentteorien er aktørenes motstridende mål, kontroll (agent-prinsipal), asymmetrisk informasjon og kostnader.
Motstridende mål og kontroll (agent-prinsipal)
Agentteorien går ut på at vi alle handler ut i fra våre egne behov og ønsker. Vi handler altså ut i fra vår egeninteresse og vi gjør ingenting uten belønning. Kommer vi i en posisjon hvor vi lar andre forvalte våre ressurser, f.eks. våre penger, ønsker vi å kontrollere vedkommende, fordi vi antar at alle handler ut fra egeninteresse.
Styrets rolle innen denne teorien er å trygge aksjonærenes interesser, sørge for avkastning og lave driftskostnader. For å sørge for at ledelsen handler i tråd med eiernes interesser, velger eierne et styre som overvåker den daglige ledelse (Randøy og Koekebakker, 2002). Fra et agentteoretisk synspunkt er styret primært et kontrollorgan, med hyppige møter.
Agent-prinsipalprinsippet bygger på at det er to aktører som står i et avhengighetsforhold til hverandre, men som har ulike interesser som gjør at det oppstår målkonflikt. Prinsipalen vil forsøke å inngå en ”kontrakt” med den som skal utføre handlingen, agenten, for å sikre at egne interesser blir ivaretatt.
I et eierperspektiv blir styret sett på som et redskap for eierne til å styre og kontrollere virksomheten og ledelsen. Sett fra ledelsen vil styret kunne være et serviceorgan som kan bistå med kunnskap, kapasitet og nettverk (Huse, 2007).
Agentteorien definerer eierne i første omgang som prinsipalen og agenten blir styret. Videre i kjeden blir styret prinsipalen og daglig leder agenten som vist i figuren under. Den ene kontrollerer den andre.
Asymmetrisk informasjon og agentkostnader
