Selvkost og selvkostmetoden

Når vi skal kalkulere prisen på ett produkt eller tjeneste eller beregne bedriftens lønnsomhet tar vi som regel utgangspunkt i bedriftens driftsregnskap, da dette regnskapet gir den beste oversikten over bedriftens faktiske kostnader (betalbare– og kalkulatorirske kostnader). Med utgangspunkt i driftsregnskapet kan vi kalkulere prisen vi skal ta for vårt produkt eller tjenester med hjelp av ulike metoder for kostnadsfordeling.

Selvkost og selvkostmetoden

Vi skal her se på hvordan vi gjør dette ved å benytte selvkostmetoden for å beregne selvkost. Begrepene kan forklares slik:

• Selvkost – hva det totalt sett koster å produsere en enhet, før vi legger til en beregnet fortjeneste.
• Selvkostmetoden – kalkulasjonsmetoden vi benytter for å beregne selvkost.

Vi vi vil her gå igjennom:

• Hva er selvkostmetoden?
• Singel kalkulasjon etter selvkostmetoden
• Tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden
• Resultatberegning etter selvkostmetoden

Hva er selvkostmetoden?

Selvkostmetoden skiller seg fra bidragsmetoden ved at vi fordeler alle kostnadene, det vil si både de faste og variable kostnader til det enkelte produktene for å beregne hva det totalt sett koster oss å produsere/selge ett produkt eller tjenesten. 

Når vi vet hva selvkost per enhet er legger vi til slutt på en kalkulert fortjeneste, normalt uttrykt som en prosentandel av selvkost, for å komme frem til salgsprisen, eksl. mva.

Sum enhetskostnader + fortjeneste = Salgspris

Metode for singel og tilleggskalkulasjon

Selvkostmetoden er en kalkulassjonsmetode for både:

• Singel kalkulasjon – priskalkulasjon som gjelder ett enkelt produkt/tjeneste virksomheten produserer/selger
• Tilleggskalkulasjon – benyttes når vi driver med fler-vare produksjon, dvs. produserer flere produkter basert på de samme ressursene.

Singel kalkulasjon etter selvkostmetoden

Produserer vi kun ett produkt eller tjeneste kan vi beregne bedriftens selvkost ved å summere alle bedriftens faste- og variable kostnader. Ved så å legge til en passende fortjenestemargin kommer man så fram til inntektene.

   Faste kostnader
+ Variable kostnader
= Selvkost
+ Fortjeneste
= Inntekter

For å finne ut hvilken selvkost vi har for å produsere ett enkelt produkt eller transaksjon deler vi selvkost kostnadene på antall produserte enheter for å komme fra til kostnaden pr. produsert enhet (selvkost).

Selvkost / Antall produsert enheter = Selvkost per produsert enhet

Ved så å legge til en passende fortjenestemargin kommer man så fram til salgsprisen.

Selvkost per enhet + Fortjeneste (f.eks. 15%) = Salgspris, eksl mva.

Vet vi selvkost per enhet, salgsprisen og antall solgte enheter kan vi enkelt beregne bedriftens inntekter, kostnader og fortjeneste ved å gange salgsprisen med antall solte enheter for å komme frem til bedriftens inntekter, og selvkost per enhet med antall solgte enheter for å beregne kostnadene. 

Salgspris pr. enhet * antall solgte enheter = Inntekter
Selvkost pr. enhet * antall solgte enheter = Kostnader

Resultatet finner vi så ved å trekke kostnadene fra inntektene.

Inntekter – Kostnader = Resultat

Tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden

Driver med med fler-vare produksjon, dvs. produksjon/salg av flere produkter som baserer seg på de samme ressursene må vi fordele de faste kostnadene på flere produkter istedenfor å belaste alle kostnadene til et enkelt produkt slik vi gjør ved singel kalkulasjon.

Direkte og indirekte kostnader

Vi tar her utgangspunkt i de variable kostnadene, også kalt direkte kostnader, som kan henføres direkte til det enkelte produktet. Deretter må vi gi de enkelte produktene et eller flere prosenttillegg som skal dekke produktets indirekte kostnader for å komme frem til selvkost. De indirekte kostnadene er felleskostnader som ikke kan føres tilbake til det aktuelle produktet eller kalkyleobjektet, men som gjelder hele bedriften. Eksempler på indirekte kostnader er strøm, lager, salgs- og administrasjonskostnader. Dette  er kostnader som er upåvirket av hvor mange enheter av de enkelte produktene som produseres. De er med andre ord faste.

Det største problemet ved fler-vare kalkulasjon etter selvkostmetoden er å avgjøre hvordan vi skal fordele de faste kostnadene, dvs. de indirekte kostnadene, på de enkelte produktene. For å avgjøre hvor stor andel av de faste, indirekte kostnadene som skal tildeles det enkelte produkt tar vi normalt utgangspunkt i et bestemt produksjonsvolum eller mål for produksjonen, f.eks. maskin- og arbeidstimer. Ved å beregne hvor stor andel de indirekte kostnadene utgjør at de direkte kostnadene får vi en prosentsats som vi kan legge til produktets direkte kostnader.

   Direkte kostnader     (Variable kost.)
+ Indirekte kostnader  (Faste kost.)
= Selvkost/Produksjonskostnaden

For å finne salgsprisen legger man så til ett passende tillegg for fortjeneste. Vi kan derfor utvide modellen slik:

            Direkte kostnader
         + Indirekte kostnader
         = Selvkost
         + Fortjeneste                  
         = Inntekter

For å finne selvkost per enhet må vi dele total selvkost på antall produserte enheter, slik vi gjorde for singel kalkulasjon over.

Kostnadssteder og kostnadsbærer

Siden de indirekte kostnadene er en høyst uensartet gruppe kostnader, da de omfatter kostnader fra ulike avdelinger med forskjellige karakter, skaper disse problemer når de indirekte kostnadene skal beregnes.

Typiske indirekte kostnader er salgskostnader, administrasjon, distribusjon, lagerhold, vedlikehold og lønn og sosiale kostnader til ansatte som ikke har direkte tilknytning til produksjonen.

For å få fram en mer ensartet kostnadstruktur, er det hensiktsmessig å dele opp de ulike indirekte kostnadene i ulike grupper som kan henføres til forskjellige kostnadsteder. Kostnadsteder vil si de avdelingene eller arbeidsstedene i bedriften hvor kostnadene oppstår. I tilvirkningavdelingen finner vi tilvirkningskostnadene, i materialavdelingen innkjøps- og materialforvaltningkostnadene, i salgsavdelingen salgskostnadene og i økonomiavdelingen administrasjonskostnadene.

Vi kan derfor si at hensikten med produkt kalkulasjonen er å fordele kostnadene på bedriftens kostnadsbærere. Kostnadsbærere er de produktene eller ordre som gir salgsinntekt og som til syvende og sist må bære kostnadene. De direkte kostnadene kan henføres rett til kostnadsbærerne (produktene), mens de indirekte kostnadene må fordeles på kostnadsbærerne.

Selvkost modell

Vi kan derfor utvide modellen slik:

   Direkte materiale
+ Indir. kostnader, material avd (Beregnet tillegg)
= Matrialforvaltningskostnader 

+ Direkte lønn (tilvirkningavdeling 1)
+ Indirek. kost, tilvirkning avd (Beregnet tillegg)
+ Direkte lønn (tilvirkningavdeling 2)
+ Indirek. kost, tilvirkning avd (Beregnet tillegg)
= Tilvirkningskostnad 

+ Salgs og adm.kostnader (Beregnet tillegg)    
= Selvkost 

+ Fortjeneste (Beregnet tillegg)
= Salgspris uten MVA

De indirekte kostnadene beregnes i prosent av de direkte kostnadene i avdelingen som de kan henføres til.

Tillegget for de indirekte kostnadene i material avdelingen beregnes derfor i prosent av de direkte materialkostnadene etter følgende formel:

Indirekte kostnader i materialavdelingen * 100
Direkte materialkostnader

Tillegget for for indirekte kostnader i tilvirkningavdeling 1 beregnes i prosent av de direkte lønnskostnadene i tilvirkningavdeling 1 etter følgende formel:

Indirekte kostnader i tilvirkningavdelingen * 100
Direkte lønn i tilvirkningavdeling 1

Tillegget for salgs- og administrasjonskostnadene beregnes som en prosentsats av tilvirkningkostnaden:

Salgs-og administrasjonskostnader * 100
Tilvirkningskost

De indirekte kostnadene finner vi regnskapet, mens de direkte kostnadene er summen av f.eks. alle arbeidssedlene, timelistene og inngående fakturaer vedrørende den aktuelle produksjonen.

En stor svakhet med denne metoden er at den lett gir underdekning eller overdekning.

Underdekning

Bruker vi for lave tilleggssatser, eller hvis produksjonen/salget faller under budsjettert mengde vil vi ikke få dekket inn de faste kostnadene fullt ut ved produksjonen. Noe som kan resultere at bedriften vil gå med underskudd fordi de opererer med for lave priser.

Overdekning

Bruker vi for høye tilleggsatser, eller hvis produksjonen/salget blir større enn budsjettert vil vi få en overdekning. Dvs. at vi får dekket alle de faste kostnadene og mere til.

Forholdstall

For at de tilleggene vi beregner skal kunne brukes som forhåndstall ved produktkalkulasjon er det viktig at tilleggene tar utgangspunkt i et normalår. Det minsker faren for over- eller underdekning.

Tilleggkalkulasjonene kan gjennomføres både som forkalkyler og etterkalkyler.

Eksempel på tilleggskalkulasjon

La oss ta et eksempel på bruk av tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden.

Produksjonsbedriften AS Fram produserer og selger flere ulike typer lysestaker. Bedriften består av en materialavdeling, en støperiavdeling, en monteringsavdeling og en salgs- og administrasjonsavdeling som illustrert i figuren under.

Materialavdelingen kjøper inn og har et lager av råvarer. I støperiavdelingen støpes lysestakene før de sendes videre til monteringsavdelingen der de ulike modellene gjøres helt ferdig. Salgs- og administrasjonsavdelingen er ansvarlig for ferdigvarelageret og de selger produktene. Vi forenkler litt og sier at all administrasjon i bedriften ligger i denne avdelingen.

Det påløper både direkte og indirekte kostnader i avdelingene. I materialavdelingen er de direkte kostnadene kun direkte material. De indirekte kostnadene er lønn til lagersjefen, husleie og forsikring. Kostnadene i denne avdelingen kan summeres til en såkalt materialkost (som vist i tabellen under).

I støperiavdelingen er de direkte tilvirkningskostnadene kun direkte lønn mens de indirekte tilvirkningskostnadene er husleie og energikostnader. I monteringsavdelingen er de direkte tilvirkningskostnadene maskinkostnader mens de indirekte tilvirkningskostnadene er husleie, lønn og indirekte material. Når alle direkte og indirekte tilvirkningskostnader legges til materialkost, får vi tilvirkningskost.

I salgs- og administrasjonsavdelingen er de direkte kostnadene selgerprovisjoner, mens de indirekte kostnadene er administrasjonskostnader. Når disse legges til tilvirkningskost, får vi selvkost.

Når en lysestake produseres, registreres de direkte variable kostnadene fortløpende. I dette tilfellet er det direkte material (råvarer) i materialavdelingen, direkte lønn i støperiavdelingen, osv.

De indirekte kostnadene i de enkelte avdelingene er ikke knyttet direkte til produktene. Vi må derfor finne en måte å fordele disse på slik at det enkelte produktet får en så riktig andel som mulig av disse kostnadene. Poenget er at et produkt som krever relativt mer arbeid enn andre produkter, må belastes tilsvarende med indirekte kostnader.

For hver avdeling trenger vi derfor et aktivitetsmål som viser hvor stor del av aktiviteten et produkt legger beslag på. De indirekte kostnadene skal altså belastes produktene ut fra aktivitetsmålene. Jo mer et produkt forbruker av et aktivitetsmål, jo mer indirekte kostnader skal produktet belastes med. Vi kan dermed si at aktivitetsmålene driver kostnadene. Et aktivitetsmål kalles derfor også en kostnadsdriver. Eksempler på slike aktivitetsmål er maskintimer, direkte lønn eller andre aktiviteter som lett kan måles.

I materialavdelingen har man funnet ut at aktiviteten og ressursbruken har en klar sammenheng med forbruket av direkte material, og at man derfor kan bruke dette som aktivitetsmål. Da belastes altså produktet med indirekte kostnader etter hvor mye direkte material det bruker. Men hvor mye indirekte kostnader skal produktet belastes med for hver krone av direkte material det forbruker?

For å finne denne såkalte tilleggssatsen må vi vite størrelsen på avdelingens indirekte kostnader og det totale forbruket av direkte material for en periode (f.eks. et år). Periodens forbruk av direkte material kalles fordelingsgrunnlaget.

Tilleggssatsen i en avdeling beregnes altså som:

Når en kalkyle starter i materialavdelingen, kommer vi for et produkt til å registrere kostnaden direkte for materialforbruket og deretter legge til indirekte kostnader beregnet etter en tilleggssats.

For å beregne tilleggssatsene for de indirekte kostnadene kan man ta utgangspunkt i kostnadene og aktivitetene fra et tidligere år dersom disse kan anses som normale. Man kan også ta utgangspunkt i et budsjett. Dette kalles normalkalkulasjon. Vår bedrift anser fjorårets tall som normale og disse er presentert i tabell 5.4.

Siden disse tallene ansees som normale, kan vi også anta at forholdene mellom tallene vil være tilnærmet konstante fremover i tid og at de kan danne grunnlaget for beregning av tilleggssatsene. Når vi jobber med normalkalkulasjon, kaller vi gjerne tilleggssatsene for normalsatser. Derfor bruker vi dette begrepet heretter. I materialavdelingen er det  hensiktsmessig å bruke forbruket av direkte material som aktivitetsmål. Da blir direkte material på 2 600 000 kr (i normalperioden) fordelingsgrunnlaget. Med 130 000 kr i indirekte kostnader blir:

I støperiavdelingen har man funnet ut at direkte lønn bør brukes som aktivitetsmål. Vi kan derfor beregne normalsatsen i denne avdelingen som indirekte kostnader delt på direkte lønn i normalperioden:

I monteringsavdelingen har man funnet ut at antall maskintimer brukt ved maskinen som bearbeider lysestakene, er det mest korrekte målet for aktivitet og ressursbruk. I løpet av fjoråret (normalperioden) ble det brukt 1 600 timer ved denne maskinen. Indirekte kostnader i denne avdelingen var 1 200 000 kr. Det gir:

Når direkte og indirekte kostnader fra de to tilvirkningsavdelingene (støperi- og monteringsavdelingen) legges til materialkost, får vi en tilvirkningskost på 19 200 000 kr. Når normalsatsen for de indirekte kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen skal beregnes, benytter man vanligvis tilvirkningskost som fordelingsgrunnlag. I dette tilfellet får vi:

Nå som normalsatsene er beregnet, kan vi utføre en kalkyle. Vi ønsker å finne selvkost for ett av produktene. Vi har undersøkt produksjonsprosessen og funnet ut at en lysestake av denne typen forbruker følgende:

Direkte material: 300 kr
Direkte lønn (i støperiavdelingen): 500 kr
Direkte tilvirkningskostnader i monteringsavdelingen: 185 kr
Maskintimer (i monteringsavdelingen): 0,9 timer
Direkte salgs- og administrasjonskostnader: 150 kr

Selvkostkalkylen er vist i tabellen under.

I kalkylen ser vi at man starter med direkte material, kalkulerer inn et tillegg for indirekte kostnader i materialavdelingen og beregner materialkost. Deretter legger man til direkte tilvirkningskostnader pluss innkalkulerte indirekte kostnader i de to tilvirkningsavdelingene og beregner tilvirkningskost. Til denne legges direkte og innkalkulerte indirekte salgs- og administrasjonskostnader slik at man ender opp med selvkost. Da har produktet fått sin andel av både faste og variable kostnader. Selvkost for alle produktene som produseres i løpet av et år, bør naturligvis dekke alle kostnader i bedriften.

Hvis bedriften skal sette en pris på lysestaken i tabell 5.5, må de ta litt mer enn selvkost for å oppnå et overskudd. Det er viktig at bedriften går med overskudd over tid slik at eierne får avkastning på de pengene de har investert i bedriften. Hvis de legger til 30 % fortjeneste på selvkost, blir prisen: 2 520 kr · 1,3 = 3 276 kr. Når merverdiavgift legges til, blir utsalgsprisen: 3 276 kr · 1,25 = 4 095 kr.

Resultatberegning etter selvkostmetoden

Selvkostmetoden kan ikke bare brukes som en kalkulasjonsmetode for å beregne prisen på ett eller flere produkter. Den kan også brukes for å beregne bedriftens resultat og resultat per produkt/tjeneste.

For å illustrere hvordan selvkostmetoden kan benyttes for å beregne resultatet kan vi ta utgangspunkt i følgende eksempel:

NO LIMIT er en produsent av datamaskiner. De lever i en ustabil bransje, med stor konkurranse. Bedriftens innkjøpspriser av halvfabrikata (komponenter som bedriften bruker i sin produksjon) synker derfor stadig. For å unngå å overprise produktene sine har de derfor valgt å utarbeide nye pris kalkulasjoner hvert kvartal. Vi skal her først se på hvordan vi kan beregne NO LIMIT sitt resultat forrige kvartal i et driftsregnskap etter selvkostmetoden.

Regnskapstallene i driftsregnskapet for forrige kvartal viser følgende tall (utdrag av de viktigste):

• Antall produserte datamaskiner: 1000 stk.
• Antall solgte datamaskiner: 1000 stk.
• Inngående beholdning (antall datamaskiner på lager (100 stk à kr. 5500): Kr. 550.000.-
• Gjennomsnittlig salgspris på datamaskinene: Kr.6. 500.-

Kostnader:

Bedriftens ulike kostnader kaller vi med en fellesbetegnelse for kostnadsarter.

Direkte- og indirekte kostnader

For at det skal være mulig å bruke disse kostnads artene i en selvkostkalkyle må vi dele kostnadene inn i direkte og indirekte kostnader. 

Direkte kostnader:

Direkte lønn i produksjonsavdelingen                                      Kr.   180.000
Direkte lønn i klargjøringsavdelingen                                       Kr.     75.000
Direkte materiale                                                                   Kr.3.550.000
Sum                                                                                      Kr.3.805.000

Indirekte kostnader:

Lønn – serviceavdelingen                                                        Kr.     50.000
Lønn – administrasjonen                                                         Kr.   180.000
Lønn – selgere                                                                        Kr.   250.000
Indirekte materiale                                                                 Kr.  150.000
Garantikostnader eksl. lønn                                                     Kr.  200.000
Leie av produksjonslokaler                                                      Kr.    75.000
Strøm i produksjonslokaler                                                      Kr.    15.000
Telefon                                                                                   Kr.    50.000
Diverse kostnader i produksjonsavdelingen                              Kr.    50.000
Reklame og andre markedsføringskostnader                            Kr.  550.000
Kontorrekvisita                                                                       Kr.    50.000
Andre driftskostnader                                                              Kr.  200.000
Avskrivninger av produksjonsutstyr                                          Kr.    75.000
Renter                                                                                     Kr.    75.000
Sum                                                                                      Kr.1.970.000

Selvkost

Det er nå mulig å regne ut bedriftens selvkost. Dvs. hva det har kostet å produsere 1000 datamaskiner. Det gjør vi ved å benytte følgende fremgangsmåte:

        Direkte kostnader       (Variable- + faste kostnader)       Kr. 3.805.000
+     Indirekte kostnader    (Variable- + faste kostnader)       Kr. 1.970.000
=     Selvkost ( Sum variable og faste kostnader)                    Kr.  5.775.000

Det koster med andre ord NO LIMIT Kr. 5.775.000 å produsere 1000 datamaskiner. Ønsker vi å finne ut hvor mye det koster å produsere en datamaskin, tar man å deler selvkostkostnaden på den totale produksjonsmengden. Som vi ser av utregningen under koster det NO LIMIT Kr. 5.775.- å produsere en datamaskin.

