Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd

Ulike fagdisipliner gir ulikt svar på hva som styrer atferden

Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår. De vanligste fagdisiplinene innen atferdsforskning er:

• Genetikk
• Psykologi
• Sosiologi
• Antropologi

Genetikk – menneskets biologiske sammensetning

Genetikken studerer mennesket som et organ og forklarer hvordan gener og evolusjon styrer vår atferd og hvordan kroppen responderer med ulik atferd på ulike interne og ytre stimuli. Utgangspunktet for denne fagdisiplinen er Darwin sin evolusjonsteori og biologisk forskning.

Psykologi – mennesket som et enkeltindivid

Psykologien studerer mennesket som et enkeltindivid og prøver å forklare hvordan individuelle påvirkningsvariabler påvirker og styrer atferden vår.

Psykologi er vitenskapen om atferd og sinn, inkludert bevisste og ubevisste fenomener, så vel som følelser og tanker. Psykologer forsøker å forstå rollen til mentale funksjoner i individuell og sosial atferd, og de fysiologiske og biologiske prosessene som ligger til grunn for kognitive funksjoner og atferd.

Psykologer utforsker atferd og mentale prosesser, inkludert persepsjon, erkjennelse, oppmerksomhet, følelser, intelligens, fenomenologi, motivasjon, hjernens funksjon og personlighet.

Psykologiens utgangspunkt er at alle mennesker er selvstendige individ, med medfødte egenskaper og talenter, og individuelle behov og interesser som styrer atferden.

Les mer: Psykologi

Sosiologi – mennesket som et gruppemedlem

Sosiologien studerer mennesket som et gruppemedlem som påvirkes av menneskene rundt seg.

Sosiologene mener at vi er i større grad er gruppe konforme, enn selvstendig tenkende individer. Med dette menes at vi påvirkes og styres av vårt ønske om å tilhøre og identifisere oss med ulike sosiale grupper. Sosiologene sier at vår innebygde frykt for sosiale sanksjoner og vårt ønske om sosiale belønninger gjør at vi i stor grad styres av referansegruppenes verdier, sosiale normer og -rolleforventninger.

I følge sosiologien styres atferden vår av læringen vi gjør oss igjennom vår livslange sosialiseringsprosess hvor vi konstant prøver å tilpasser vår atferd til familiens, vennenes, arbeidslivets og samfunnets forventninger til oss.

Sosialt uønsket atferd kan aldri rettferdiggjøres med en biologisk forklaring og årsak, for det som kjennetegner mennesker er en hjerne som kan overstyre uakseptal sosial atferd. Hvis vi ikke klarer dette er vi bare et dyr og ikke et menneske, mener sosiologene. 

Les mer: Sosiologi

Sosialantropologi – mennesket som et “stammemedlem”

Sosialantropologien studerer mennesket som et “stammemedlem” i et større kultur og prøver derfor å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker vår atferd. Fokuset er her rettet mot hvordan ulike kulturelle verdier, regler, normer, roller, lover, politikk, koder, artifakter og symboler påvirker og styrer vår atferd.

Les mer: Sosialantropologi

Alle fagdisiplinene inneholder deler av “sannheten”

Svaret på hva som påvirker og styrer atferden ligger ikke i en av disse faglige disiplinene. De inneholder alle deler av sannheten og må forståes for å kunne forstå hva folks atferd skyldes og hvordan det er mulig å påvirke denne atferden.

Atferd er et resultat av 3 del-prosesser

Tar vi utgangspunkt i de fire fagdisiplinene over kan vi si at vår atferd er et resultat av tre store systemer og prosesser som er visualisert i modellen til høyre, og som kan deles opp i mindre del-systemer og prosesser.

Som det går frem av figuren skapes vår identitet og atferd av et samspill mellom indre- og ytre forhold som igjen blir påvirket av samfunnet vi lever i.

De indre forholdene tar for seg medfødte forhold og forhold som kun påvirkes av oss selv, uten større eksterne påvirkning. Disse forholdene omfatter forhold som arvelige forhold (gener, hormoner), instinkter, hypofysen, sanser, persepsjon, behov, iq, eq, følelser, læring, moral, kreativitet, erfaringer, kunnskaper og tenkning. Forhold som hører inn under psykologien.

De ytre forholdene tar for seg hvordan sosial læringsteori og sosialiseringsprosessen påvirker og styrer våre beslutninger og atferd. Forhold som hører inn under sosiologien. 

Rundt disse indre- og ytre forholdene finner vi samfunnet som påvirker våre beslutninger og styre vår atferd ved at samfunnet danner rammebetingelsene for miljøet vi lærer og modnes i. Disse forholdene påvirker såvel de indre- som ytre forholdene på ulike måter, og er et fagområde som hører inn under sosial-antropologien. Resultatet av disse tre prosessene skaper så våre verdier, holdninger, preferanser og personlighet.

    Indre forhold (psykologiske forhold)
+ Ytre forhold (sosiologiske forhold)
+ Samfunns forhold (sosio-antropologisk forhold)
= Sum påvirkningsfaktorer

Foruten disse påvirkningsfaktorer må vi ikke glemme situasjonen vi befinner oss i når vi skal treffe en beslutning om en bestemt atferd. Den vil ofte påvirke hvilken handlinger (atferd) vi velger å utføre.

Først når vi klarer å se alle disse påvirkningsfaktorene sammen kan vi gjøre oss opp forhåpninger om å forstå menneskelig atferd, hva som skaper den og hvordan vi kan påvirke den til vår fordel.