Lesetid (240 ord/min): 5 minutter
Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres.
Innholdsfortegnelse
Lovgivning
Valgordningen i Norge styres av Norges Grunnlov og Norges valglov fra 2002, som avløste den tidligere valgloven fra 1985.
Valglovens oppgave er å legge premissene for hvordan et valg skal resultere i et valgt et myndighetsorgan (Storting, fylkesting, kommunestyre), og inneholder bestemmelser for hvem som kan stemme, hvem som kan stille til valg, eventuelle prosedyrer for å få stemmerett, prosedyrer for stemmegiving, prosedyrer for å stille til valg, hyppighet av valg, regler for valgkamp, opptellingssystem for stemmer o.s.v.
Den norske valgordningen er satt sammen for å ivaretar tre overordnede hensyn:
- prinsippet om et rimelig forhold mellom partienes stemme-og seteandel (matematisk rettferdighet)
- distriktspolitiske hensyn (fylker med få innbyggere langt fra det nasjonale maktsentrum kan trenge noen ekstra representanter for å beskytte minoritetsinteresser)
- hensyn til styringsdyktighet (gi noen mandater ekstra til de største partiene, slik at det kan dannes regjeringer med støtte i Stortinget)
Prinsippet om å beskytte minoritetene i distriktene står i kontrast til prinsippet om matematisk rettferdighet.
Hvor ofte avholdes valg i Norge?
I Norge avholdes det hemmelige valg annethvert år, vekselvis mellom lokalvalg og stortingsvalg / sametingsvalg.
Før andre verdenskrig var det lokalvalg og stortingsvalg hvert tredje år (uavhengig av hverandre). At valget er hemmelig betyr at ingen skal se eller vite hva den enkelte stemmer.
Siden valgene skal være hemmelige skjer derfor stemmegivningen i et lukket rom med stemmesedler som puttes ned i stemmeurnen på en måte som gjør at andre ikke kan se hva du har stemt. Det er heller ikke lov for å pålegge folk til å oppgi hva de stemte ved siste stortingsvalg eller kommunevalg i Norge.
Hvor lenge velges representantene?
De politiske representantene fra de politiske partiene som velges i et lokalvalg eller stortingsvalg/sametingvalg, velges for 4 år om gangen og skal representere folkets syn i:
- Stortinget
- Fylkestinget
- Kommunestyret
- (Sametinget)
Hvem kan stemme i et valg?
I Norge har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett.
For å stemmerett ved et stortingsvalg trenger du ikke å ha fylt 18 år. Det holder at du fyller 18 år innen utgangen av valgåret. Det er ikke noe krav at du er bosatt i Norge, men du må en eller annen gang ha vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge.
Stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har alle de som er stemmeberettiget ved stortingsvalg. I tillegg har nordiske statsborgere (Sverige, Island, Danmark, Finland) stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.
Det er et vilkår for stemmerett til alle valg at man ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53. I dag er det bare ved landsforræderi, forsøk på statskupp og valgfusk som kan føre til tap av stemmerett i maksimum 10 år.
Valgordning ved Stortingsvalg
Valgordningen ved Stortingsvalg har siden 1953 tatt utgangspunkt i fylkene som valgkretser, der hvert fylke velger et fast antall mandater til Stortinget. Hvor mange mandater som velges fra hvert enkelt fylke er avhengig av fylkets størrelse i areal og antall innbyggere i fylket.
Av distriktspolitiske hensyn er det slik at fylker med få innbyggere og spredt bosetting, har flere representanter i forhold til folketallet enn fylker hvor befolkningstettheten er høyere.
Før Stortingsvalget i 2005 ble det innført en ny valgordning som fordelte mandatene til de enkelte fylker på en ny måte. De viktigste endringene er at det samlede mandattallet er utvidet fra 165 til 169, at hvert fylke har fått ett utjevningsmandat og at mandatfordelingen fylkene imellom endres ved annethvert valg.
Utjevningsmandatene fordeles blant de partiene som har fått en for liten andel av setene på Stortinget sett i forhold oppslutningen på landsbasis. Kun partier som er over “sperregrensen”, det vil si partier som har en oppslutning på mer enn 4 prosent på landsbasis, er med i konkurransen om utjevningsmandatene.
Fra og med 2005 velges det først 150 mandater som er distriktsrepresentanter fra de enkelte fylker. De siste 19 mandatene er utjevningsmandater – ett til hvert fylke – og fordeles av Riksvalgstyret på en slik måte at den totale sammensetningen av Stortinget blir mest mulig lik stemmeandelen i henhold til Grunnlovens § 59.
Hvert fylkes fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med fylkets areal (i km2) multiplisert med 1,8 (Store Norske Leksikon)
Utjevningsmandatene fordeles deretter på fylkene etter bestemmelsene i den nye valgloven, som ble vedtatt 2003. Distriktsmandatene blir fordelt ved at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv., og mandatene fordeles etter de kvotientene som da oppstår. Det første delingstallet er satt til 1,4 i stedet for 1 for å skape en sperre mot småpartier.
Metoden er en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode. Metoden gir et rimelig forhold mellom partienes oppslutning ved valg og det antall seter de oppnår på Stortinget. Modifisert Sainte Laguë favoriserer store partier, og hensikten er å bidra til etableringen av sterke, stabile og styringsdyktige regjeringer.
Hvilke partier kan stille liste ved valget?
I følge valglovens § 6-3 (1) kan registrerte politiske partier stille til valg med valglister dersom de ved forrige stortingsvalg fikk:
- fikk minst 500 stemmer i et fylke, eller
- fikk minst 5 000 stemmer på landsbasis
- er blitt registrert i Partiregisteret etter siste stortingsvalg
Slike partier kan stille lister ved valg etter forenklede regler når det gjelder krav til underskrifter på listeforslaget. For disse partiene er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to styremedlemmer i partiets lokalorganisasjon i vedkommende valgdistrikt (fylke). Underskriverne må ha stemmerett i valgdistriktet.
Øvrige registrerte partier må oppfylle vilkårene i valgloven § 6-3 (2) for å kunne stille liste. Dette innebærer at det kreves underskrifter fra minst 500 personer med stemmerett i fylket.
Du leser nå artikkelserien: Politikk