Ved så å trekke denne kostnaden fra inntekten (salgsprisen) man får når man selger datamaskinen kommer man fram til stor fortjenesten er på hver maskin. Salgsprisen kommer man, ifølge selvkostmetoden, frem til ved å legge til en passende fortjeneste på selvkostprisen.

Inndeling i kostnads steder

Produserer vi kun ett produkt, samtidig som vi ikke ønsker å vite noe nærmer om bedriftens kostnadstruktur kan en slik overflatisk fremgangsmåte brukes. Produserer vi derimot flere produkter eller ønsker å vite noe om bedriftens kostnadstruktur, vil det være hensiktsmessig å fordele de direkte- og indirekte kostnadene på de avdelingene eller arbeidsstedene hvor kostnadforbruket er oppstått. Disse avdelingene og arbeidsstedene kaller vi for bedriftens kostnadsteder.

For NO LIMIT vil det være hensiktsmessig å fordele kostnadene på følgende kostnadsteder:

1. Innkjøps- og materialavdelingen
Her samler vi alle innkjøps- og materialkostnadene som har med produksjonen å gjøre. F.eks. datakomponenter til produksjonen, frakt av varer, embalasje og lagerhold.

2. Produksjonsavdelingen.
Alle kostnader som har med selve produksjonen av datamaskinene samler vi her. F.eks. lønn til produksjonsmedarbeiderne.

3. Serviceavdelingen.
Serviceavdelingen samler de kostnadsartene som har med garantiarbeid å gjøre. F.eks. lønn til servicemedarbeider og byttedeler.

4. Salgs- og administrasjonsavdelingen
Her samler vi alle kostnader som har med salgs- og administrasjonarbeidet å gjøre. F.eks. lønn til selgere, kontorpersonal, ledelse, strøm, husleie og  reklame.

Fordeler vi NO LIMIT sine kostnadsarter på disse kostnadstedene får vi følgende oppstilling:

1. Innkjøps- og materialavdelingen

Direkte materiale                                                             Kr.3.550.000
Indirekte materiale                                                           Kr.   150.000
Sum     Kr.3.700.000

2. Produksjonsavdelingen

Direkte lønn i produksjonsavdelingen                                 Kr.  180.000
Direkte lønn i klargjøringsavdelingen                                 Kr.    75.000
Leie av produksjonslokaler                                                Kr.    75.000
Strøm til produksjon                                                         Kr.    15.000
Diverse kostnader i produsksjonsavdelingen                      Kr.    50.000
Avskrivning av produksjonsutstyr                                      Kr.    75.000
Sum                                                                            Kr.   470.000

3. Serviceavdelingen

Lønn – serviceavdelingen                                                 Kr.     50.000
Garanti kostnader eksl. lønn                                            Kr.  200.000
Sum                                                                             Kr.  250.000

4. Salgs – og administrasjonsavdelingen

Lønn – administrasjonen                                                Kr.   180.000
Lønn – selgere                                                               Kr.   250.000
Telefon                                                                          Kr.    50.000
Reklame og andre markedsføringskostnader                  Kr.  550.000
Kontorrekvisita                                                              Kr.    50.000
Andre driftskostnader                                                    Kr.  200.000
Renter                                                                          Kr.    75.000
Sum                                                                          Kr.1.355.000 

For å finne frem til bedriftens selvkost for forrigje kvartal kan vi nå sette opp følgende matrise:

            Direkte matrerial forbruk                                       Kr. 3.550.000
+          Indirekte materialkostnader                                  Kr.    150.000
+          Direkte lønn i produksjonsavdelingen                     Kr.     255.000
+          Indirekte kostnader i produksjonsavdelingen          Kr.     215.000
=       Periodens tilvirkningskost                                   Kr.  4.170.000
+          Servicekostnader                                                   Kr.    250.000
+          Salgs- og administrasjonskostnader                        Kr. 1.355.000
=       Selvkost                                                                  Kr. 5.775.000

Beholdningsendringer

For å komme frem til bedriftens resultat er det ikke tilstrekkelig å trekke periodens kostnader fra periodens inntekter. Vi må også ta hensyn til de beholdningsendringene som har funnet sted i løpet av perioden. I NO LIMIT sitt tilfelle vil det si bedriftens ferdigvarelager. I bedriter med en mer komplisert og/eller mer tidkrevende produksjonsprosess vil man i tillegg til et ferdigvarelager, også ha et råvarelager og en beholdning som vi kaller « varer i arbeid». Det vil si produkter som ennå ikke er ferdigproduserte.

Råvarebeholdningen til en bedrift beregnes slik:

    Beholdning 1.1.94                                  Kr. 30.000
+ Råvarkjøp 1.1 – 31.1.94                     + Kr. 52.000
–  Råvareforbruk 1.1 – 31.1.94              –   Kr. 58.000
   Ny beholdning 31.1.94                       =  Kr. 24.000

Verdien av bedriftens varebeholdninger vurderes etter periodens tilvirkningskost.

Endringen i NO LIMIT sitt ferdigvarelager beregnes slik: 

  Inngående beholdning ( 100 stk à kr. 5.500)                          Kr.  550.000
– Utgående beholdning ( 100 stk à kr. 4.170)                           Kr.  417.000
= Beholdningsendring                                                          Kr.   133.000

Som vi ser har bedriften like mange datamaskiner på lager ved perioden slutt som ved periodens start. Men til tross for dette faktum ser vi også av varelageret verdi har falt i verdi med Kr. 133.000.- i løpet av perioden. Dette kan skyldes flere forhold, men den mest sannsynlige årsaken i dette tilfellet er at innkjøsprisen på viktige komponenter som brukes i produksjonen har blitt lavere. Dette fordi bransjen er preget av enorm konkurranse og vekst, hvor alle konkurrerer på pris,  og hvor teknologiske framskritt gjør det stadig rimeligere å produsere viktige nøkkelkomponenter.

Legg merke til at vi har beregnet denne beholdningsendringen med utgangspunkt i kostnadsbærerens (produktets) tilvirkningskost. Dvs. hva det koster bedriften å produsere 1 enhet. Når vi skal vurdere varebeholdningene tar vi vanligvis ikke hensyn til bedriften salgs- og administrasjonskostnader, da dette er faste kostnader som bedriften ville ha hatt uansett om produktene hadde blitt produsert eller ikke.

For å få et riktig bilde av periodens kostnader, og et riktig resultat, må vi også ta hensyn til beholdningsendringene som har funnet sted i perioden. Vi må derfor utvide selvkostmetoden vår til å også omfatte disse punktene:

                       Direkte matrerialforbruk                          Kr. 3.550.000
            +         Indirekte materialkostnader                     Kr.   150.000   
            +         Direkte lønn i produksjonsavdelingen       Kr.  255.000
                +          Indirekte kostnader i produksjonsavdelingen            Kr.     215.000                         
                 =          Periodens tilvirkningskost                                       Kr.  4.170.000

            +/-        Beholdningsendring råvarelager (IB-UB)                  Kr.        0         

            +/-        Beholdningsendring varer i arbeid (IB – UB)             Kr.        0
           =          Periodens tilvirkningskost ferdigvarer                    Kr.  4.170.000

            +          Beholdningsendring ferdigvarelager  (IB – UB)          Kr.     113.000
            =          Periodens tilvirkningskost solgte varer                    Kr.  4.283.000  

            +          Servicekostnader                                                            Kr.    250.000

            +          Salgs- og administrasjonskostnader                               Kr. 1.355.000   
            =          Periodens selvkost solgte varer                                  Kr. 5.888.000   

Resultatberegningen

Vi kan nå beregne NO LIMIT sitt resultat ved å trekke periodens kostnader i fra periodens inntekter.

   Periodens inntekter   ( 1000 stk * Kr. 6.500)                  Kr. 6.500.000
– Periodens kostnader                                                      Kr. 5.888.000
= Periodens produksjonsresultat                                 Kr.    612.000

Kilder:

• https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf