Sosialantropologi

Hva er sosialantropologi?

Antropologi betyr “kunnskap om mennesker“, mens sosialantropologi kan defineres som “kunnskap om relasjoner mellom mennesker i en bestemt kultur“. Sosialantropologi er et fag innen samfunnsvitenskapen som studerer de sosiale og kulturelle sidene ved et menneskelig samfunn. Sentralt i antropologien står begrepene samfunn, kultur og symboler.

Sosialantropologien studerer mennesket som et “stammemedlem” i et større kultur og prøver derfor å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker vår atferd. Fokuset er her rettet mot hvordan ulike kulturelle verdier, regler, normer, roller, lover, politikk, koder, artifakter og symboler påvirker og styrer vår atferd. Det legges stor vekt på at mennesker i alle samfunn skaper symboler for å kommunisere med andre eller for å beskrive, tolke og forstå seg selv og sin omverden.

Innen sosialantropologi rettes fokus på å forstå kulturell variasjon og likheter, samt hvordan mennesker skaper mening i deres sosiale og kulturelle liv. Sosialantropologer bruker feltarbeid og etnografi som primære forskningsmetoder for å få dyp innsikt i ulike samfunn.

Stedsrelatert kunnskap

Gjennom å studere en bestemt kultur prøver antropologien å gi oss et detaljert bilde av hvordan menneskene i denne kulturen lever. Legg her merke til at antropologi alltid er knyttet til spesifikke steder. I sosialantropologien studerer vi aldri “hva vil det. det si å være et menneske“. Vi studerer spørsmål som “hva vil det si å være et menneske i en liten norsk sørlandsby?“

Oppgaver

Når det gjelder hva en sosialantropolog gjør i praksis, skriver Utdanning.no på sidene sine:  “En sosialantropolog samler inn informasjon om menneskers levesett og studerer sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og kulturelle ytringer“.

Sosialantropologen arbeider med de sosiale og kulturelle sidene i et menneskelig samfunn. De forsøker å forstå hvilke verdier medlemmer i et samfunn påvirkes av og handler ut i fra. Sosialantropologer har derfor stor kunnskap om hvordan mennesker kommuniserer og lever sammen i ulike kulturer og samfunn.

Kulturrelativisme

Kulturrelativisme er det dominerende forskningsprinsippet i antropologien:

“Man skal som forsker prøve å forstå en annen kultur på kulturens egne premisser, ikke ut ifra ens egen bakgrunn“.

Den motsatte tilnærmingen kalles etnosentrisme: Å vurdere andre kulturer ut ifra sin egen. 

Hovedområder innen sosialantropologi

• Kultur: Utforsker kulturelle praksiser, tro, verdier, og symboler som gir mening til menneskers liv.
• Sosiale strukturer: Studerer organiseringen av samfunn, inkludert slektskap, økonomiske systemer, politiske organisasjoner og religiøse institusjoner.
• Ritualer og seremonier: Undersøker de symbolske og sosiale rollene til ritualer og seremonier i ulike kulturer.
• Slektskap og familie: Analyserer slektskapsrelasjoner, ekteskapssystemer og familieformer.
• Økonomisk antropologi: Utforsker hvordan ulike kulturer organiserer produksjon, distribusjon og forbruk av ressurser.
• Politisk antropologi: Studerer maktstrukturer, autoritet og styringssystemer i forskjellige samfunn.
• Religion og spiritualitet: Undersøker trosretninger, åndelige praksiser og religiøse institusjoner.
• Materialkultur: Ser på de fysiske objektene mennesker skaper og bruker, og hvordan disse reflekterer kulturelle verdier og sosiale strukturer.
• Globalisering: Analyserer hvordan globalisering påvirker lokale kulturer og samfunn.

Forskningsmetoder i sosialantropologi

I motsetning til sosiologi som benytter seg ofte av kvantitativ metoder, benytter antropologien seg av kvalitative metoder. Feltarbeid, deltakende observasjoner og et etnisk perspektiv er de vanligste metodene for å finne svar sosialantropologiske spørsmål. Ofte bor forskeren blant folk over lang tid for å få en dypere forståelse av de sosiale prosessene som binder kulturen sammen.

Ved å sammenligne sine egne data med livsforhold andre steder får sosialantropologene et fruktbart komparativt studie. I sosialantropologien er man opptatt av å tenke på tvers av livsområder – som familieliv, økonomi, politikk, sosial status, religion og så videre. Den dype innsikten faget gir i uvante tenkemåter og levesett legger grunnlaget for kritiske og alternative perspektiver på eget samfunn.

Mens sosialantropologi i dag er det vanlige begrepet og navnet på universitetsfaget i Norge, brukes betegnelsene kulturantropologi, etnologi og etnografi nærmest synonymt i andre land.

Forskningsmetodene som i dag brukes innen sosialantropologi er:

• Feltarbeid: Langvarig opphold i et samfunn for å observere og delta i dagliglivet til menneskene som bor der. Feltarbeid kan vare fra flere måneder til flere år.
• Etnografi: Skriftlig dokumentasjon og analyse av en kultur basert på feltarbeid. En etnografi gir en detaljert beskrivelse av samfunnets liv, skikker og tro.
• Deltakende observasjon: Forskeren deltar aktivt i samfunnet for å få en dypere forståelse av kulturelle praksiser.
• Intervjuer: Samtaler med informanter for å samle inn personlig erfaring og innsikt om kulturelle praksiser.
• Komparativ analyse: Sammenligner kulturelle fenomener på tvers av ulike samfunn for å identifisere mønstre og variasjoner.

Anvendelser av sosialantropologi

Kunnskap om variasjoner, sammenhenger og endringer i et samfunn og en kultur blir stadig viktigere i vår tidsalder. Sosialantropologi som fag har her mye å tilby. Sosialantropologi er av den grunn stadig flere studerer for å få økt innsikt omkring menneskelig atferd.

• Kulturforståelse: Øker forståelsen for kulturell mangfold og toleranse i et globalisert samfunn.
• Utviklingsarbeid: Bidrar til å designe og implementere utviklingsprosjekter som er kulturelt sensitive og bærekraftige.
• Helsevesen: Forbedrer helseprogrammer ved å ta hensyn til kulturelle praksiser og trosoppfatninger som påvirker helse og helseatferd.
• Utdanning: Brukes til å utvikle læreplaner og pedagogiske metoder som tar hensyn til kulturelt mangfold.
• Bedrifter og markedsføring: Hjelper bedrifter med å forstå kulturelle forskjeller i forbrukeratferd og utvikle mer effektive markedsstrategier.
• Migrasjon og integrering: Studerer migrasjonsmønstre og hjelper med å utvikle politikk og programmer for integrering av innvandrere.

Sosialantropologiens mål er å fremme en dypere forståelse av menneskelig variasjon og felleskap ved å studere kulturer på deres egne premisser og kontekster. Dette gir verdifull innsikt som kan brukes til å adressere globale og lokale utfordringer.