Samfunnsvitenskapelig metode

Samfunnsvitenskapelige metoder er et paraplybegrep for alle metoder som prøver å samle inn empiri (data) om samfunnet som skal gi oss mer kunnskap (innsikt og forståelse) av et samfunnsfenomen. Hva er en samfunnsvitenskapelig metode? Begrepet samfunnsvitenskapelige metoder kan defineres som metoder som tar sikte på: "Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke data om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet" Samfunnsvitenskapelige metoder er kort sagt metoder vi kan benytte oss av for å samle inn, analysere og tolke data om sosiale forhold for å få ny eller bedre innsikt i samfunnsmessige forhold og prosesser. Formålet med all metodebruk Årsaken til at vi alltid benytter en metode når vi ønsker å studere sosiale forhold skyldes at metodebruken skjerper og forbedrer vår oppdagelse evne, slik at vi lettere ser (Halvorsen, 1993): årsaken bak hendelsen hvilke holdninger, interesser og meninger som ligger bak handlingen eller evt. samhandlingen kollektive/sosiale struktureres betydning for individer og gruppers meninger og handlinger. Ved å velge å undersøke virkeligheten på en systematisk måte tvinger vi oss selv til å bruke sansene våre på en mer disiplinert og gjennomtenkt måte enn det som er vanlig i dagliglivet ellers. Metoden vi velger å bruke gir oss retningslinjer for hvordan studiet skal gjennomføres og tvinger oss å tenke gjennom de ulike fasene i problemstillingen vår. Metodenes fordel er at de er en systematisk måte å stille kritiske spørsmål til valgene vi tar, og hvilke konsekvenser disse valgene potensielt kan få. Hva vi oppdager og hvor stor tillit vi har til resultatene vi kommer frem til, vil være avhengig av vårt valg av perspektiv og metode. Generelt kan vi si at metodene vi benytter oss av innen samfunnsvitenskapen har som mål å: "å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke sosiale data på en så systematisk måte at andre kan kikke oss i kortene" Metodelære har ingen mål i seg selv Det må imidlertid påpekes at metodelære ikke har noe mål i seg selv. Metode er kun et redskap til å nå andre mål av undersøkelses- og forskningsmessig karakter. Sentralt i overstående definisjon står begrepet data. Et begrep vi kommer tilbake til i en egen artikkel. Er formålet med et studie eller analyse å komme frem til ny viten om noe, må kunnskapen som fremkommer gjennom metodebruken bygge på en vitenskapelig metode for å kunne bli betraktet som vitenskap. Ønsker vi å skaffe ny viten om spørsmål knyttet til samfunnet eller økonomien må studiene og analysen bygge på en anerkjent samfunnsvitenskaplig metode. Forutsi, forstå og forklare sosial atferd Siden mennesker i langt større grad handler og tenker som et gruppemedlem enn som enkeltindivid, prøver samfunnsvitenskapen å forstå hvordan individer tenker og handler ved å studerer deres atferd i ulike sosiale grupper. Vi ser her på hvilke relasjoner som gjelder mellom gruppemedlemmene og gruppene, hva som påvirker og styrer norm- og rolledannelsen og de sosiale prosessene. Dette for å bli bedre i stand til å forutsi, forstå og forklare menneskelig atferd og samfunnet. At metodene gir oss forståelse vil si at metodene kan gi oss svar på hva som er hensikten, intensjonen eller meningen med atferden til de vi studerer. At metodene gir oss forklaringer betyr at riktig bruk av metodene kan gi oss svar på hvilke årsakssammenhengene som ligger bak problemstillingen. Metodetyper Innen samfunnsvitenskapen finnes det en rekke metoder vi kan bruke for å finne svar på eller forståelse av sosiale-, markeds- eller samfunnsproblemer. Kunnskap vi kan bruke for å fastslå årsakssammenhenger. Foruten at vi må skille mellom direkte- og indirekte metoder, må vi skille mellom: induktive og deduktive metoder kvantitative- og kvalitative metoder Induktiv og deduktiv metode Om vi velger en induktiv eller deduktiv fremgangsmåte er det mest grunnleggende spørsmålet vi må besvare og avgjøres av vårt valg av forskningsperspektiv. Velger vi en induktiv tilnærming til problemet går vi fra empiri til teori. Vi starter her vår datainnsamling med et åpent sinn, samler inn og systematiserer dataen, for så å danne oss en teori basert på hva vi ser i datamaterialet (empiri). Teorien skapes her til slutt, basert på hva vi ser i empirien. Velger vi en deduktiv tilnærming går vi den motsatte veien, fra teori til empiri. Vi danner oss her først forventninger om hvordan virkeligheten ser ut. Deretter samler vi inn empiri for å se om forventningene stemmer med virkeligheten. Forventningene dannes på bakgrunn av tidligere empiriske funn og teorier. Kritikken mot denne tilnærmingen går på at vi vil kunne begrense informasjonssøket til kun å gjelde informasjon vi finner relevant i forhold til teorien vi prøver, og at viktig informasjon derfor kan bli oversett. Kvantitative og kvalitative metoder Det finnes som sagt mange ulike metodetyper. Et grunnleggende skille går mellom: Kvantitative metoder (innsamling og bearbeiding av kvantitative data som gir oss målbare verdier) Kvalitative metoder (innsamling og bearbeiding av kvalitative data som ikke kan måles, men som gir oss forståelse av et fenomen) Kvantitative metoder De kvantitative metodene gir oss målbare data og svar på spørsmål av typen "hvor mange". Det vil si kvantitative data som kan uttrykkes i tall eller andre mengdetermer, og brukes når vi ønsker å måle en variabel ved en undersøkelseenhet, en sosial gruppe eller -prosess. Eksempler på kvantitative metoder er rene tellinger, labratorie eksperimenter og survey undersøkelser. Kvalitative metoder De kvalitative metodene er metoder vi benytter oss av når vi trenger informasjon som ikke lar seg kvantifisere eller måle i tallstørrelser. F.eks. publikums holdninger, interesser og preferanser til et bestemt fenomen. Gir oss svar på "Hva, hvorfor og hvordan". Kvalitativ forskning går ut på å samle inn data, hvor hensikten er å gjennom dette skape ny kunnskap. Kvalitativ metode har tradisjonelt sett vært forbundet med forskning hvor det er nær kontakt mellom forskeren og de som studeres, gjennom observasjon og intervju. De kvalitative metodene kan i motsetning til de kvantitative metodene ikke gi oss empiriske data. Det vil si informasjon som vi ved hjelp av statistiske metoder kan beregne sannsynligheten av. Det er derfor ikke mulig å generalisere resultatene de kvalitative metodene gir oss. Metodene brukes kun når vi ønsker å forstå et fenomen, i stede for å måle det. Metodene gir oss svar på; Hva, hvordan og hvorfor, men ikke hvor mange. Metodene er mye brukt som forundersøkelser for å for å etablere hypoteser som lar seg teste ved hjelp av kvantitative metoder. De kvalitative metodene er også mye brukt når vi trenger erstatningsobservatører. Det vil si når vi selv ikke kan skaffe oss direkte tilgang til førstehåndsinformasjonen. Vi kan si at mens det overordnede målet til de kvantitative metodene er å skaffe nøyaktig og pålitelig informasjon om en problemstilling, er målet til de kvalitative metodene å gi oss et helhetsbilde av problemstillingen. Nøkkelordet er fullstendighet, ikke nøyaktighet. Dette gjør at intervjueren/observatoren blir det kritiske leddet i datainnsamlingen når vi velger å benytte oss av en kvalitativ metode, i motsetning til instrumentet som er den mest kritiske faktoren ved innsamlingen av kvantitative data. Forskjellen mellom de kvantitative og kvalitative metodene er for øvrig grundig beskrevet gjennom hele denne interaktive boken. Nærhet eller distanse En del forskere mener at det er en objektiv virkelighet som skal studeres, og at forskeren ikke må forstyrre denne virkeligheten. De mener at distanse mellom forsker og objektet er helt sentralt for å unngå at forskningsresultatet blir styrt. På den andre siden er det de som mener at det alltid vil være forskningseffekter, og at forskningen ikke vil være nøytral og objektiv. De mener at nærhet til objektet er viktig for forskningen, og at forskeren bør inngå en relasjon med objektet for å forsøke å forstå det på objektets egne premisser. Dette vil avgjøre hvilke forskningsmetoder vi velger å bruke. Indirekte metoder er typiske eksempler på metoder vi bruker når vi ønsker distanse til enhetene vi studerer. Metodetriangulering Metodene kan benyttes enkeltvis eller kombineres. Kombinerer vi to eller flere metoder i et studie kaller vi dett for metodetriangulering. Den akademiske samfunnsvitenskaplige metode Ønsker vi å studere ett fenomen for å samle inn data om fenomenet som vi kan bruke til å fremskaffe ny viten må vi benytte oss av en samfunnsvitenskaplig metode for å komme frem til ett resultat som kan betraktes som vitenskaplige data eller teorier. I modellen til høyre finner du den akademiske fremgangsmåten som gjelder for alle samfunns- og markedsforskning prosjekter. Denne samfunnsvitenskaplige metoden kan forklares slik: Diagnose av situasjon Analysen starter med en diagnose av dagens situasjon, og skal lede frem til en problemstilling som lar seg undersøke og analysere, med operasjonelle definisjoner av alle nøkkelbegreper. Samtidig som analysemodellen er valgt i forhold til formålet med analysen og analysens rammebetingelser (tid, penger og kompetanse). Forskningsdesign Nå diagnosen av situasjonen er på plass må det velges et forskningsdesign som er i stand til å redusere usikkerheten i beslutningssituasjonen. Med forskningsdesign menes en overordnet plan for analysen. Datainnhenting Når forskningsdesignet er valgt og opersjonalisert, kan man starte med datainnhentingen som skal innhente dataene man trenger til dataanalysen som skal belyse problemstillingen. Analyse Når dataene man trenger er innhentet, registrert og organisert på en måte som gjør det mulig å gjennomføre de ønskede dataanalysene, kan man gå videre å utføre de dataanalysene man trenger for å belyse problemstillingen. Tolkning Analysen skaper igjen resultater som må tolkes for å danne mening. Konklusjon Tolkningen leder til at man kan foreta ulike konklusjoner, avhengig av valg av datainnsamlingmetode, utvalg, dataanalyse metode og potensielle feilkilder. Konklusjonene samles i en skriftlig rapport som danner grunnlaget for bruken av situasjonsanalysens resultater. Denne samfunnsvitenskaplig metoden viser hvilken analyseprosess vi bør følge . Det vil si hvilken logiske prosess som analysen bør følge. Det den ikke forteller er hvordan selve dataanalysen må gjennomføres for at den skal være vitenskapelig. Den analytiske vitenskaplige metode En mer detaljert modell for hvordan du bør gå frem for å utforme problemstillingen, samle inn dataene og gjennomføre dataanalysen som leder frem til resultatene er “den analytiske vitenskaplige metode". En modell som kan fremstilles slik: Hvordan disse to modellene kan kombineres i en felles modell som er egnet for å gjennomføre en situasjonsanalyse av virksomheten som helhet eller deler av den tar vi for oss i artikkel om "Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen".

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.