Hjem Forskning og metodelære

Forskning og metodelære

Forskning

Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen

Grunnforskning og anvendt forskning

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen

Markedsforskning

Maredsforskning er å redusere entropien i beslutningssituasjonen til markedsførere ved å skaffe rett informasjon (fra markedsystemet) til rett tid til rett person

Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger som påvirker resultatet

All forskning vil være beheftet med en rekke potensielle feilkilder som er knyttet til forutsetningene og begrensninger som gjelder all forskning.

Metafysikk

Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.

Ontologi

Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.

Epistemologi

Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)

Paradigme og paradigmebetraktninger

Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)

Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).

Induktiv og deduktiv studier

Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av noe, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri).

Begrep

Begrep er en klart avgrenset og allmenngyldig mental forestilling om et konkret eller abstrakt fenomen i den virkelige verden.

Teori

En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Hypotese

En hypotese er en konkretisert antagelse om et faktiske forhold, eller en teori som er gjort om til en påstand som lar seg teste empirisk.

Modell

I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.

Metode

Metode er læren om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjon. En systematisk måte å undersøke virkeligheten på og en fremgangsmåte for å komme frem til ny kunnskap

Samfunnsvitenskaplig metode

For at analysen skal være et egnet verktøy til å redusere usikkerheten til dine beslutningsproblemer, må den bygge på vitenskapelige prosedyrer og anerkjente metoder og teknikker.

Metodetyper innen samfunnsvitenskapen

Et hovedskille mellom metodetyper går mellom direkte- og indirekte metoder, og kvantitative- og kvalitative metoder.

Metodetriangulering

Bruker vi to forskjellige metoder i samme prosjekt kalles det en metodetriangulering. Metodetriangulering går med andre ord ut på at vi angriper et problem fra to forskjellige perspektiv for å finne et tredje.

Hva er en markedsanalyse?

En markedsanalyse er en systematisk innhenting, registrering og analyse av data i tilknytning til markedsføring av varer og tjenester

Hva er data?

Informasjonskomponenter, f.eks. figurer, symboler eller bokstaver uten selvstendig mening.

Hva er en enhet?

Enhet kan, og blir ofte, byttet ut med begrepet enitet. Enhetene er de eller det vi skal studere eller observere

Hva er en variabel og verdi?

En variabel er en egenskap ved en enhet som kan måles og som kan anta minst to verdier

Variabelens egenskaper, verdier og målenivå

En variabel kan ha ulike egenskaper og verdier. Vi skiller mellom dikotome, diskrete og kontinuerlige variabler. Forskjellen kan forklares slik: